Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Et av de viktigste spørsmålene de skal drøfte er hvordan og om de skal straffe de landene som har størst underskudd på statsbudsjettene. I skrivende stund er dette ennå ikke avklart.

Det er et paradoks at det er Tyskland som går i spissen for dette. Nettopp de store krigserstatningene etter 1. verdenskrig gjorde at landet ble liggende nede og aldri kom seg opp etter nederlaget i 1918. De kom seg ikke opp før Hitler begynte å ruste opp og ikke bry seg om å betale erstatningene.

Men et like interessant tema ved dagens toppmøte, eller møte i det europeiske rådet, som det formelt heter er følgende av Lisboa-traktaten. Lisboa-traktaten trådde i kraft 1. desember i fjor etter en mer enn smertefull fødsel. Både Nederland og Frankrike stemte først nei til traktaten. I 2008 fulgte Irland etter.

En av de viktigste endringene fra tidligere traktater er Europa-parlamentets rolle. I Lisboa-traktaten har parlamentarikerne fått en større betydning. Fra å være en overbetalt jobb for avdankete politikere har jobben som MEP blitt av betydning.

Men hvordan den virkelige maktfordelinga er, vil vise seg når det europeiske rådet samler seg og hvordan parlamentet reagerer på vedtakene derfra.

Tegn tyder på at parlamentet ikke uten videre vil bøye seg for topplederne.

For de som har kritisert EU for et demokratisk underskudd er dette positivt. Parlamentet er den eneste folkevalgte institusjonen i EU-systemet. En styrking av den folkevalgte makta vil være en styrking av demokratiet.

Et paradoks for Norge vil være at styrking av EUs demokrati vil være en svekking av den norske innflytelsen.

Norge har gjennom Efta direkte kontakt og konsultasjonsrett med kommisjonen, men ingen tilsvarende kontakt med EU-parlamentet. Så lenge kommisjonen bestemmer vil Norge kunne være med å påvirke, men i EU-parlamentet har ikke Norge og Efta større innflytelse enn andre store lobby-organisasjoner.

For Norges del kan en si at det demokratiske underskuddet bare har forflyttet seg.