JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En europeisk lovfestet minstelønn?

Fagbevegelsen i Norden sier fortsatt kontant nei til lovfestet minstelønn, og på arbeidsgiversiden gis det foreløpig bare sporadisk støtte til slike løsninger. Hva er så grunnen til at idéen om lovfestet minstelønn er så fremmed i nordisk sammenheng?



20.04.2012
10:14
16.12.2013 18:56

I løpet av 2000-tallet har temaet lovbasert minstelønnsregulering fått fornyet aktualitet i Europa. En massiv forflytning av arbeidskraft fra øst til vest har satt eksisterende nasjonale reguleringsregimer under press, og konsekvensene av finanskrisa har slått brutalt inn i store deler av de europeiske arbeidsmarkedene. Utviklingen har reist store og grunnleggende spørsmål om hvordan arbeidstakere kan sikres en anstendig lønn, og om det er nødvendig å søke etter nye løsninger. I Norge har dette kommet til uttrykk ved at loven om allmenngjøring av tariffavtaler har blitt tatt i bruk, men så langt er kun deler av arbeidslivet dekket av allmenngjorte avtaler. Det finnes ingen nasjonal minstelønn i Norge.

Minstelønnsregulering i Norden og Europa foretas gjennom tariffavtaler og/eller lovgivning, på nasjonalt nivå. Det kan skilles mellom tre hovedformer for minstelønn: Lovfestet minstelønn, minstelønn gjennom allmenngjøring av tariffavtaler og tariffavtalt minstelønn. Hele 21 av 27 EU-land har lovfestet minstelønn, mens dette så langt har vært et fremmed virkemiddel i nordisk sammenheng. Per i dag har ingen av de nordiske landene slike ordninger. Det vanligste i EU/EØS er imidlertid å ha både lovfestet minstelønn og ordninger for allmenngjøring av tariffavtaler. Bare Danmark, Sverige og Italia har ingen av delene.

Hovedformålet med de lovfestede minstelønnsordningene som eksisterer i Europa i dag har vært å skape sosial trygghet for arbeidstakere gjennom å sikre et minste akseptabelt inntektsnivå. I de fleste land fastsettes minstelønnssatsen ved lovgivning, oftest etter konsultasjon med arbeidslivets parter. Det er store variasjoner i nivået på de nasjonale minstelønnssatsene, både i faktiske og relative beløp. I 2010 lå satsene på fra 29 prosent (Tsjekkia) til 48 prosent (Frankrike) av gjennomsnittslønnen.

En mulig felles europeisk minstelønnsordning har blitt diskutert ved flere anledninger både i Europaparlamentet og i Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) - selv om EU i utgangspunktet ikke har myndighet til å vedta direktiver eller andre tiltak når det gjelder lønnsforhold. Det foreligger ingen helt konkrete forslag, men det nevnes ofte at EU bør sette en forpliktende norm for medlemsstatene. Dette kan for eksempel være at alle må etablere nasjonale minstelønnsordninger som sikrer lønnstakere minst 50 prosent av den nasjonale gjennomsnittslønnen. I følge et dansk parlamentsmedlem virker det som om flertallet i parlamentet mener at en europeisk minstelønnsordning er et godt tiltak, og det å være mot lovfestet minstelønn blir regnet som særdeles anti-progressivt. Parlamentet kan ikke selv ta initiativ til ny lovgivning, men har gitt tydelige signaler om at de ønsker at Kommisjonen skal gjøre dette. Etter hva vi forstår, er det lite sannsynlig at det vil skje, fordi Kommisjonens vurdering er at de ikke har kompetanse på dette området. Europeisk minstelønn har også vært tema på de siste EFS-kongressene. På kongressen i Aten i 2011 fryktet flere av de nordiske fagorganisasjonene at det ville bli fattet resolusjoner i favør av en europeisk minstelønnsregulering. Flere talere tok til orde for å opprette en europeisk minstelønn, men dette kom aldri opp som et forslag, og manifestet fra kongressen omtaler ikke minstelønn.

Gitt at de fleste europeiske land allerede har ordninger for lovfestet minstelønn, kan man undre seg over hvorfor dette har blitt et så viktig spørsmål i deler av europeisk fagbevegelse. Særlig fordi flertallet av de sju landene som ikke har det, ikke ønsker en europeisk ordning for lovfestet minstelønn. Et viktig unntak er Tyskland. I motsetning til de fleste av nabolandene har landet så langt ikke lovfestet minstelønn, og heller ikke en velfungerende allmenngjøringsordning. Dette kombinert med en synkende avtaledekning og økning i andelen lavtlønte arbeidstakere, har bidratt til at kravet om lovfestet minstelønn har blitt en fanesak for tysk fagbevegelse. I landene som allerede har en lovfestet minstelønn, kan fagbevegelsen ha ulike grunner for å gå inn for en europeisk ordning. Antagelig veksler motivene mellom et ønske om at det man regner som velfungerende systemer i egne land skal komme flere til gode – til at man ønsker å bruke det europeiske nivået som brekkstang for å styrke eksisterende nasjonale ordninger.

Fagbevegelsen i Norden sier fortsatt kontant nei til lovfestet minstelønn, og på arbeidsgiversiden gis det foreløpig bare sporadisk støtte til slike løsninger. Hva er så grunnen til at idéen om lovfestet minstelønn er så fremmed i nordisk sammenheng? For det første representerer lovfestet minstelønn en sterk innblanding i partenes frihet til å avtale lønn og regulere lønnsveksten. For det andre har tariffavtalene en smittevirkning ut over det organiserte arbeidslivet. Med lovfestet minstelønn får tariffavtalene en sterk konkurrent, og det kan bli akseptabelt å forholde seg til minstelønnsnivået i stedet for til tariffavtalenes minstelønnssatser. Med høy arbeidsinnvandring – og rikelig tilgang på arbeidstakere som aksepterer lav lønn – vil det kunne utvikle seg to arbeidsmarkeder, ett som er tariffavtaledekket og ett som forholder seg til lovfestet minstelønn. For det tredje; De nordiske partene er sterke og velorganiserte, men de kan svekkes dersom kontrollen over lønnsdannelsen reduseres. Når partene ikke lenger «eier» dette spørsmålet, kan motivasjonen for organisering bli lavere både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det bør imidlertid legges til at det også i nordisk sammenheng kan pekes på mulige positive sider ved å etablere et nasjonalt minstelønnsgulv. En lovfestet minstelønn vil kunne gi beskyttelse til sårbare grupper i svakt organiserte områder, og hvor regulering gjennom tariffavtaler eller allmenngjøring er lite aktuelt.

Vårt inntrykk er at det nordiske perspektivet blir hørt i Europa, men ikke nødvendigvis forstått. Noen mener nok at de nordiske fagorganisasjonene ikke har tatt inn over seg hvor omfattende lavlønnsproblemet er i en del europeiske land – og i verste fall oppfattes de nordiske organisasjonene som lite solidariske og for innadvendte. Sannsynligvis er det få aktører som har bedre forutsetninger enn nettopp arbeidstakerorganisasjonene til å vurdere mulige virkninger av å endre spillereglene i arbeidsmarkedet. Det innebærer at fagbevegelsens strategier kan være velfunderte og riktige i de ulike nasjonale kontekstene – selv om vurderingene av spørsmålet om europeiske reguleringer for minstelønn er så motstridende. For den europeiske fagbevegelsen er dette en krevende situasjon, fordi det blir vanskelig å samles om en felles europeisk strategi i minstelønnsspørsmålet. Det ligger dermed en stor utfordring i å håndtere denne typen saker og debatter – hvor man er enige om nesten alt – bortsett fra konklusjonen.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 7/2012)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.04.2012
10:14
16.12.2013 18:56



Mest lest

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

URETT: Erik Schjøtt-Waaler (43) sa opp en fast jobb i staten for å bli fosterfar. Nå undres han over de svake rettighetene fosterforeldre har.

Eirik Dahl Viggen

Erik sa opp jobben og ble fosterfar på heltid. Så sa barnevernet opp kontrakten

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

TAPER: Sjømannen Anna Ruud er permittert fra Color Line. Hun taper penger hvis hun jobber under permisjonen.

Asle Rowe

Anna risikerer å tape 14.730 kroner i måneden hvis hun jobber

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Adecco tilbyr tømrere 50-timers uke, men trakk annonsen etter at FriFagbevegelse kontaktet dem.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Adecco søker etter tømrere til 50 timers uke: Ulovlig og oppsiktsvekkende, sier LO-jurist

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

LØNNSØKNING: Oljearbeidere lander på heliporten på Sola etter å ha vært på jobb offshore. Nå får de lønnsøkning.

Arkivfoto: Jan Inge Haga

Dette er den nye lønna til oljearbeiderne

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Med hjelp fra Nav får Pelle Haagensen arbeidserfaring, tarifflønn og referanse til å søke om lærlingplass og jobb senere.

Yngvil Mortensen

Pelle (18) fikk ikke lærlingplass. Så kom det en gladmelding fra Nav

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

Katharina Dale Håkonsen

Nær 900 ansatte i forvaltningen av høyere utdanning skal omstilles før juli: – Det kom som en bombe

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Mange flere kan få tidligpensjon, men hvem skal betale? Her er forslaget til endringene i AFP

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

Arbark

AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

BEKYMRET: Daniel Walter er Handel og Kontors hovedtillitsvalgt i Obos. Han har aldri opplevd et så stort engasjement rundt en generalforsamling. Forslaget om å legge ned Obos skremmer ham og kollegene.

Brian Cliff Olguin

Obos-tillitsvalgt frykter for arbeidsplassene til 2.600 kolleger

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

SKREMMENDE UTVIKLING: Her på E18 gjennom Vestfold kjører lastebilsjåfør Håvard Gohli hver eneste uke. De siste ti årene har antallet utenlandske vogntog og semitrailere eksplodert.

Roy Ervin Solstad

Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Forskerne Bitten Nordrik (t.v.) og Tereza Østbø Kuldova advarer arbeidstakere mot å delta i faktaundersøkelser i arbeidsgiveres regi.

Benjamin Ward/OsloMet / Privat

To forskere advarer mot en voksende trend i arbeidslivet

En kvinne i 50-årene er avskjediget fra avdelingen ved Skjervum helse- og omsorgssenter fordi hun har brutt smittevernregler.

En kvinne i 50-årene er avskjediget fra avdelingen ved Skjervum helse- og omsorgssenter fordi hun har brutt smittevernregler.

Helge Rønning Birkelund

Fagforbundet vil ikke ta saken til medlem som fikk sparken for brudd på smittevernregler

Leif Martin Kirknes

Ropstad sier nei til Høyres nye skattekutt

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Siv Jensen omkranset av journalister. Nå blir det stillere, for på helgens Frp-landsmøte takker hun av som Frp-leder.

Leif Martin Kirknes

Siv Jensen i avskjedsintervju: Dette angrer hun på

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Efta-domstolen svarte onsdag på Høyesteretts spørsmål om Nav-saken.

Hanna Skotheim

Nav-skandalen: Nordmenn i utlandet kan ha blitt nektet trygd helt tilbake til 1994

Håvard Sæbø

Halvparten av innleien hos Statsbygg var ulovlig

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

TREKKES I TVIL: Jannike Arnesen kom seg om bord i båten «MS Torbjørn» og overlevde Utøya. Det er ikke lenge siden hun ble kalt en «massiv sperreballong for de virkelige ofrene» på den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene.

Martin Guttormsen Slørdal

Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV).

Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG) og Audun Lysbakken (SV).

Stortinget

Rødt og MDG kan få LO-støtte

SEKRETARIATET: Rashid Nawaz sørger for at det blir servert kaffe til folket under møtene i sekretariatssalen i Folkets Hus.

SEKRETARIATET: Rashid Nawaz sørger for at det blir servert kaffe til folket under møtene i sekretariatssalen i Folkets Hus.

Sissel M. Rasmussen

Rashid startet som renholder i 1999. Nå er han «bydelsordfører» for 33.000 innbyggere

LO Stat-leder Egil André Aas på vei inn døren til Riksmekleren for å få hjelp til å finne en løsning i lønnsoppgjøret for ansatte i staten.

LO Stat-leder Egil André Aas på vei inn døren til Riksmekleren for å få hjelp til å finne en løsning i lønnsoppgjøret for ansatte i staten.

Merete Jansen

LO Stat-lederen optimist foran meklingen for statsansatte


Flere saker