Fellesforbundets avdelinger i Buskerud, vedStein-Roar Eriksen RingerikeJohn Erik Molin DrammenKai Johansen KongsbergRunar Landsverk KongsbergTerje Berghagen RingerikeHelge Breistein DrammenOle Martin Røisli Drammen

Landet vårt er rikt på ikke-fornybare ressurser som olje, gass og mineraler. Dessuten har vi store mengder fornybare ressurser som vannkraft og biologiske ressurser i havet og på land, deriblant skog.

Over tid er disse ressursene av den største betydning for den nasjonale verdiskapning og sysselsetting.

Derfor har våre rikspolitikere utviklet forvaltningsregimer med lover og en rekke andre politiske vedtak.

Historisk sett har sosialdemokratiet gått i spissen og utviklet strategiene for nasjonal kontroll, investeringer, styring og forvaltning av våre naturressurser samt industrialisering basert på disse, ved å sørge for lovgivning (For eksempel havrett) og opprettelse av statlige selskaper, eller selskaper med offentlig majoritetseierskap. (Eks: Statoil, Statkraft, Norsk Hydro)

Hvorfor forvaltes og utnyttes ikke skogressursene på linje med olje og gass?

Fordi man høster skogressursene miljøvennlig (fornybart) er skogsindustrien evighetsindustrien, tilnærmet i pakt med den økologiske balansen; en vinner i den voksende, grønne økonomien.

Med andre ord: Skogressursene gir grunnlag for ny, framtidsrettet miljøriktig industri i Norge.

Dette er et av de viktigste politiske spørsmål i nasjonal og global sammenheng.

Tar ikke samfunnsansvar

Det er for oss en gåte at rikspolitikerne ikke har utviklet et lovverk og forvaltningsregime for skogbruket og skogbasert industri, som gir dem verktøy og makt til å realisere samfunnets interesser og mål. Det er heller ikke lagt til rette med rammevilkår for denne næringen som gjør oss i stand til å konkurrere med våre naboland.

Våre folkevalgte har et særlig samfunnsansvar for at de fornybare skogressursene og industriproduksjon basert på disse, forvaltes riktig med kontinuitet i denne næringskjeden.

Vi stiller derfor følgende spørsmål til de politiske partiene:

Er det et nasjonalt, overordnet mål at skogbasert miljøindustri skal ivaretas og utvikles? Hvis ja, hvilket nasjonalt, konkret politisk program og handlingsplan for å bygge framtidas miljøindustri har partiene? Vil man sørge for å bidra til storstilte investeringer, som kreves for å få dette realisert?

Vil man vedta et lov og forvaltningsregime på linje med det som gjelder for olje og gassnæringen, slik at man får politiske verktøy til å utøve makt og styre i henhold til vedtatte mål?

Bedriftsnedlegginger

Den tradisjonelle treforedlingsindustrien legges ned:

Union i Skien, Union Geithus, Peterson, Hunsfos og Follum. Hellefoss/Vafoss er nylig slått konkurs. Det er høyst usikkert for Follafoss, og på Skogn blir en papirmaskin midlertidig nedstengt til sommeren.

Sødra Cell har varslet nedlegging av fabrikken på Tofte, allerede fra 1. mai.

300 ansatte kan bli arbeidsledige og lokalsamfunnet hardt rammet.

Det har kommet inn bud fra seriøse kjøpere som ønsker å drive bedriften videre. Det kan se ut som Sødra Cell ikke vil selge. Dersom de legger ned bedriften er det kynisme av verste slaget.

Men denne nedleggelse vil også true hele skognæringen! Uten treforedlingsindustri (som forbruker slipdelen av tømmerstokken) vil det radikalt svekke grunnlaget for lønnsomme sagbruk.

Vi stiller oss solidariske med de ansattes kamp for bedriften og forventer at regjeringen tar i bruk alle mulige virkemidler og legger press på Sødra Cell for å hindre nedleggelse.

Oppsummering

Utviklingen i bransjen viser at markedets og eiernes styringsrett alene ikke fører til ivaretakelse av samfunnets interesser og en verdiskapende industriell utvikling.

Med nedleggelsene forsvinner også det industrielle eierskapet. Bedriftseiere og skogbruksnæringen har et stort ansvar for bransjens tilstand. Deres manglende, eller feilaktige strategi for omstilling og utvikling, fra hver sin «tue», har (med få unntak) ført til krise.

Våre folkevalgte på Stortinget og i Regjering må utvikle og revidere lovgivning og iverksette konkrete tiltak som ivaretar forvaltningen og foredlingen av vårt «grønne gull».

Lovverket gir bedriftsstyrer stor makt og rett til å vedta nedlegginger, på tvers av de demokratisk valgte rikspolitikeres vedtak og mål. Slik kan vi ikke ha det i fortsettelsen. Myndighetene må skaffe seg styringsverktøy og utøve makt for å ivareta samfunnsinteressene, som minst må være like kraftfulle som i konkurrentlandene.

3-partssamarbeid for utvikling av ny skogbasert miljøindustri

Eksisterende rammebetingelser må forbedres og nye må iverksettes.

Det må foretas store statlige investeringer for å omstille og utvikle ny, framtidsretta og lønnsom industri basert på skogen som råstoff.

Prosjekter må realiseres gjennom offentlig/ privat partnerskap og 3-partssamarbeid.

Viken Skogs prosjekt med Treklyngen på Follum har startet et løp for utvikling av ny skogbasert industri, med omstillinger i hele verdikjeden. Myndighetene må støtte dette prosjektet både med videreutvikling av rammevilkår, virkemidler, statlig eierskap og konkret økonomisk støtte i stort omfang.

Skognæringen og industrieiere, i partnerskap med arbeidslivets organisasjoner og myndighetene, må sammen ta aktive, nye grep for omstillinger, utvikling og realisering av ny, lønnsom industri og verdiskapning i Norge.