May Berg

may.berg@lomedia.no

Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet tråkket opp den stien for sju år siden.

Deltakerne på en stor tillitsvalgtkonferanse i Postkom nylig var ikke i tvil: Postkom er et forbund i solnedgang, ettersom Posten nedbemanner med omtrent tusen ansatte i året. Derfor må Postkom finne seg en alliansepartner.

Å spore opp kandidater til et nytt sammenslåingsprosjekt etter modell av Forbund1 og Forbundsalliansen er ikke aktuelt, det er de tillitsvalgte unisont enige om, et knapt halvår etter at det siste forbundsprosjektet havarerte.

Transportarbeiderforbundet er egentlig den mest logiske samarbeidspartneren for Postkom, mener de fleste. Men den veien synes stengt, etter to mislykkede forsøk på samarbeid.

Den veien som nå peker seg ut for Postkom, er å finne et allerede eksisterende, stort forbund å slutte seg til. Fagforbundet har vært nevnt som kandidat tidligere, sammen med Fellesforbundet, men på konferansen snakket ingen om Fagforbundet. De to forbundene som ble nevnt, var Norsk Arbeidsmandsforbund og Fellesforbundet.

Samarbeid uten sammenslutning ble også diskutert. Det vil si samarbeid om å løse en del ressurskrevende oppgaver som regnskap og medlemsservice. De fleste synes imidlertid at et slikt samarbeid bare vil være et skritt på veien, og at målet må være å slå seg sammen med et annet forbund.

«Flytte inn» hos Fellesforbundet

På tillitsvalgtkonferansen pekte Fellesforbundet seg ut som favorittkandidat. Postkom kan «flytte inn» med mindre justeringer av sin eksisterende struktur, og Fellesforbundet har erfaring med å ta opp i seg mindre forbund, påpekte mange.

– Her kan vi beholde vår tariffavtale og vår egenart, men bidra i et fellesskap og høste fordelene av å ha mange i ryggen, var gjennomgangstonen. Noen nevnte at en eventuell privatisering av Posten vil gjøre en fusjon med Fellesforbundet enda mer fordelaktig.

Prosess fram mot 2016

Øverland understreket at det ikke var meningen å samle forsamlingen til en konklusjon på denne konferansen. Han påpekte samtidig at det er et sterkt signal når så mange tillitsvalgte mener at forbundet ikke kan fortsette som i dag. Etter to mislykkede forsøk, understreket Øverland at veien videre må være en prosess som Postkom sjøl har kontroll over.

– Vi skal systematisere tilbakemeldingene, og så skal vi fortsette prosessen med ulike grupper av tillitsvalgte, og la dette modne over tid, sa Øverland.

«Over tid» er ifølge deltakerne på konferansen tida fram mot neste landsmøte, i 2016.

Flere har gått foran

Fellesforbundet har tatt opp i seg flere forbund i årenes løp. Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (HRAF) er ett av dem. Forbundet valgte å slutte seg til Fellesforbundet i 2007, etter at sammenslåingsprosjektet Forbund1 gikk skeis i 2005.

– Forbund1-prosessen bevisstgjorde oss på hva vi ville ha ut av ei sammenslåing. Da ting hadde roet seg, var det veldig lett å hente ønskelista ut av skuffen, sier Clas Delp, forbundssekrketær i Fellesforbundet, og før 2007 i HRAF.

HRAF tok opp tråden igjen forsommeren 2006. Forbundet hadde sonderinger med Fellesforbundet, Handel og Kontor og Norsk Arbeidsmandsforbund i løpet av sommeren. Utpå høsten, etter en høringsrunde i organisasjonen, besluttet forbundsstyret å gå i forhandlinger med Fellesforbund. Resten er historie.

Tilgangen til Fellesforbundets distriktsapparat, med den styrken det representerte, var et viktig argument for fusjonen. To andre forutsetninger var at samtlige ansatte ble med over og at et trettitalls lokalavdelinger i HRAF skulle bestå etter sammenslutningen.

I dag de aller fleste av lokalavdelingene oppløst, og medlemmene føler seg som en naturlig del av Fellesforbundets lokalavdelinger

– Endringene som har kommet, har vært et resultat av frivillige prosesser, sier Delp.

Tilpasset seg raskt

Delp forteller at den første medlemsundersøkelsen etter sammenslåingen viste at «hans» medlemmer raskt tilpasset seg og følte seg hjemme i sitt nye forbund. Faktisk økte trivselen i hele Fellesforbundet et hakk etter at HRAF ble med på laget. Delp mener at det skyldes at HRAF, med høy kvinneandel og mange med innvandrerbakgrunn, har gjort medlemsmassen i Fellesforbundet mer sammensatt og fargerik.

– Hvordan har det vært å gå inn i et allerede eksisterende forbund, sammenlignet med å prøve å skape et nytt forbund, slik Forbund1-prosessen tok sikte på?

– Det var en utfordring i Forbund1-prosjektet at samtidig som man skulle bygge et nytt forbund, skulle man også ivareta de gamle forbundenes særegenheter og tradisjoner, deres vedtekter og organisasjonsapparat. Da kan veien til et fellesskap bli veldig lang, og det kan bli mange harde kamper som skal utkjempes på veien. Da vi kom inn, hadde Fellesforbundet drevet denne prosessen i bortimot 20 år. Vi opplevde at vi var kommet til et samlet forbund. Etter kort tid følte vi at vi var en del av Fellesforbundet, og ikke lenger HRAF, sier Delp.

Ingen liten hybelboer

Fellesforbundet har 40 ulike tariffavtaler. De overenskomstene som omfatter mer enn 1000 medlemmer har egne bransjeråd. Her ivaretas særinteressene innenfor de enkelte bransjene, som næringspolitikk, rekruttering og skolering. Den viktigste oppgaven til bransjerådene er tariffpolitikken.

Dersom Postkom blir en del av Fellesforbundet, vil forbundet med sine 12 000 aktive medlemmer bli det tredje største avtaleområdet i Fellesforbundet, etter industrien og byggfagene, men foran HRAF med sine 8 000 medlemmer.

– Postkom ville med andre ord ikke bli noen liten hybelboer i en krok i Fellesforbundet, påpeker Delp.

Det viktigste skillet

Posten Norge tilhører arbeidsgiverforeningen Spekter, i likhet med andre statlige, fristilte virksomheter. Postkom er part i en stor konsernavtale som omfatter alle som jobber i Posten og i datterselskapene. I Fellesforbundet er det store, brede bransjeavtaler inngått med veldig mange arbeidsgivere som er regelen.

At Spekter-systemet er bedriftsvis og NHO-systemet er bransjevis har skapt problemer og grensekonflikter for Fellesforbundet, slik det har gjort i Postkom. Delp mener at denne forskjellen ikke trenger utelukke Postkom fra å gå inn i Fellesforbundet.

– Det handler om hvordan man opptrer i en slik konflikt, sier Delp.

Delp uttrykker medfølelse med Postkom som har vært gjennom to store, men mislykkede sammenslåingsprosesser. Han ser en fordel: At Postkom må være dobbelt klar over hva de ønsker å oppnå.

– Mitt råd til Postkoms besluttende organer er at de setter seg ned og finner ut av hva de vil oppnå med en sammenslutning. Se framover, i stedet for å være opptatt av hva som skal skje med forbundskassen og forbundslogoen, sier Clas Delp.