JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SLUTTEN: 2. mai 1933 gikk tropper fra SA og SS til angrep       på fagbevegelsens hus i Berlin og resten av landet. Alle som befant seg i husene ble arrestert, og alt av verdi beslaglagt.

SLUTTEN: 2. mai 1933 gikk tropper fra SA og SS til angrep på fagbevegelsens hus i Berlin og resten av landet. Alle som befant seg i husene ble arrestert, og alt av verdi beslaglagt.

Scanpix

Fagbevegelsens folk kjempet mot nazismen:

De ukjente heltene

Hitler ville knuse fagbevegelsen. Men i det skjulte fortsatte motstandskampen. Tiden er kommet for å hente den faglige innsatsen fram fra glemselen.



12.12.2013
12:00
17.12.2013 08:38

eline@lomedia.no

Tidlig morgen 2. mai 1933: Nazistenes brunskjorter og stormtropper beleirer IG Metalls hus i Alte Jacobstraße 149 i Berlin. Alle i ledelsen arresteres, og sendes videre til fengsler og konsentrasjonsleire. Alt av verdi beslaglegges. Over hele Berlin og hele Tyskland skjer det samme. I en koordinert aksjon skal den store tyske fagbevegelsen knuses. I stedet skal arbeidslivet organiseres etter nazistiske prinsipper. Klassekampen er avlyst, fagbevegelsen forbudt.

Fra nå skal arbeidsgivere og arbeidstakere dyrke sine felles, nasjonale interesser i Tysk arbeidsfront, DAF (Deutschen Arbeitsfront). I Riksdagen triumferer Adolf Hitler: Endelig kan et samlet tysk folk marsjere mot en lysere framtid med arbeidsfred og felles mål.

Aksjonen betydde slutten for den åpne, faglige klassekampen som hadde preget tysk samfunnsliv i flere tiår. Men det betydde ikke slutten på faglig aktivitet og motstand. Tusenvis av modige fagforeningsmedlemmer og tillitsvalgte tok opp kampen under jorda. Mange mistet livet, enten ble de henrettet eller de omkom under usle og brutale forhold i regimets konsentrasjonsleire. Andre ble tvunget til å forlate Tyskland.

Seelenbinder og Leipart

November 2013: Utenfor den staselige Berliner Dom på paradegata Unter den Linden er det tusmørkt. Noen få nysgjer-

rige stopper likevel opp for å se på utstillingen som er satt opp til minne om at det i år er 70 år siden Hitler og nazistene grep makten. Store søyler er fylt med portretter av folk som var uønsket i Hitlers nye Tyskland: kunstnere, politikere, leger, filosofer, jøder – og noen få representanter for den organiserte arbeiderklassen.

En mann haster forbi bildet av en ung Werner Seelenbinder, en tysk idrettshelt og kommunist som ble henrettet for sin deltakelse i den faglige undergrunnen. Den kjente tungvektsbryteren Seelenbinder var del av det største motstandsnettverket innen arbeiderklassen i Berlin, med grupper på over 20 fabrikker. Hovedtyngden av motstandskjemperne i dette nettverket var organisert i metallarbeiderforbundet IG Metall fram til 2. mai 1933. Men Seelenbinder og 64 andre i nettverket ble tatt i 1942, og etter to år med tortur i konsentrasjonsleire ble han henrettet med øks.

Også en eldre, bebrillet herre ved navn Theodor Leipart har fått plass på Unter den Linden. Han var sosialdemokrat, leder for det tyske LO på 1920-tallet, og en av de mange som ble arrestert og mishandlet da nazistene gikk til aksjon i mai 1933. Men Leipart overlevde Hitler-tiden, trass i at han hele veien holdt tett kontakt med sine kamerater i fagbevegelsen.

Bevarte sin integritet

Tilbake i IG Metalls hus i Alte Jacobstraße møter vi en av mange i tysk fagbevegelse som mener at tiden er kommet for å fortelle folk disse glemte fortellingene: sekretær Rüdiger Lötzer i Berlin-avdelingen av IG Metall.

– Til og med våre egne medlemmer er ikke klar over at det finnes en historie om heltemodig motstand mot nazismen i vår organisasjons fortid, sier Lötzer. Han peker på at andre motstandsgrupper har fått mer oppmerksomhet. Det gjelder særlig offiserene som forsøkte å drepe Hitler i et attentat 20. juli 1944. De kom for alvor i rampelyset da Hollywoodstjerna Tom Cruise spilte hovedrollen som oberst Claus von Stauffenberg i storfilmen Valkyrie i 2008.

– Det forskes mer og mer på feltet nå, og det kommer fram at den faglige motstanden var mye mer omfattende enn mange har trodd, sier Lötzer.

Historieprofessor Siegfried Mielke mener at fagbevegelsen er «blant de ikke så tallrike tyske aktørene som bevarte sin integritet gjennom tiden med nasjonalsosialistisk styre».

Mielke har forsøkt å komme til bunns i hvor mange faglig aktive som drev motstandskamp. Dette er ingen enkel oppgave, fordi kildematerialet er så usystematisk og spredd.

– Bare en brøkdel av sannheten er kommet for dagen, sier han.

Indre og ytre strid

Som eksempel bruker Mielke metallarbeiderforbundet IG Metall. Av 15 kretsledere fra før 1933 har han funnet kilder om 11. Ni av disse 11 var aktive motstandskjempere.

Motstanden mot Hitlers regime vokste i styrke de første årene etter maktovertakelsen.

– Utgangspunktet var ikke så godt. Fagbevegelsens ulike fraksjoner brukte like mye tid og krefter på å kjempe mot hverandre (sosialdemokrater mot kommunister) som mot den framvoksende nazismen, sier Rüdiger Lötzer.

– Kommunistene ble jo tatt med én gang. Men mange slapp ut av leirene etter hvert, og aktivitetsnivået økte på. Også mange sosialdemokrater som hadde hatt et håp om å kunne fortsette den faglige virksomheten i moderert utgave under Hitlers styre, aktiviserte seg etter 2. mai 1933. Så kom noen roligere år. Da jødeforfølgelsene tok av og krigene startet, var det mange grupper som ble organisert og aktivisert på nytt, sier han.

Hva kunne de gjøre?

Det nazistiske samfunnet var totalitært, med sterk kontroll og mye angiveri. Derfor var det svært vanskelig og risikabelt å drive motstandskamp.

En viktig del av arbeidet var å holde kontakt med kilder til alternativ informasjon om både samfunnsutviklingen og om krigene som Hitler førte på ulike fronter. Faglig aktive i utlandet var en viktig slik kilde. Så gjaldt det å spre informasjonen, blant annet ved å trykke og distribuere flygeblader ute på arbeidsplassene.

– Det ble også lagt mye arbeid i å hjelpe folk som måtte skjule seg for myndighetene, for eksempel opposisjonelle og jøder. Familiene til aktivister som var fengslet eller drept, trengte også støtte. I tillegg var det mange faglig aktive som organiserte hjelp til tvangsarbeidere fra andre land, sier Lötzer.

Han forteller at snart vil besøkende i det vakre IG Metall-huset i Berlin kunne se en permanent utstilling om den faglige motstanden mot nazismen. Det er et skritt for å bringe de ukjente heltene ut av glemselen.

– Den modige motstanden bygget opp en tillitskapital som fagbevegelsen ikke har benyttet seg av. I stedet har fagbevegelsen underdrevet sin egen rolle, mener historieprofessor Siegfried Mielke.

Tysk LO (DGB) har fått laget en nettside om dette temaet. Klikk deg inn her: http://www.zerschlagung-gewerkschaften1933.de/

Bare en brøkdel av sannheten er kommet for dagen

Siegfrid Mielke, historieprofessor

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.12.2013
12:00
17.12.2013 08:38



Mest lest

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Jan-Erik Østlie

Rødt vil senke sperregrensa – Ap-politiker vil øke den

Debatt:

Roald Arentz

Roald Arentz

Tormod Ytrehus

Drosjesjåførene er blant Norges dårligst betalte arbeidstakere, skriver Roald Arentz

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Flere unge uføre under Erna Solbergs regjering. Her er hennes jobb-løsning

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

PÅ NETT: Er det greit å sparke en ansatt som snoker i en helsejournal? Nå skal Høyesterett diskutere saken.

Colourbox

Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett

Kari Elisabeth Kaski

Kari Elisabeth Kaski

Jan-Erik Østlie

Laksemilliardær advarte mot formuesskatt: – Uhorvelig frekt, svarer SV

Jonas Gahr Støre

Jonas Gahr Støre

Helge Rønning Birkelund

Støre om Sp-angrep: – Vi er konkurrenter, men ikke motstandere

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

Bjarne Lagesen svarer om funnene i LOs sommerpatrulje

LO/Trond Isaksen (pressefoto)

Ulovlig overvåking og manglende kontrakter: Her er funnene fra LOs sommerpatrulje

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Erna Solberg er ikke like bekymret for ulikhetene i Norge som LO og venstresiden i norsk politikk.

Helge Rønning Birkelund

Norge er verdensledende på små forskjeller, mener Erna Solberg. Hun vil nyansere debatten om ulikhet

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Fremskrittspartiet i august 2018. I mars 2021 ble han enstemmig valgt som førstekandidat for Liberalistene i Oslo ved stortingsvalget til høsten.

Jan-Erik Østlie

Liberalistene får en halv million i pengegave fra Bahamas

Amazon

Amazon

Wikimedia Commons

Amazon-ansatte i USA kan juble: Får etterbetalt millionbeløp

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

De fem partilederne på venstresida har mer grunn til å glede seg over juli-tallene enn motstanderne på høyresida.

Stortinget

Juli-tallene: Klart flertall for regjering med Ap, Sp og SV

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Solberg: Høyresiden har ikke mer ansvar for oppgjør med høyreekstremisme

Audun Lysbakken

Audun Lysbakken

Jan-Erik Østlie

Lysbakken: Arbeidsfolk har betalt prisen for krisen

Erlend Angelo

Sjømatbedriftene krever null moms på sjømat

Kommentar

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

Skattelette for unge vil øke forskjellene, skriver Stein Sneve

I flere byer har det under pandemien vært demonstrasjoner mot utkastelse.

I flere byer har det under pandemien vært demonstrasjoner mot utkastelse.

(AP Photo/Michael Dwyer)

Slutt på koronatiltak : Millioner av amerikanere kan bli hjemløse

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Arkivfoto fra VM i yrkesfag.

Leif Martin Kirknes

Nye tall: Yrkesfag er mer populært enn studieforberedende

Kommentar

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Leif Martin Kirknes

Sp satser i nord, skriver Stein Sneve

Jannicke Skaanes

Jannicke Skaanes

Alf Ragnar Olsen

Firebarnsmor og DNB-tillitsvalgt Jannicke har troen på valgfri bruk av hjemmekontor

Tormod Ytrehus

LO-forbund melder om færre permitterte


Flere saker