Om å være i samme båt
Er det en fordel eller en ulempe at norske arbeidsgivere og arbeidstakere synes å være så enige i arbeidsmiljøpolitikken?
jan.erik@lomedia.no
På lørdag markerte vi verdens arbeidsmiljødag. Dette gjorde vi for å minne hverandre på at det er viktig å forebygge arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom.
Her på berget er det stor enighet om at Norge er verdensledende i HMS-arbeid, altså helse-, miljø og sikkerhet.
De fleste av oss som har jobbet med dette feltet en stund, vært på diverse seminarer, kurs og konferanser får igjen og igjen høre at grunnen til den norske suksessen er trepartssamarbeidet – at regjeringen, arbeidstakerne og arbeidsgiverne ikke bare snakker sammen, men at de også snakker godt sammen. So far, so good.
Vi, altså arbeidstakerne og arbeidsgiverne, er «i samme båt» sier mange, noe som betyr at vi jobber for samme mål. Målet er et godt arbeidsmiljø, noe som gjør arbeidstakerne gladere og friskere – og også arbeidsgiverne gladere. For friske medarbeidere, øker fortjenesten. Det hele framstilles som en vinn-vinn-situasjon.
Samtidig veit vi at arbeidsmiljøet oppleves svært ulikt, både her og der, avhengig av om du er arbeidstaker eller arbeidsgiver. For noen av oss sier dette seg sjøl, og vi er langt unna Nobels fredspris for denne oppdagelsen. Større grad av frihet, større muligheter til å bestemme over egen arbeidssituasjon, er bare ett av stikkordene her.
15. april var det 100 år siden Titanic sank. Også her var alle i samme båt. Eller var de ikke? Etter en nærmere gjennomgang av hvem fra passasjerlista som overlevde, kan vi konstatere at det var en viss forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker – her også.
Karl Marx var svært opptatt av at det går et fundamentalt skille mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – ja, hele marxismen bygger på dette skillet. De to samfunnsklassene har rett og slett ulike interesser. Marx utviklet likevel ikke noen eksplisitt teori om arbeidsmiljøet utover at han aldri var i tvil om hvilken samfunnsklasse som først fikk gå i livbåtene og redde seg og sitt når skipet eller arbeidsplassen var i ferd med å synke.
Det gjøres mye bra HMS-arbeid på norske arbeidsplasser. Arbeidsmiljøloven er et rammeverk som dersom den blir fulgt og noenlunde likt forstått av arbeidstakere og arbeidsgivere, gir muligheter for et arbeidsliv som i et globalt perspektiv holder høyt nivå. Det har arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene (fagbevegelsen) og myndighetene all ære av.
Jeg blir imidlertid litt urolig når jeg ikke bare hører NHO-direktører argumentere med at HMS-arbeid er lønnsomt, men også folk fra fagbevegelsen. Denne retorikken skal være en måte «å selge inn» HMS-arbeidet i et språk som arbeidsgiverne forstår – innforstått at det er bare penger som betyr noe for dem. Hadde jeg talt arbeidsgivernes sak, ville jeg blitt fornærmet på deres vegne av denne retorikken.
En retorikk hvor arbeidstakerne beveger seg inn på arbeidsgivernes banehalvdel, den samme retorikken som ofte ligger bak vi-er-i-samme-båt-tenkningen, burde være helt unødvendig for alle med et humanistisk grunnsyn.
Jeg kjenner ingen arbeidstakere som drar noen fordeler av påstanden om at HMS-arbeid er lønnsomt. Samtidig er ikke påstanden helt usann.
Men hvorfor i all verden skal alt underlegges økonomiske midler og mål? Å drive skadeforebyggende arbeid sånn at færrest mulig arbeidstakere i Cape Town, i Kirkenes, i Los Angeles eller i Sydney dør – det handler ikke dypest sett om å spare penger. Det handler om menneskeverd.
Å få lov å jobbe i et godt arbeidsmiljø må gjelde for alle. Og det er ikke et økonomisk spørsmål, det er et verdispørsmål og et spørsmål om et menneskesyn.
Dette burde være noe å tenke over for alle arbeidstakere dagen før første mai.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm
450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig større SV-motstand i Senterpartiet
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.
Martin Guttormsen Slørdal