JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vår beundring for korrupsjon

Vanlige arbeidere betaler rundt 30 prosent i skatt. Flernasjonale selskaper kan velge bort skatt.



31.01.2013
10:40
16.12.2013 21:38

Korrupsjon og kapitalflukt er en av de mest alvorlige truslene mot samfunnet i dag. Og den mest usynlige.

«Formue og makt blir ofte betraktet med en respekt som ellers bare tilfaller visdom og tapperhet», skriver professor Kalle Moene i en kronikk i DN den 5. januar, og viser til Adam Smiths bok Moral Sentiments fra 1759. I løpet av de påfølgende 250 årene er ulikhetene blitt større. De 10 prosent rikeste i verden mottar nå 60 prosent av verdens realdisponible inntekt. Skillet går ikke nødvendigvis mellom rike og fattige land, men også mellom innbyggerne i et land. Moene skriver at vi bør spørre hvorfor de rike har blitt så rike og hvem som ranet de fattige.

Det er ikke enkelt. Problemet er at de rike så lett kan skjule at de blir rike og hvordan de fikk det til.

Hvem ranet de fattige?

Konferansen Financial Secrecy, society and vested interests som NHH og Publish What You Pay Norge (PWYP) arrangerte i november 2012 belyste hvordan den finansielle globaliseringen har gått mye raskere enn myndighetenes evne til å forstå hva som skjer, hvilke skader det har for lands lover, økonomi og samfunn, hvem som er tilretteleggere og ulike interesser.

To tredeler av verdens fattigste bor i verdens mest ressursrike land. I over femti år har flernasjonale selskaper i olje-, gass- og gruveindustri fått tilgang til å utvinne ikke-fornybare og begrensede naturresurser. Det har de gjort så å si uten innsyn fra omverdenen, og uten å etterlate seg verdiskapning av betydning i vertslandene.

For Afrika tilsvarte eksport av olje cirka ni ganger verdien av internasjonal bistand i 2008. Profitt ender ofte opp et annet sted, blant annet på grunn av korrupte myndigheter. De som utfordrer myndigheter eller rettssystem, risikerer trakassering, uthengning i media, ruinerende søksmål eller endog livet. Generasjoner av borgere er frarøvet sin største økonomiske mulighet til en bærekraftig utvikling. Summen av bistand vil aldri bli like stor.

«Korrupsjon dreper flere mennesker enn folkemord», sa den britiske advokaten Tim Daniel, som sørget for at Nigeria fikk tilbake 17 av de mellom 18 og 28 milliardene som den tidligere diktatoren i Nigeria, Sani Abacha, hadde stjålet i løpet av fem år ved makten.

Hvordan har de rike blitt så rike?

De siste tiårene har det utviklet seg en omfattende global fiksjonsindustri. Forretningsideen er enkel: Hemmelighold og tilsløring i bytte mot registreringsgebyrer og stråmannsvirksomhet. Samlet holdes nå en tredel av global BNP i skatteparadiser. Skadevirkningene er dramatiske for utviklingsland, men også skadelige for rike land. Finanskrisa har medført at hardt tilkjempede sosiale rettigheter står på spill, slik som for eksempel arbeidstakeres rettigheter og arbeidsplasser

PWYP Norge viste at ti av verdens mektigste selskaper i olje- og gruvesektoren bruker minst 6 038 datterselskaper – over en tredel var plassert i skatteparadiser. Kapital som burde tilfalle utviklingsland eller hjemland, blir flyttet på innad i et selskap og overført til skatteparadiser med lite eller ikke noe innsyn. Verdiene som skapes sirkulerer eller reinvesteres da ikke lenger der hvor verdiene ble skapt. Skatteparadisene er det største hvitvaskingsmaskineriet i verden.

Flernasjonale virksomheter kan redusere sin skattebelastning ved å internprise overskudd ut av landet der de tar ut naturressurser og akkumulere overskudd i et skatteparadis hvor det ikke foregår noe som helst. Kostnader og gjeld kan legges i datterselskaper i det landet der de får avskrivninger og fradrag. Gjennom bruk av derivater kan et selskap lett flytte tyve prosent av overskuddet før skatt, ut av landet. For hver dollar som investeres i utviklingsland, så tappes minst ti dollar.

Skatteparadiser, korrupsjon og kapitalflukt henger sammen. Finansdepartementet har sagt at de vil gjøre noe med korrupsjon. Men det er umulig å gjøre noe med korrupsjon uten å gjøre noe med anonymitet, hemmelighold og skallselskaper. I et skallselskap foregår ingen substansiell virksomhet annet enn at det fungerer som en «juridisk person». Når skallselskaper gjemmes i skatteparadiser, blir det mange lag med hemmelighold.

Internasjonale skandaler har avslørt at tilretteleggerne er profesjonelle aktører, advokater og revisorer med dyp kjennskap til internasjonale skattejuss, revisjonsregler og grenseoppgangene i nasjonale lover. Noen av verdens mest respekterte revisjonsselskap har operert med egne skatterådgivningsavdelinger som har solgt «skatteunndragelsespakker» i «industriell skala», for å møte egne økonomiske resultatmål. Skadelige og kompliserte finansielle produkter for skatteunngåelse anbefales på grunn av skattemyndighetenes «mangel på forståelse».

Internasjonal skatteplanlegging er lovlig, sier de flernasjonale selskapene. Men de kan ikke forklare hvorfor de må skjule seg bak skatteparadiser hvor det ikke foregår aktivitet eller verdiskapning.

Hvor er informasjonen?

Et enkeltland vil bare se en liten bit av det som foregår og ikke få nødvendig innsyn i informasjonen som skjules i skatteparadiser eller fra flernasjonale selskaper som opererer på tvers av landegrenser. Informasjonen finnes to steder: 1) innenfor selskapenes vegger og 2) hos tilretteleggere som advokater og revisorer med taushetsplikt

Roger Schjerva, statssekretær i Finansdepartementet, påpekte at norske advokatfirmaer ligner mer og mer på skatteparadiser fordi det er så vanskelig å få opplysninger fra dem.

Hva kan gjøres?

Åpenhet om betalinger per land kalles en «enkel land for land-rapportering» og er lov i USA. En liknende lov er på trappene i EU og Norge.

Opplysninger om skattebetalinger er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Opplysninger om skattebetalinger, isolert sett, blir meningsløst når man ikke kan relatere tallet til noe. For å vite om selskaper betaler det de skal i skatt, er det nødvendig å ha nøkkeltall om produksjon, inntekt, investeringer og kostnader – i tillegg til skatt. Dette kalles en «utvidet land for land rapportering» og er viktig fordi den største skattelekkasjen skjer før selskapet kommer i skatteposisjon.

Utvidet land for land rapportering er nær kostnadsfritt å innføre fordi selskapene har disse ikke-sensitive tallene lett tilgjengelig i sine reviderte regnskaper. Utvidet land for land rapportering vil vise hvor kapitalen faktisk er (og hvor mye et land taper).

Bare beundring?

Et skattegrunnlag skal bygge gode samfunn for mange ulike mennesker både i sør og i nord. Skattefrihet for flernasjonale selskaper betyr ufrihet for dem som skal betale samfunnskostnadene. Vi må ikke akseptere et system hvor selskapene med størst bruk av hemmelighold, som i størst grad flytter overskudd skattefritt til skatteparadiser, og som i minst grad respekterer arbeidernes rettigheter, vinner fram på bekostning av norske selskaper. PWYP Norge mener Finansdepartementet bør innføre utvidet land for land-rapportering: Krev åpenhet fra selskapene eller be dem forsvinne. Støtt de «gode» selskapene og skap åpne markeder. For Norge står den norske velferdsmodellen, den norske arbeidsmodellen og norsk industri på spill.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 1/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.01.2013
10:40
16.12.2013 21:38



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Elektrobransjen frykter A- og B-lag blant lærlinger

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

Håvard Sæbø

Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik


Flere saker