JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Åpent brev til Cosatu

Cosatus første generalsekretær Jay Naidoo har skrevet et åpent brev til Cosatu i anledning av kongressen. Naidoo tegner et dystert bilde av utviklingen i Sør-Afrika


14.09.2012
15:20
16.12.2013 20:09

«Statlig vold føder motvold. Hvis det ikke er håp om vett på regjeringens side, vil uenigheten mellom regjeringen og mitt folk bli løst med vold», sa Nelson Mandel. Hans ord har fortsatt gyldighet i dag.

Til mine kolleger i Cosatu

Jeg vet at jeg ikke har noen autoritet til å fortelle dere hva dere skal gjøre. Men som en av organisasjonens grunnleggere, ber min samvittighet meg om å gi noen refleksjoner om situasjonen i landet vårt og nasjonen.

Marikana-massakeren er et dødelig kroppsslag mot vår demokratiske sosiale struktur, og hjertet mitt er fyllt av sorg. Vekten av skuffelsen gjør at jeg mister motet når jeg tenker tilbake på min politiske oppvåkning da jeg som tenåring hørte Steve Bikos kraftfulle politiske fortellinger.

«Vi har bare våre lenker å miste.» Han presenterte en djerv, modig og umulig visjon om et fritt Sør-Afrika. Vi ble inspirert som en generasjon som sto opp og ville blir regnet med, uavhengig av kostnaden.

Så hvor er dagens modige ledere?

Studentopprøret i Soweto i 1976 var vår tids Tahir plass. Vi ble knust, men vi kom tilbake. Vi fortsatte å bygge på grunnlaget som Nelson Mandelas og hans generasjons offer hadde gitt. Samvittighetsfullt fostret vi en massebevegelse. På 80-tallet blomstret massekampen ledet av Cosatu og UDF som ledet oss inn i slagene mot den brutale apartheidstaten. I løpet av 18 år skapte vi frigjøringsbevegelsen, ANC, flertallspartiet i parlamentet og innsatte Nelson Mandela som Sør-Afrikas første demokratisk valgte president.

Nå 18 år seinere, minnes vi en ny massakre under oppsynet av den formodentlig demokratiske regjeringen som vi valgte. Jeg, som mange sørafrikanere er knust.

Jeg kan ikke nekte for at skriften har vært synlig på veggen en stund. Hvorfor har vi ignorert faktaene som stirrer i mot oss?

Jeg var en del av det lederskapet som ledet Cosatu inn i en allianse med ANC og SACP. Det hadde et klart formål. Vi lagde en avtale for en grunnleggende omforming for å lamme apartheidens hjerte – systemet med billig arbeidskraft og dens medfølgende sykdommer, arbeidsløshet, fattigdom, vold mot kvinner og ulikhet.

Men de samme sykdommene består, og vi trenger desperat en ærlig, uten forbehold, klinisk analyse av forholdene våre. En slik analyse bør være omtrent slik: Ulikhetene har økt. Færre har vanlige ansettelsesforhold. En enslig forsørger har opp til åtte munner å mette. Arbeidet til migrantarbeiderne har befestet seg som leiearbeid og tilfeldig arbeidskraft. Derfor fortsetter arbeidernes familier å marginaliseres.

Utdanningssystemet svikter totalt overfor de fattigste i townshipene. Halvparten av våre barn, i hovedsak er dette «the working poor», de som er fattige selv om de har arbeid har selv etter 12 år på skolen, ingen kvalifikasjoner å snakke om. De får ikke jobb og mange av dem kan ikke forvente å få arbeid så lenge de lever.

Skolene våre har blitt ly for sex-rovdyr: Perverse lærere og mannlige elever raner våre jentebarn for deres uskyld. Den økende majoritet av hjemløse unge kan ikke se noen som representerer deres interesser.

Dette er hva jeg har samlet gjennom samtaler jeg har hatt med unge mennesker over hele Sør-Afrika. Alt de ser er arrogansen til en «blålys-brigade» som tror de har en gudgitt rett til å styre. De ser en «Breitling-brigade» som vokser seg fete ved å plyndre den offentlige kassa, stjele anbud og lisenser, forsyner seg av offentlige budsjetter som skal gå til lærebøker, toaletter og bibliotek.

Dette er ikke det programmet for omstilling som våre ledere – forbilder som Elijah Barayi og Emma Mashini – ofret så mye. Dette er ikke den framtida som Neil Aggett ofret livet for da han ble myrdet av apartheidpolitiet. Dette er ikke den framtida som Phineas Sibiya, en fremragende tillitsvalgte, døde for i en brennende bil i hendene til Inkatha-mobben i Howick.

Nå er det tid for en fryktløs debatt. Makt må bli konfrontert med sannheten. Marakana-massakeren viser alle kjennemerker fra vår apartheidfortid. Vold uansett hvem den kommer fra er utilgivelig. Men dødelig maktbruk fra en demokratisk stat er en kardinalsynd. Den er rettet mot demokratiets hjerte.

Cosatu-kongressen er viktig av mange grunner, men først og fremst fordi den vil trekke en linje i sanda mellom rettferdighet og urettferdighet. Men den trenger ledere med mot som holder opp speilet. Og den trenger å stille det kritiske spørsmålet: har lederne mistet kontakten med medlemmene og de fattigste i vårt land.

Jeg husker vårt første besøk til Sovjetunionen i 1990. Vi ønsket å forstå hvordan en mektig stat som påsto å representere arbeiderklassen, kunne bli et offer for grov korrupsjon som representerer den gamle kapitalismens verste utskeielse.

Det var åpenbart for oss. Det var ingen demokratisk deltagelse. Den nasjonaliserte økonomien og den statlige virksomheten fødde rett og slett den grådige eliten. De tidligere symbolene for sosialistisk solidaritet og sosial rettferdighet var et skinn, annektert av en grisk klasse av partiapparatsjiker. Arbeiderbevegelsen var kastrert. Den hadde blitt redusert til et transportbånd for den politiske og plyndrende partieliten. De var de «gule forbundene».

Jeg innså da at hadde jeg vært en militant fagforeningsaktivist i Sovjetunionen, ville jeg dødd en ynkelig død i en sibirsk arbeidsleir. Det var ingen virkelige fagforeninger i Sovjetunionen. Det var bare lydige løytnanter som utførte ordrene de fikk fra deres politiske mestre og kunne glede seg over å kunne briske seg over å få små økonomiske bidrag. Det er en glatt sklie, og en vi ikke har råd til å sende Sør-Afrika ned.

Så i dag, la oss spørre oss selv om utbryterfagforeningene bare er et sted for opportunister. Sier vi i dag at erfarne fagforeningsaktivister er så svake, bøyelige og intellektuelt underlegne at de vil risikere å miste jobben og sitt liv – for hva?

Jeg kan ikke tro det. Selvfølgelig er det en «Breitling brigade» som vil bruke arbeiderne og de fattige som kanonføde, hvis de hadde muligheten. Men faktum er at det er en dyp og voksende mistillit til lederne i vårt land, og den voksende underklassen føler de ikke har noen stemme gjennom de legitime formelle strukturene. Vold blir det eneste levedyktige språket.

Så ja, det må være tillit. Jeg husker for mer enn 30 år siden da jeg som naiv studentaktivist ble med i arbeiderbevegelsen som frivillig. Jeg brukte en dag på å dele ut løpesedler. Sannheten er at jeg brukte en dag på å forsøke å dele ut løpesedler. Jeg sto uten for fabrikkporten hele dagen, ingen tok i mot løpeseddelen inntil en gammel SACTU-aktivist tok meg til side og sa: «Sonny boy. Du ser veldig engasjert ut. Men ingen skjønner retorikken din. Arbeidere kan ikke spise løfter og politiske slagord. Og hvis de snakker med deg her, vil de bli fotografert og så bli stengt ute. Så bli med hjem og jeg vil arrangere et møte hvor du kan møte noen av lederne.»

Jeg forsto da at å skape en visjon sammen og eierskapet til denne, ligger i å vinne tillit hos arbeiderne, spesielt de fattige. Deres tillit må vinnes hver dag. Jeg finner trøst i at Cosatu har gjort en arbeidskraftundersøkelse om hvilke forventninger medlemmene har til sine fagforeningsledere, men det er et slående funn at mange av grasrotmedlemmene er fremmedgjort i forhold til ledelsen. Dette burde være kjerna i debatten på den kommende kongressen. Denne innsikten må bli besvart.

Cosatu har en stolt historie. Dere sto støtt da vår regjering, i sin vanvittige fornektelse, dømte så mange til døden, mennesker som levde med HIV og AIDS, eller var stille om menneskerettighetsbruddene mot arbeidere i Zimbabwe og Swaziland. Dere mobiliserte overveldende organisasjoner som Treatment Action Campaign for å gjøre regjeringen ansvarlig.

Men hvor har det blitt av den sosiale aktivismen i landet vårt? Har den også druknet under sumpen av den byråkratiske utviklings næringen foredler? Dere kan ikke unnslippe ansvaret lenger – samfunnet vårt fragmenteres og staten slutter mer og mer å fungere.

Vår grunnloven krever en effektiv regjering som er åpen, lar seg kontrollere og er til å stole på. Vår grunnlov har lagt de stolte tradisjonen med sosial rettferdighet, menneskelig verdighet og solidaritet til grunn for vårt demokrati. Offentlige institusjoner er til for å tjene innbyggernes interesser og ikke til de smale, ofte korrupte interessene til en grådig elite.

Det var dette vi kjempet for. Vi må stoppe å være subjekter og bli aktiv innbyggere. Det er vår plikt nå å reise oss og bringe landet vårt tilbake på stien med gjenoppbygging og utvikling. Vi lovte et bedre liv i 1994, og vi trenger å levere det.

Som vår grunnlegger, Nelson Mandela, sa: «Fattigdom, som apartheid, er ikke noen ulykke. Som slaveri, er det menneskeskapt og kan fjernes ved menneskers handlinger.»

Nøkkelen nå er for disse menneskene er å gjøre de nødvendige tiltakene.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på The Daily Mavericks nettsider.

Oversatt fra engelsk av Torgny Hasås

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.09.2012
15:20
16.12.2013 20:09



Mest lest

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Paul S. Amundsen

Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Colourbox

Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

Alf Ragnar Olsen

Staten har sagt at pengene er brukt opp – nå har de tre dager på seg til å unngå streik i staten

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

Tri Nguyen Dinh

Alenemoren ble sagt opp og sto uten inntekt. Nå kan hun få fast jobb og 300.000 i erstatning

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Lønnsoppgjøret: Disse får ikke stemme i uravstemning

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

Imagebroker/Martin Siepmann

Full ordkrig: Wizz Air-sjefen kaller fagbevegelsen barnslig

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Ole Palmstrøm

Innleide Øyvind krever samme bonuser som fast ansatte i bedriften

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet av vekterne er stort

Håvard Sæbø

Bussjåførene vant folkets støtte: – På 13 år har vi mistet 40.000 i årslønn. Det ser vi på som et tyveri

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

Ole Palmstrøm

Kritikerne mente oppsplittingen av Vegvesenet ville gi økte utgifter. Statsbudsjettet viser at de fikk rett

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

PASSE FORNØYD: Vigdis Rekdahl og Mats Jetlund var en del av forhandlingsdelegasjonen. LO Finans HK-leder Rekdahl sier hun er fornøyd med resultatet.

Erlend Angelo

Bankansatte får ny lønn: Her er resultatet

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet


Flere saker