JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vår beundring for korrupsjon

Vanlige arbeidere betaler rundt 30 prosent i skatt. Flernasjonale selskaper kan velge bort skatt.



31.01.2013
10:40
16.12.2013 21:38

Korrupsjon og kapitalflukt er en av de mest alvorlige truslene mot samfunnet i dag. Og den mest usynlige.

«Formue og makt blir ofte betraktet med en respekt som ellers bare tilfaller visdom og tapperhet», skriver professor Kalle Moene i en kronikk i DN den 5. januar, og viser til Adam Smiths bok Moral Sentiments fra 1759. I løpet av de påfølgende 250 årene er ulikhetene blitt større. De 10 prosent rikeste i verden mottar nå 60 prosent av verdens realdisponible inntekt. Skillet går ikke nødvendigvis mellom rike og fattige land, men også mellom innbyggerne i et land. Moene skriver at vi bør spørre hvorfor de rike har blitt så rike og hvem som ranet de fattige.

Det er ikke enkelt. Problemet er at de rike så lett kan skjule at de blir rike og hvordan de fikk det til.

Hvem ranet de fattige?

Konferansen Financial Secrecy, society and vested interests som NHH og Publish What You Pay Norge (PWYP) arrangerte i november 2012 belyste hvordan den finansielle globaliseringen har gått mye raskere enn myndighetenes evne til å forstå hva som skjer, hvilke skader det har for lands lover, økonomi og samfunn, hvem som er tilretteleggere og ulike interesser.

To tredeler av verdens fattigste bor i verdens mest ressursrike land. I over femti år har flernasjonale selskaper i olje-, gass- og gruveindustri fått tilgang til å utvinne ikke-fornybare og begrensede naturresurser. Det har de gjort så å si uten innsyn fra omverdenen, og uten å etterlate seg verdiskapning av betydning i vertslandene.

For Afrika tilsvarte eksport av olje cirka ni ganger verdien av internasjonal bistand i 2008. Profitt ender ofte opp et annet sted, blant annet på grunn av korrupte myndigheter. De som utfordrer myndigheter eller rettssystem, risikerer trakassering, uthengning i media, ruinerende søksmål eller endog livet. Generasjoner av borgere er frarøvet sin største økonomiske mulighet til en bærekraftig utvikling. Summen av bistand vil aldri bli like stor.

«Korrupsjon dreper flere mennesker enn folkemord», sa den britiske advokaten Tim Daniel, som sørget for at Nigeria fikk tilbake 17 av de mellom 18 og 28 milliardene som den tidligere diktatoren i Nigeria, Sani Abacha, hadde stjålet i løpet av fem år ved makten.

Hvordan har de rike blitt så rike?

De siste tiårene har det utviklet seg en omfattende global fiksjonsindustri. Forretningsideen er enkel: Hemmelighold og tilsløring i bytte mot registreringsgebyrer og stråmannsvirksomhet. Samlet holdes nå en tredel av global BNP i skatteparadiser. Skadevirkningene er dramatiske for utviklingsland, men også skadelige for rike land. Finanskrisa har medført at hardt tilkjempede sosiale rettigheter står på spill, slik som for eksempel arbeidstakeres rettigheter og arbeidsplasser

PWYP Norge viste at ti av verdens mektigste selskaper i olje- og gruvesektoren bruker minst 6 038 datterselskaper – over en tredel var plassert i skatteparadiser. Kapital som burde tilfalle utviklingsland eller hjemland, blir flyttet på innad i et selskap og overført til skatteparadiser med lite eller ikke noe innsyn. Verdiene som skapes sirkulerer eller reinvesteres da ikke lenger der hvor verdiene ble skapt. Skatteparadisene er det største hvitvaskingsmaskineriet i verden.

Flernasjonale virksomheter kan redusere sin skattebelastning ved å internprise overskudd ut av landet der de tar ut naturressurser og akkumulere overskudd i et skatteparadis hvor det ikke foregår noe som helst. Kostnader og gjeld kan legges i datterselskaper i det landet der de får avskrivninger og fradrag. Gjennom bruk av derivater kan et selskap lett flytte tyve prosent av overskuddet før skatt, ut av landet. For hver dollar som investeres i utviklingsland, så tappes minst ti dollar.

Skatteparadiser, korrupsjon og kapitalflukt henger sammen. Finansdepartementet har sagt at de vil gjøre noe med korrupsjon. Men det er umulig å gjøre noe med korrupsjon uten å gjøre noe med anonymitet, hemmelighold og skallselskaper. I et skallselskap foregår ingen substansiell virksomhet annet enn at det fungerer som en «juridisk person». Når skallselskaper gjemmes i skatteparadiser, blir det mange lag med hemmelighold.

Internasjonale skandaler har avslørt at tilretteleggerne er profesjonelle aktører, advokater og revisorer med dyp kjennskap til internasjonale skattejuss, revisjonsregler og grenseoppgangene i nasjonale lover. Noen av verdens mest respekterte revisjonsselskap har operert med egne skatterådgivningsavdelinger som har solgt «skatteunndragelsespakker» i «industriell skala», for å møte egne økonomiske resultatmål. Skadelige og kompliserte finansielle produkter for skatteunngåelse anbefales på grunn av skattemyndighetenes «mangel på forståelse».

Internasjonal skatteplanlegging er lovlig, sier de flernasjonale selskapene. Men de kan ikke forklare hvorfor de må skjule seg bak skatteparadiser hvor det ikke foregår aktivitet eller verdiskapning.

Hvor er informasjonen?

Et enkeltland vil bare se en liten bit av det som foregår og ikke få nødvendig innsyn i informasjonen som skjules i skatteparadiser eller fra flernasjonale selskaper som opererer på tvers av landegrenser. Informasjonen finnes to steder: 1) innenfor selskapenes vegger og 2) hos tilretteleggere som advokater og revisorer med taushetsplikt

Roger Schjerva, statssekretær i Finansdepartementet, påpekte at norske advokatfirmaer ligner mer og mer på skatteparadiser fordi det er så vanskelig å få opplysninger fra dem.

Hva kan gjøres?

Åpenhet om betalinger per land kalles en «enkel land for land-rapportering» og er lov i USA. En liknende lov er på trappene i EU og Norge.

Opplysninger om skattebetalinger er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Opplysninger om skattebetalinger, isolert sett, blir meningsløst når man ikke kan relatere tallet til noe. For å vite om selskaper betaler det de skal i skatt, er det nødvendig å ha nøkkeltall om produksjon, inntekt, investeringer og kostnader – i tillegg til skatt. Dette kalles en «utvidet land for land rapportering» og er viktig fordi den største skattelekkasjen skjer før selskapet kommer i skatteposisjon.

Utvidet land for land rapportering er nær kostnadsfritt å innføre fordi selskapene har disse ikke-sensitive tallene lett tilgjengelig i sine reviderte regnskaper. Utvidet land for land rapportering vil vise hvor kapitalen faktisk er (og hvor mye et land taper).

Bare beundring?

Et skattegrunnlag skal bygge gode samfunn for mange ulike mennesker både i sør og i nord. Skattefrihet for flernasjonale selskaper betyr ufrihet for dem som skal betale samfunnskostnadene. Vi må ikke akseptere et system hvor selskapene med størst bruk av hemmelighold, som i størst grad flytter overskudd skattefritt til skatteparadiser, og som i minst grad respekterer arbeidernes rettigheter, vinner fram på bekostning av norske selskaper. PWYP Norge mener Finansdepartementet bør innføre utvidet land for land-rapportering: Krev åpenhet fra selskapene eller be dem forsvinne. Støtt de «gode» selskapene og skap åpne markeder. For Norge står den norske velferdsmodellen, den norske arbeidsmodellen og norsk industri på spill.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 1/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.01.2013
10:40
16.12.2013 21:38



Mest lest

Hanna Skotheim

Kaisa om å være fattig i Norge: – Vi må se på lønningene til folk

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Tre år er den vanlige maksperioden for arbeidsavklaringspenger den Høyre-ledede regjeringa innførte i 2018. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Flere tusen kan miste AAP-støtten neste uke. Se hvem som rammes

 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

Brian Cliff Olguin

LO sier opp avtale med Elkjøp verdt 30 millioner: – De må endre holdning og bonusordning

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

pressefoto jysk

Jysk-ansatte føler seg presset til å skaffe kundevurderinger. Se hva ledelsen svarer

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafals historie ryster politikere. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

SÅRBARHET: – Vi møter mennesker i en sårbar livssituasjon og gjør så godt vi kan innenfor regelverket som politikerne har bestemt, sier Elisabeth Steen.

Merete Jansen

Nav-drapet rystet tillitsvalgte Elisabeth: Her er hennes melding til engstelige ansatte

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Martin Guttormsen Slørdal

Nuo šiol naujienas apie darbuotojų gyvenimą Norvegijoje galite skaityti ir lietuviškai

Kommentar

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Det tar seg ikke pent ut når Erna Solberg toer sine hender i Ropstad-saken»

Kroppen og arbeidslivet:

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

Sissel M. Rasmussen

Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

Kroppen og arbeidslivet:

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

TILBUDENE BORTE: Etter 2014 har de aller fleste programmene for innsatte blitt kuttet. Ole Martin Aanensen mener det er dårlig økonomisk prioritering. Innsatte trenger hjelp til endring.

Sissel M. Rasmussen

Ole Martin kan aldri ta fri på vakt i fengselet: – Det er den konstante årvåkenheten som sliter mest

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Stine Blegeberg ble utsatt for fem alvorlige episoder da hun jobbet på barnevernsinstitusjon. Nå har Trygderetten godkjent at disse har gitt henne Posttraumatisk stresslidelse

Anne Myklebust Odland

Stine ble psykisk syk etter vold på jobben. Nå har hun vunnet en viktig seier i Trygderetten

Debatt

Leif Martin Kirknes

«Ola Elvestuen konstruerer problemer som ikke fins», skriver Norsk Lokomotivmannsforbund

Kommentar

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Tormod Ytrehus

«Ingen skal måtte tåle å frykte for livet mens de gjør jobben sin»

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

Håvard Sæbø

Hva betyr det at ansatte SKAL tjene mer enn minstelønn? Nå skal saken avgjøres i retten

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

Eivind Senneset

75 renholdere jagde anbudsspøkelset på dør for tredje gang: – Det var helt magisk

Kjersti Barsok er forbundsleder for Norsk Tjenestemannslag (NTL), som nå ber medlemmene om forslag til nytt navn.

Kjersti Barsok er forbundsleder for Norsk Tjenestemannslag (NTL), som nå ber medlemmene om forslag til nytt navn.

Ole Palmstrøm

Norsk Tjenestemannslag (NTL) vil endre navn – tar medlemmene med på råd

GIR GJERNE REGJERINGSRÅD: – Den nye regjeringa har en alvorlig stor jobb å gjøre, men om de trenger tips og råd på veien, er det bare å ta kontakt, sier lastebilsjåfør Asgeir Ripe.

GIR GJERNE REGJERINGSRÅD: – Den nye regjeringa har en alvorlig stor jobb å gjøre, men om de trenger tips og råd på veien, er det bare å ta kontakt, sier lastebilsjåfør Asgeir Ripe.

Sissel M. Rasmussen

Tillitsvalgte i transport har store forventninger og enda større krav til en ny regjering

Katrine Nordbø

Her er helseplagene vi får av jobben


Flere saker