JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Åpent brev til Cosatu

Cosatus første generalsekretær Jay Naidoo har skrevet et åpent brev til Cosatu i anledning av kongressen. Naidoo tegner et dystert bilde av utviklingen i Sør-Afrika



14.09.2012
15:20
16.12.2013 20:09

«Statlig vold føder motvold. Hvis det ikke er håp om vett på regjeringens side, vil uenigheten mellom regjeringen og mitt folk bli løst med vold», sa Nelson Mandel. Hans ord har fortsatt gyldighet i dag.

Til mine kolleger i Cosatu

Jeg vet at jeg ikke har noen autoritet til å fortelle dere hva dere skal gjøre. Men som en av organisasjonens grunnleggere, ber min samvittighet meg om å gi noen refleksjoner om situasjonen i landet vårt og nasjonen.

Marikana-massakeren er et dødelig kroppsslag mot vår demokratiske sosiale struktur, og hjertet mitt er fyllt av sorg. Vekten av skuffelsen gjør at jeg mister motet når jeg tenker tilbake på min politiske oppvåkning da jeg som tenåring hørte Steve Bikos kraftfulle politiske fortellinger.

«Vi har bare våre lenker å miste.» Han presenterte en djerv, modig og umulig visjon om et fritt Sør-Afrika. Vi ble inspirert som en generasjon som sto opp og ville blir regnet med, uavhengig av kostnaden.

Så hvor er dagens modige ledere?

Studentopprøret i Soweto i 1976 var vår tids Tahir plass. Vi ble knust, men vi kom tilbake. Vi fortsatte å bygge på grunnlaget som Nelson Mandelas og hans generasjons offer hadde gitt. Samvittighetsfullt fostret vi en massebevegelse. På 80-tallet blomstret massekampen ledet av Cosatu og UDF som ledet oss inn i slagene mot den brutale apartheidstaten. I løpet av 18 år skapte vi frigjøringsbevegelsen, ANC, flertallspartiet i parlamentet og innsatte Nelson Mandela som Sør-Afrikas første demokratisk valgte president.

Nå 18 år seinere, minnes vi en ny massakre under oppsynet av den formodentlig demokratiske regjeringen som vi valgte. Jeg, som mange sørafrikanere er knust.

Jeg kan ikke nekte for at skriften har vært synlig på veggen en stund. Hvorfor har vi ignorert faktaene som stirrer i mot oss?

Jeg var en del av det lederskapet som ledet Cosatu inn i en allianse med ANC og SACP. Det hadde et klart formål. Vi lagde en avtale for en grunnleggende omforming for å lamme apartheidens hjerte – systemet med billig arbeidskraft og dens medfølgende sykdommer, arbeidsløshet, fattigdom, vold mot kvinner og ulikhet.

Men de samme sykdommene består, og vi trenger desperat en ærlig, uten forbehold, klinisk analyse av forholdene våre. En slik analyse bør være omtrent slik: Ulikhetene har økt. Færre har vanlige ansettelsesforhold. En enslig forsørger har opp til åtte munner å mette. Arbeidet til migrantarbeiderne har befestet seg som leiearbeid og tilfeldig arbeidskraft. Derfor fortsetter arbeidernes familier å marginaliseres.

Utdanningssystemet svikter totalt overfor de fattigste i townshipene. Halvparten av våre barn, i hovedsak er dette «the working poor», de som er fattige selv om de har arbeid har selv etter 12 år på skolen, ingen kvalifikasjoner å snakke om. De får ikke jobb og mange av dem kan ikke forvente å få arbeid så lenge de lever.

Skolene våre har blitt ly for sex-rovdyr: Perverse lærere og mannlige elever raner våre jentebarn for deres uskyld. Den økende majoritet av hjemløse unge kan ikke se noen som representerer deres interesser.

Dette er hva jeg har samlet gjennom samtaler jeg har hatt med unge mennesker over hele Sør-Afrika. Alt de ser er arrogansen til en «blålys-brigade» som tror de har en gudgitt rett til å styre. De ser en «Breitling-brigade» som vokser seg fete ved å plyndre den offentlige kassa, stjele anbud og lisenser, forsyner seg av offentlige budsjetter som skal gå til lærebøker, toaletter og bibliotek.

Dette er ikke det programmet for omstilling som våre ledere – forbilder som Elijah Barayi og Emma Mashini – ofret så mye. Dette er ikke den framtida som Neil Aggett ofret livet for da han ble myrdet av apartheidpolitiet. Dette er ikke den framtida som Phineas Sibiya, en fremragende tillitsvalgte, døde for i en brennende bil i hendene til Inkatha-mobben i Howick.

Nå er det tid for en fryktløs debatt. Makt må bli konfrontert med sannheten. Marakana-massakeren viser alle kjennemerker fra vår apartheidfortid. Vold uansett hvem den kommer fra er utilgivelig. Men dødelig maktbruk fra en demokratisk stat er en kardinalsynd. Den er rettet mot demokratiets hjerte.

Cosatu-kongressen er viktig av mange grunner, men først og fremst fordi den vil trekke en linje i sanda mellom rettferdighet og urettferdighet. Men den trenger ledere med mot som holder opp speilet. Og den trenger å stille det kritiske spørsmålet: har lederne mistet kontakten med medlemmene og de fattigste i vårt land.

Jeg husker vårt første besøk til Sovjetunionen i 1990. Vi ønsket å forstå hvordan en mektig stat som påsto å representere arbeiderklassen, kunne bli et offer for grov korrupsjon som representerer den gamle kapitalismens verste utskeielse.

Det var åpenbart for oss. Det var ingen demokratisk deltagelse. Den nasjonaliserte økonomien og den statlige virksomheten fødde rett og slett den grådige eliten. De tidligere symbolene for sosialistisk solidaritet og sosial rettferdighet var et skinn, annektert av en grisk klasse av partiapparatsjiker. Arbeiderbevegelsen var kastrert. Den hadde blitt redusert til et transportbånd for den politiske og plyndrende partieliten. De var de «gule forbundene».

Jeg innså da at hadde jeg vært en militant fagforeningsaktivist i Sovjetunionen, ville jeg dødd en ynkelig død i en sibirsk arbeidsleir. Det var ingen virkelige fagforeninger i Sovjetunionen. Det var bare lydige løytnanter som utførte ordrene de fikk fra deres politiske mestre og kunne glede seg over å kunne briske seg over å få små økonomiske bidrag. Det er en glatt sklie, og en vi ikke har råd til å sende Sør-Afrika ned.

Så i dag, la oss spørre oss selv om utbryterfagforeningene bare er et sted for opportunister. Sier vi i dag at erfarne fagforeningsaktivister er så svake, bøyelige og intellektuelt underlegne at de vil risikere å miste jobben og sitt liv – for hva?

Jeg kan ikke tro det. Selvfølgelig er det en «Breitling brigade» som vil bruke arbeiderne og de fattige som kanonføde, hvis de hadde muligheten. Men faktum er at det er en dyp og voksende mistillit til lederne i vårt land, og den voksende underklassen føler de ikke har noen stemme gjennom de legitime formelle strukturene. Vold blir det eneste levedyktige språket.

Så ja, det må være tillit. Jeg husker for mer enn 30 år siden da jeg som naiv studentaktivist ble med i arbeiderbevegelsen som frivillig. Jeg brukte en dag på å dele ut løpesedler. Sannheten er at jeg brukte en dag på å forsøke å dele ut løpesedler. Jeg sto uten for fabrikkporten hele dagen, ingen tok i mot løpeseddelen inntil en gammel SACTU-aktivist tok meg til side og sa: «Sonny boy. Du ser veldig engasjert ut. Men ingen skjønner retorikken din. Arbeidere kan ikke spise løfter og politiske slagord. Og hvis de snakker med deg her, vil de bli fotografert og så bli stengt ute. Så bli med hjem og jeg vil arrangere et møte hvor du kan møte noen av lederne.»

Jeg forsto da at å skape en visjon sammen og eierskapet til denne, ligger i å vinne tillit hos arbeiderne, spesielt de fattige. Deres tillit må vinnes hver dag. Jeg finner trøst i at Cosatu har gjort en arbeidskraftundersøkelse om hvilke forventninger medlemmene har til sine fagforeningsledere, men det er et slående funn at mange av grasrotmedlemmene er fremmedgjort i forhold til ledelsen. Dette burde være kjerna i debatten på den kommende kongressen. Denne innsikten må bli besvart.

Cosatu har en stolt historie. Dere sto støtt da vår regjering, i sin vanvittige fornektelse, dømte så mange til døden, mennesker som levde med HIV og AIDS, eller var stille om menneskerettighetsbruddene mot arbeidere i Zimbabwe og Swaziland. Dere mobiliserte overveldende organisasjoner som Treatment Action Campaign for å gjøre regjeringen ansvarlig.

Men hvor har det blitt av den sosiale aktivismen i landet vårt? Har den også druknet under sumpen av den byråkratiske utviklings næringen foredler? Dere kan ikke unnslippe ansvaret lenger – samfunnet vårt fragmenteres og staten slutter mer og mer å fungere.

Vår grunnloven krever en effektiv regjering som er åpen, lar seg kontrollere og er til å stole på. Vår grunnlov har lagt de stolte tradisjonen med sosial rettferdighet, menneskelig verdighet og solidaritet til grunn for vårt demokrati. Offentlige institusjoner er til for å tjene innbyggernes interesser og ikke til de smale, ofte korrupte interessene til en grådig elite.

Det var dette vi kjempet for. Vi må stoppe å være subjekter og bli aktiv innbyggere. Det er vår plikt nå å reise oss og bringe landet vårt tilbake på stien med gjenoppbygging og utvikling. Vi lovte et bedre liv i 1994, og vi trenger å levere det.

Som vår grunnlegger, Nelson Mandela, sa: «Fattigdom, som apartheid, er ikke noen ulykke. Som slaveri, er det menneskeskapt og kan fjernes ved menneskers handlinger.»

Nøkkelen nå er for disse menneskene er å gjøre de nødvendige tiltakene.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på The Daily Mavericks nettsider.

Oversatt fra engelsk av Torgny Hasås

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.09.2012
15:20
16.12.2013 20:09



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon


Flere saker