JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En europeisk lovfestet minstelønn?

Fagbevegelsen i Norden sier fortsatt kontant nei til lovfestet minstelønn, og på arbeidsgiversiden gis det foreløpig bare sporadisk støtte til slike løsninger. Hva er så grunnen til at idéen om lovfestet minstelønn er så fremmed i nordisk sammenheng?



20.04.2012
10:14
16.12.2013 18:56

I løpet av 2000-tallet har temaet lovbasert minstelønnsregulering fått fornyet aktualitet i Europa. En massiv forflytning av arbeidskraft fra øst til vest har satt eksisterende nasjonale reguleringsregimer under press, og konsekvensene av finanskrisa har slått brutalt inn i store deler av de europeiske arbeidsmarkedene. Utviklingen har reist store og grunnleggende spørsmål om hvordan arbeidstakere kan sikres en anstendig lønn, og om det er nødvendig å søke etter nye løsninger. I Norge har dette kommet til uttrykk ved at loven om allmenngjøring av tariffavtaler har blitt tatt i bruk, men så langt er kun deler av arbeidslivet dekket av allmenngjorte avtaler. Det finnes ingen nasjonal minstelønn i Norge.

Minstelønnsregulering i Norden og Europa foretas gjennom tariffavtaler og/eller lovgivning, på nasjonalt nivå. Det kan skilles mellom tre hovedformer for minstelønn: Lovfestet minstelønn, minstelønn gjennom allmenngjøring av tariffavtaler og tariffavtalt minstelønn. Hele 21 av 27 EU-land har lovfestet minstelønn, mens dette så langt har vært et fremmed virkemiddel i nordisk sammenheng. Per i dag har ingen av de nordiske landene slike ordninger. Det vanligste i EU/EØS er imidlertid å ha både lovfestet minstelønn og ordninger for allmenngjøring av tariffavtaler. Bare Danmark, Sverige og Italia har ingen av delene.

Hovedformålet med de lovfestede minstelønnsordningene som eksisterer i Europa i dag har vært å skape sosial trygghet for arbeidstakere gjennom å sikre et minste akseptabelt inntektsnivå. I de fleste land fastsettes minstelønnssatsen ved lovgivning, oftest etter konsultasjon med arbeidslivets parter. Det er store variasjoner i nivået på de nasjonale minstelønnssatsene, både i faktiske og relative beløp. I 2010 lå satsene på fra 29 prosent (Tsjekkia) til 48 prosent (Frankrike) av gjennomsnittslønnen.

En mulig felles europeisk minstelønnsordning har blitt diskutert ved flere anledninger både i Europaparlamentet og i Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) - selv om EU i utgangspunktet ikke har myndighet til å vedta direktiver eller andre tiltak når det gjelder lønnsforhold. Det foreligger ingen helt konkrete forslag, men det nevnes ofte at EU bør sette en forpliktende norm for medlemsstatene. Dette kan for eksempel være at alle må etablere nasjonale minstelønnsordninger som sikrer lønnstakere minst 50 prosent av den nasjonale gjennomsnittslønnen. I følge et dansk parlamentsmedlem virker det som om flertallet i parlamentet mener at en europeisk minstelønnsordning er et godt tiltak, og det å være mot lovfestet minstelønn blir regnet som særdeles anti-progressivt. Parlamentet kan ikke selv ta initiativ til ny lovgivning, men har gitt tydelige signaler om at de ønsker at Kommisjonen skal gjøre dette. Etter hva vi forstår, er det lite sannsynlig at det vil skje, fordi Kommisjonens vurdering er at de ikke har kompetanse på dette området. Europeisk minstelønn har også vært tema på de siste EFS-kongressene. På kongressen i Aten i 2011 fryktet flere av de nordiske fagorganisasjonene at det ville bli fattet resolusjoner i favør av en europeisk minstelønnsregulering. Flere talere tok til orde for å opprette en europeisk minstelønn, men dette kom aldri opp som et forslag, og manifestet fra kongressen omtaler ikke minstelønn.

Gitt at de fleste europeiske land allerede har ordninger for lovfestet minstelønn, kan man undre seg over hvorfor dette har blitt et så viktig spørsmål i deler av europeisk fagbevegelse. Særlig fordi flertallet av de sju landene som ikke har det, ikke ønsker en europeisk ordning for lovfestet minstelønn. Et viktig unntak er Tyskland. I motsetning til de fleste av nabolandene har landet så langt ikke lovfestet minstelønn, og heller ikke en velfungerende allmenngjøringsordning. Dette kombinert med en synkende avtaledekning og økning i andelen lavtlønte arbeidstakere, har bidratt til at kravet om lovfestet minstelønn har blitt en fanesak for tysk fagbevegelse. I landene som allerede har en lovfestet minstelønn, kan fagbevegelsen ha ulike grunner for å gå inn for en europeisk ordning. Antagelig veksler motivene mellom et ønske om at det man regner som velfungerende systemer i egne land skal komme flere til gode – til at man ønsker å bruke det europeiske nivået som brekkstang for å styrke eksisterende nasjonale ordninger.

Fagbevegelsen i Norden sier fortsatt kontant nei til lovfestet minstelønn, og på arbeidsgiversiden gis det foreløpig bare sporadisk støtte til slike løsninger. Hva er så grunnen til at idéen om lovfestet minstelønn er så fremmed i nordisk sammenheng? For det første representerer lovfestet minstelønn en sterk innblanding i partenes frihet til å avtale lønn og regulere lønnsveksten. For det andre har tariffavtalene en smittevirkning ut over det organiserte arbeidslivet. Med lovfestet minstelønn får tariffavtalene en sterk konkurrent, og det kan bli akseptabelt å forholde seg til minstelønnsnivået i stedet for til tariffavtalenes minstelønnssatser. Med høy arbeidsinnvandring – og rikelig tilgang på arbeidstakere som aksepterer lav lønn – vil det kunne utvikle seg to arbeidsmarkeder, ett som er tariffavtaledekket og ett som forholder seg til lovfestet minstelønn. For det tredje; De nordiske partene er sterke og velorganiserte, men de kan svekkes dersom kontrollen over lønnsdannelsen reduseres. Når partene ikke lenger «eier» dette spørsmålet, kan motivasjonen for organisering bli lavere både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det bør imidlertid legges til at det også i nordisk sammenheng kan pekes på mulige positive sider ved å etablere et nasjonalt minstelønnsgulv. En lovfestet minstelønn vil kunne gi beskyttelse til sårbare grupper i svakt organiserte områder, og hvor regulering gjennom tariffavtaler eller allmenngjøring er lite aktuelt.

Vårt inntrykk er at det nordiske perspektivet blir hørt i Europa, men ikke nødvendigvis forstått. Noen mener nok at de nordiske fagorganisasjonene ikke har tatt inn over seg hvor omfattende lavlønnsproblemet er i en del europeiske land – og i verste fall oppfattes de nordiske organisasjonene som lite solidariske og for innadvendte. Sannsynligvis er det få aktører som har bedre forutsetninger enn nettopp arbeidstakerorganisasjonene til å vurdere mulige virkninger av å endre spillereglene i arbeidsmarkedet. Det innebærer at fagbevegelsens strategier kan være velfunderte og riktige i de ulike nasjonale kontekstene – selv om vurderingene av spørsmålet om europeiske reguleringer for minstelønn er så motstridende. For den europeiske fagbevegelsen er dette en krevende situasjon, fordi det blir vanskelig å samles om en felles europeisk strategi i minstelønnsspørsmålet. Det ligger dermed en stor utfordring i å håndtere denne typen saker og debatter – hvor man er enige om nesten alt – bortsett fra konklusjonen.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 7/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.04.2012
10:14
16.12.2013 18:56



Mest lest

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Flere tusen kan miste AAP-støtten neste uke. Se hvem som rammes

 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

Brian Cliff Olguin

LO sier opp avtale med Elkjøp verdt 30 millioner: – De må endre holdning og bonusordning

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Mannen kom seg ikke til Tromsø på grunn av dårlig vær. «Kågtind II» dro på fiske utem ham. Nå må rederiet Nergård Havfiske betale fiskeren for turen.

Geir Vinnes/MarineTraffic.com

Fisker ble forlatt på kaia og mista 230.000 i lønn da flyet hans ble kansellert

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

KOMMENTERER SAKEN: Nav-direktør Hans Christian Holte beklager Navs språkbruk overfor syke Geir: – Slike formuleringer er noe av det som forteller meg at denne saken kunne vært håndtert annerledes.

Jan Richard Kjelstrup / ASD. Innfelt: Skjermdump av frifagbevegelse.no

Hva gikk galt da Geir ble mistrodd? Nå vil Nav-sjefen finne svar

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

BEVISST MISFORSTÅTT?: Abid Raja mener man her med vitende og vilje ønsker å misforstå ham. Den avtroppende likestillingsministeren mener det er leit at noen ønsker et debattklima hvor de som deltar må være pinlig nøyaktige i alle ordvalg i alle settinger.

Jan-Erik Østlie. Innfelt: privat

Rajas ordvalg skaper kraftige reaksjoner: – Helt hårreisende

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

pressefoto jysk

Jysk-ansatte føler seg presset til å skaffe kundevurderinger. Se hva ledelsen svarer

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

MER PRIVATISERING: EUs jernbanepakke fire innebærer blant annet obligatorisk bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter om persontransport med jernbane.

Tormod Ytrehus

I dag blir EUs jernbanepakke 4 en del av norsk lov: – Regjeringen gir blaffen i at de nettopp har tapt

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

Merete Jansen

Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

Kroppen og arbeidslivet:

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

Sissel M. Rasmussen

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafals historie ryster politikere. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Martin Guttormsen Slørdal

Nuo šiol naujienas apie darbuotojų gyvenimą Norvegijoje galite skaityti ir lietuviškai

Debatt

Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.

Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins, for deretter å påstå at EUs fjerde jernbanepakke kan «løse» dem for oss, skriver Grethe Thorsen.

Leif Martin Kirknes

«Elvestuens grenseløse avsporingsforsøk»

Mannen var ansatt som boresjef på riggen Scarabeo 8 da han mistet beinet etter en motorsykkelulykke.

Mannen var ansatt som boresjef på riggen Scarabeo 8 da han mistet beinet etter en motorsykkelulykke.

Arkivfoto: Saipem

Etter at oljearbeideren fikk benprotese, startet konflikten. Nå får han 3,2 millioner i erstatning

Kroppen og arbeidslivet:

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

Sissel M. Rasmussen

Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Anne Myklebust Odland

Stine ble psykisk syk etter vold på jobben. Nå har hun vunnet en viktig seier i Trygderetten

Kommentar

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Tormod Ytrehus

«Ingen skal måtte tåle å frykte for livet mens de gjør jobben sin»

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

Eivind Senneset

75 renholdere jagde anbudsspøkelset på dør for tredje gang: – Det var helt magisk

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

Håvard Sæbø

Hva betyr det at ansatte SKAL tjene mer enn minstelønn? Nå skal saken avgjøres i retten


Flere saker