JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En europeisk lovfestet minstelønn?

Fagbevegelsen i Norden sier fortsatt kontant nei til lovfestet minstelønn, og på arbeidsgiversiden gis det foreløpig bare sporadisk støtte til slike løsninger. Hva er så grunnen til at idéen om lovfestet minstelønn er så fremmed i nordisk sammenheng?



20.04.2012
10:14
16.12.2013 18:56

I løpet av 2000-tallet har temaet lovbasert minstelønnsregulering fått fornyet aktualitet i Europa. En massiv forflytning av arbeidskraft fra øst til vest har satt eksisterende nasjonale reguleringsregimer under press, og konsekvensene av finanskrisa har slått brutalt inn i store deler av de europeiske arbeidsmarkedene. Utviklingen har reist store og grunnleggende spørsmål om hvordan arbeidstakere kan sikres en anstendig lønn, og om det er nødvendig å søke etter nye løsninger. I Norge har dette kommet til uttrykk ved at loven om allmenngjøring av tariffavtaler har blitt tatt i bruk, men så langt er kun deler av arbeidslivet dekket av allmenngjorte avtaler. Det finnes ingen nasjonal minstelønn i Norge.

Minstelønnsregulering i Norden og Europa foretas gjennom tariffavtaler og/eller lovgivning, på nasjonalt nivå. Det kan skilles mellom tre hovedformer for minstelønn: Lovfestet minstelønn, minstelønn gjennom allmenngjøring av tariffavtaler og tariffavtalt minstelønn. Hele 21 av 27 EU-land har lovfestet minstelønn, mens dette så langt har vært et fremmed virkemiddel i nordisk sammenheng. Per i dag har ingen av de nordiske landene slike ordninger. Det vanligste i EU/EØS er imidlertid å ha både lovfestet minstelønn og ordninger for allmenngjøring av tariffavtaler. Bare Danmark, Sverige og Italia har ingen av delene.

Hovedformålet med de lovfestede minstelønnsordningene som eksisterer i Europa i dag har vært å skape sosial trygghet for arbeidstakere gjennom å sikre et minste akseptabelt inntektsnivå. I de fleste land fastsettes minstelønnssatsen ved lovgivning, oftest etter konsultasjon med arbeidslivets parter. Det er store variasjoner i nivået på de nasjonale minstelønnssatsene, både i faktiske og relative beløp. I 2010 lå satsene på fra 29 prosent (Tsjekkia) til 48 prosent (Frankrike) av gjennomsnittslønnen.

En mulig felles europeisk minstelønnsordning har blitt diskutert ved flere anledninger både i Europaparlamentet og i Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) - selv om EU i utgangspunktet ikke har myndighet til å vedta direktiver eller andre tiltak når det gjelder lønnsforhold. Det foreligger ingen helt konkrete forslag, men det nevnes ofte at EU bør sette en forpliktende norm for medlemsstatene. Dette kan for eksempel være at alle må etablere nasjonale minstelønnsordninger som sikrer lønnstakere minst 50 prosent av den nasjonale gjennomsnittslønnen. I følge et dansk parlamentsmedlem virker det som om flertallet i parlamentet mener at en europeisk minstelønnsordning er et godt tiltak, og det å være mot lovfestet minstelønn blir regnet som særdeles anti-progressivt. Parlamentet kan ikke selv ta initiativ til ny lovgivning, men har gitt tydelige signaler om at de ønsker at Kommisjonen skal gjøre dette. Etter hva vi forstår, er det lite sannsynlig at det vil skje, fordi Kommisjonens vurdering er at de ikke har kompetanse på dette området. Europeisk minstelønn har også vært tema på de siste EFS-kongressene. På kongressen i Aten i 2011 fryktet flere av de nordiske fagorganisasjonene at det ville bli fattet resolusjoner i favør av en europeisk minstelønnsregulering. Flere talere tok til orde for å opprette en europeisk minstelønn, men dette kom aldri opp som et forslag, og manifestet fra kongressen omtaler ikke minstelønn.

Gitt at de fleste europeiske land allerede har ordninger for lovfestet minstelønn, kan man undre seg over hvorfor dette har blitt et så viktig spørsmål i deler av europeisk fagbevegelse. Særlig fordi flertallet av de sju landene som ikke har det, ikke ønsker en europeisk ordning for lovfestet minstelønn. Et viktig unntak er Tyskland. I motsetning til de fleste av nabolandene har landet så langt ikke lovfestet minstelønn, og heller ikke en velfungerende allmenngjøringsordning. Dette kombinert med en synkende avtaledekning og økning i andelen lavtlønte arbeidstakere, har bidratt til at kravet om lovfestet minstelønn har blitt en fanesak for tysk fagbevegelse. I landene som allerede har en lovfestet minstelønn, kan fagbevegelsen ha ulike grunner for å gå inn for en europeisk ordning. Antagelig veksler motivene mellom et ønske om at det man regner som velfungerende systemer i egne land skal komme flere til gode – til at man ønsker å bruke det europeiske nivået som brekkstang for å styrke eksisterende nasjonale ordninger.

Fagbevegelsen i Norden sier fortsatt kontant nei til lovfestet minstelønn, og på arbeidsgiversiden gis det foreløpig bare sporadisk støtte til slike løsninger. Hva er så grunnen til at idéen om lovfestet minstelønn er så fremmed i nordisk sammenheng? For det første representerer lovfestet minstelønn en sterk innblanding i partenes frihet til å avtale lønn og regulere lønnsveksten. For det andre har tariffavtalene en smittevirkning ut over det organiserte arbeidslivet. Med lovfestet minstelønn får tariffavtalene en sterk konkurrent, og det kan bli akseptabelt å forholde seg til minstelønnsnivået i stedet for til tariffavtalenes minstelønnssatser. Med høy arbeidsinnvandring – og rikelig tilgang på arbeidstakere som aksepterer lav lønn – vil det kunne utvikle seg to arbeidsmarkeder, ett som er tariffavtaledekket og ett som forholder seg til lovfestet minstelønn. For det tredje; De nordiske partene er sterke og velorganiserte, men de kan svekkes dersom kontrollen over lønnsdannelsen reduseres. Når partene ikke lenger «eier» dette spørsmålet, kan motivasjonen for organisering bli lavere både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det bør imidlertid legges til at det også i nordisk sammenheng kan pekes på mulige positive sider ved å etablere et nasjonalt minstelønnsgulv. En lovfestet minstelønn vil kunne gi beskyttelse til sårbare grupper i svakt organiserte områder, og hvor regulering gjennom tariffavtaler eller allmenngjøring er lite aktuelt.

Vårt inntrykk er at det nordiske perspektivet blir hørt i Europa, men ikke nødvendigvis forstått. Noen mener nok at de nordiske fagorganisasjonene ikke har tatt inn over seg hvor omfattende lavlønnsproblemet er i en del europeiske land – og i verste fall oppfattes de nordiske organisasjonene som lite solidariske og for innadvendte. Sannsynligvis er det få aktører som har bedre forutsetninger enn nettopp arbeidstakerorganisasjonene til å vurdere mulige virkninger av å endre spillereglene i arbeidsmarkedet. Det innebærer at fagbevegelsens strategier kan være velfunderte og riktige i de ulike nasjonale kontekstene – selv om vurderingene av spørsmålet om europeiske reguleringer for minstelønn er så motstridende. For den europeiske fagbevegelsen er dette en krevende situasjon, fordi det blir vanskelig å samles om en felles europeisk strategi i minstelønnsspørsmålet. Det ligger dermed en stor utfordring i å håndtere denne typen saker og debatter – hvor man er enige om nesten alt – bortsett fra konklusjonen.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 7/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.04.2012
10:14
16.12.2013 18:56



Mest lest

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

STØTTE: SV-leder Audun Lysbakken (til høyre) tok seg tid til å dra på Youngstorget for å snakke med streikende vektere torsdag. Her er han i prat med hovedtillitsvalgt i Securitas, Robert Ball (til venstre), og forbundssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Terje Mikkelsen.

Jan-Erik Østlie

Midt i streiken har to store vaktselskaper permittert sine hovedtillitsvalgte: – Rystende

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Hovedtillitsvalgt Robert Ball i Securitas er 60 prosent permittert.

Brian Cliff Olguin

Securitas permitterer klubbleder Robert midt under vekterstreiken


Flere saker