Fare for storstreik
Nyslått riksmeklingsmann Kari Gjesteby har fire dager på seg til å lose frontfagoppgjøret i havn.
Saken oppsummert
Lykkes hun ikke, går 35.000 arbeidstakere ut i streik fra søndag morgen.
– Vi vil jobbe hardt for å få til et resultat i løpet av denne tiden. Det har vært bevegelse mellom partene på enkelte punkter, og jeg har det beste håp om å komme i mål, sier Gjesteby.
Det var Fellesforbundet som klokken 16 tirsdag begjærte den frivillige meklingen mellom partene i frontfagoppgjøret for avsluttet. Meklingen var tidligere på dagen blitt gjenopptatt etter en pause i påsken.
– Det var ikke uventet at en av partene ville be om brudd for å få en avslutning, sier Gjesteby.
Hun vil ikke komme inn på årsaken til meklingsbruddet, ei heller kommentere hvilke stridsspørsmål som er de vanskeligste.
Tvungen mekling
Lønnsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri går nå til fire dagers tvungen mekling. Dersom det ikke blir enighet mellom partene innen lørdag 10. april klokka 24, vil over 35.000 arbeidstakere ved flere enn 800 bedrifter gå ut i streik fra søndag morgen.
Skulle partene komme til enighet innen fristen, vil det anbefalte forslaget bli sendt ut til uravstemning blant Fellesforbundets medlemmer. Avvises forslaget av medlemmene, eller av medlemsbedriftene i Norsk Industri, stunder det mot streik likevel.
Årets hovedoppgjør gjennomføres forbundsvist, og det er Fellesforbundet som forhandler først, i tråd med den såkalte frontfagsmodellen. Forhandlingene med motparten Norsk Industri endte i brudd 23. mars, hovedsakelig som følge av uenighet om lønn og garantibestemmelser.
Fellesforbundet har sendt ut varsel om plassfratredelse for alle de fem overenskomstene som i år utgjør frontfagene, nemlig Verkstedoverenskomsten, Tekooverenskomsten, Nexansoverenskomsten, Teknologi- og dataoverenskomsten og Kartonasjeoverenskomsten.
Stor avstand
Avstanden var stor mellom partene da Fellesforbundets leder Arve Bakke og Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen satte seg til meklingsbordet 24. mars. Da forhandlingene endte i brudd dagen før, var Bakke rett ut irritert på sin motpart.
Årsaken var tøffe motkrav fra arbeidsgiversiden - utvidet normalarbeidsdag, fjerning av garantibestemmelsene for teko- og kartonasjeoverenskomstene samt kutt i minstelønnsgarantien for Verkstedsoverenskomsten.
– Det blir magre tider for de lavtlønte i samfunnet vårt om Norsk Industri skal få gjennomslag for de krav som er stilt. Kravene innebærer en lønnsnedgang på 10 prosent for de lavest lønte i verkstedsindustrien og enda større reduksjon for dem som omfattes av andre overenskomster. Det er fullstendig urimelig å kreve at de lavtlønte skal ned i lønn, sa Bakke.
Stein Lier-Hansen i Norsk Industri vil ikke fire på kravene før det totale kostnadsbildet blir synlig.
– Industrien er i en svært alvorlig situasjon. Inntil vi vet hvilket krav Arve Bakke trekker opp av hatten, står vi beinhardt på vårt, sa Lier-Hansen til NTB da forhandlingsbruddet var et faktum.
Han har sagt at tilsagn om et nulloppgjør fra Fellesforbundets side vil kunne få lønnsforhandlingene på glid. Dette avvises kontant av motparten, som blant annet krever sikring av kjøpekraften og mer til de lavlønte. (ANB-NTB)
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør som skal gjennomføres forbundsvist. Dette innebærer at oppgjøret innledes med forhandlinger om overenskomster innen konkurranseutsatt industri, i tråd med den såkalte Frontfagmodellen.
Frontfagmodellen ble lansert i 1966, da et utvalg under ledelse av SSBs daværende direktør Odd Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.
Hvilke overenskomster som utgjør frontfagene, varierer i noen grad fra oppgjør til oppgjør. I år er det fem: Verkstedoverenskomsten (32.747 medlemmer), Nexansoverenskomsten (556), Teknologi- og dataoverenskomsten (355), Teko-overenskomsten (1.322) og Kartonasjeoverenskomsten (767).
Årets tariffoppgjør ble innledet fredag 12. mars da Fellesforbundet overleverte sine krav til motparten Norsk Industri. Det ble brudd i forhandlingene tirsdag 23. mars. Dagen etter startet frivillig mekling, som etter en pause i påsken endte i brudd 6. april.
Oppgjøret går nå til fire dagers tvungen mekling. Dersom partene ikke kommer til enighet innen fristen ved midnatt lørdag 10. april, blir det streik blant over 35.000 arbeidstakere i flere enn 800 bedrifter. Ender meklingen i enighet, skal det anbefalte forslaget til uravstemning blant Fellesforbundets medlemmer.
Nå: 0 stillingsannonser
Flere saker
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør som skal gjennomføres forbundsvist. Dette innebærer at oppgjøret innledes med forhandlinger om overenskomster innen konkurranseutsatt industri, i tråd med den såkalte Frontfagmodellen.
Frontfagmodellen ble lansert i 1966, da et utvalg under ledelse av SSBs daværende direktør Odd Aukrust formulerte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.
Hvilke overenskomster som utgjør frontfagene, varierer i noen grad fra oppgjør til oppgjør. I år er det fem: Verkstedoverenskomsten (32.747 medlemmer), Nexansoverenskomsten (556), Teknologi- og dataoverenskomsten (355), Teko-overenskomsten (1.322) og Kartonasjeoverenskomsten (767).
Årets tariffoppgjør ble innledet fredag 12. mars da Fellesforbundet overleverte sine krav til motparten Norsk Industri. Det ble brudd i forhandlingene tirsdag 23. mars. Dagen etter startet frivillig mekling, som etter en pause i påsken endte i brudd 6. april.
Oppgjøret går nå til fire dagers tvungen mekling. Dersom partene ikke kommer til enighet innen fristen ved midnatt lørdag 10. april, blir det streik blant over 35.000 arbeidstakere i flere enn 800 bedrifter. Ender meklingen i enighet, skal det anbefalte forslaget til uravstemning blant Fellesforbundets medlemmer.