Hermann Möhring, Magasinett.org

Under LOs representantskapsmøte i dag poengterte Ljunggren at likelønnspotten på tre milliarder kroner etter hennes syn har fått altfor stor oppmerksomhet.

Spørsmål som druknet i likelønnspotten

– Det er en teoretisk konstruert ordning som ikke hører hjemme i den norske modellen for lønnsfastsettelse. Det er skremmende at de viktige spørsmålene som ufrivillig deltid og foreldrepermisjon har druknet i likelønnspotten, understreket hun.

– Bort med uønsket deltid!

– Skal kvinnene få halvparten av lønnskaka, må vi også arbeide mer, la Ljunggren til og ramset opp det som må gjøres for å nå målet om likelønn:

– bort med uønsket deltid

– regjeringens tiltak for å redusere bruk av såkalte ringehjelp og midlertidige stillinger må følges opp

– utvidet foreldrepermisjon, og pappa må ta en større del av den

– det må gjøres mer for å forandre det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

– Det er ille å måtte erkjenne at sjøl om kvinnene tar mye mer utdanning, og gjør det minst like bra som mennene, er arbeidsmarkedet fortsatt veldig kjønnsdelt, poengterte Fellesforbundets førstesekretær.

Fellesforbundet for likelønn

Eli Ljunggren var veldig klar på at "mannsdominerte" Fellesforbundet er for likelønn. Blant mange menn finnes det nemlig godt over 20.000 lavlønnede kvinner i landets største industriforbund.

– Fellesforbundet er for likelønn. Vi er for likestilling. Vi er for at heltidsstillinger skal være en rettighet, og vi er for at utdanning skal lønne seg, sa hun fra talerstolen.

Med lavest lønn - og uten rettigheter

– Men vi må forholde oss til virkeligheten, vår "privat" virkelighet, tilføyde Ljunggren og begynte å tegne et bilde av denne virkeligheten:

– Den er fremdeles slik at det er vi som har de lavest lønnede kvinnene, og det er vi som har flest midlertidige kontrakter og ringehjelper uten rettigheter i det som er Fellesforbundets tredje største seksjonsområde, minnet førstesekretæren om og viste til mange andre, lavt lønnede kvinnergrupper: innen bekledning, skog og land, renhold og varehandelen.

– Det er altså vår leder, Arve Bakke, som skal gå i front for kvinnene som har de dårligste arbeidskontraktene og den laveste lønna. Han har slåss mye før, og det vil komme gødt med. For NHO Reiseliv (forhandlingsmotpart, red. anm.) har aldri gitt noe ved dørene, sa Ljunggren.

– Noen steg nærmere likelønn

– Noe av forskjellene kan vi gjøre noe med i inntektsoppgjørene. Derfor krever vi lavlønnstillegg og økte minstelønninger, og at de ulike garantiordningene opprettholdes og forbedres. Lavlønte må få ei lønn det går an å leve av, krevde hun.

Men samtidig gjorde Ljunggren oppmerksom på at Fellesforbundets krav ikke kan bli for store heller:

– For går vi for langt, så undergraver vi våre egne arbeidsplasser. Det er derfor klare grenser for hva vi kan kreve. Vi skal likevel kreve så mye at vi etter tariffoppgjøret kan si at vi kom noen steg nærmere likelønn, forsikret hun.