– Tar du med kona og flytter da? spurte jeg.

– Nei, jeg kommer til å ukependle. Det er visst ganske mange som gjør det, svarte han og la til:

– Nå har jeg skjønt hvorfor de kaller det Airbus. Det er jo som å ta bussen hjem, bare i luften.

Dette vet jeg ikke, men antageligvis, har denne bekjente en bil i garasjen som heter for eksempel Greenline, EcoDynamics eller Blue Motion. Stadig flere har det, en lavutslippsbil. Noen kjører på elektrisitet. Men skal vi lengre enn til Strømstad må vi fly.

Strekningen Oslo – Trondheim er den åttende mest flydde i hele Europa. Faktisk skal det hele 50 millioner gjennomsnitts EU-borgere for å fylle opp antall flygninger vi nordmenn kjøper hvert år. På tross av at luftfarten er en klimaversting, koster det oss ingenting å fly. For da kommer vi oss raskere hjem til våre klimanøytrale hus, økologiske middager og miljøvennlige biler.

Da jeg nylig fikk invitasjon til navnefest i Trondheim, bestilte jeg en kupe på nattoget. Etter å ha trykket på «betal» på NSB sin nettside dukket det stadig opp bilder av meg selv der jeg rusler gjennom Oslo Sentralstasjon med hatt, frakk og en diger skinnkoffert. Mens travle armani-dresser og hippe sveiser småløper til flytoget setter jeg meg i kupeen og trekker fram en cigarillo og en lommelerke med brandy. Kjør gjerne på med en 30-tallsvise spilt på grammofon og et filmuttrykk full av striper og rusk. Omtrent slik føles det ut å reise med tog i 2013.

Det er nesten så jeg ikke tør å fortelle venner at jeg reiser i sovekupe, i frykt for å bli sett på som en 31 år gammel dinosaur. Det er hipt å være miljøvennlig. Bare så lenge det ikke går utover vår egen tidsbruk eller komfort. I så fall melder jeg meg ut av det hippe selskap, og reiser herved langsomt.

Bjørn

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 4/2013)