Høyborgen mellom fjellene

Tekst: Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Foto: Sissel M. Rasmussen

sissel.rasmussen@lomedia.no

– Det er mange ungdomssynder som har foregått her i huset, på bakerste rad i kinosalen, så det er like greit at veggene ikke kan snakke, sier Laila Kvæl, sjefskokka i anledning dagen.

Kvæl rører i gryter, gir beskjeder og serverer. Alle gjør alt. I Sulitjelma vet innbyggerne hva dugnad er. Ikke minst når det nærmer seg 1. mai, som fortsatt den største festdagen i året i dette lille samfunnet i nord.

Hovedsete for markeringen er selvfølgelig Sulitjelma Samfunnshus.

– De fleste som har vokst opp i Sulis har et forhold til samfunnshuset. Spesielt 1. mai-festen på huset står veldig sterkt. Vi håper at det ikke stopper opp med vår generasjon, men at de yngre viderefører tradisjonen, sier Kvæl.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

RALLARKOKKA. Et par ødelagte kokeplater til tross, Laila Kvæl lager lapskaus til en haug av med folk.

Når vi tar leseren med til Sulitjelma Samfunnshus en 1. mai, så er det ikke en tilfeldig valgt dato.

– 1. mai er langt større og viktigere enn 17.mai her i Sulis, får vi fortalt gjentatte ganger.

Leseren kan nesten ikke få vite noe mer om selve huset, før vi har gitt en særdeles kort versjon av industrihistorien på stedet:

I 1858 ble det funnet kobber- og svovelkis i Sulitjelma. Den svenske industrimannen Nils Persson sikret seg rettighetene til forekomsten i 1987, og fikk satt i gang gruvedrift. Tidlig på 1900-tallet var gruveselskapet blitt landets største bergverk og neststørste industribedrift.

Rallarer fra fjern og nær kom for å jobbe i gruvene, under tidvis livsfarlige arbeidsforhold. Arbeiderne stilte krav, men ble ikke hørt av direktørene i gruveselskapet

I 1907 fikk arbeiderne nok. De trosset gruveselskapet og dannet fagforeninger. "Opprøret på Langvannsisen" er en historisk viktig begivenhet i arbeiderhistorien. 1. mai-toget gikk seirende gjennom Sulitjelma.

Det tok et par tiår fra fagforeningene ble etablert til at arbeiderne kunne ta i bruk eget hus.

Da Folkets Hus sto ferdig i 1926 til en pris av mer enn 70 000 kroner var det et praktbygg og det største i sitt slag nord for Trondheim.

Huset var stort, men viste seg fort å bli for lite.

– Huset er fortsatt for lite, sier en eldre mann som har vært så heldig å kapret seg plass rundt et bord på årets 1. mai. Både under formiddagens- og ettermiddagens arrangementer er det mer enn fullt i salen. De mest strategiske, eller rett og slett bare de som har vært her før, har forlatt toget før det er slutt for å sikre seg plass rundt et bord.

• Barna i tog for arbeiderne

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FOR MANGE. Sulitjelma Musikkorp får servert 1. mai-frokost i kafeen. Lokalt har vært nettopp kafé, men huser også andre aktiviteter, som barne- og ungdomstilbud i bygda.

Det er ikke plass til flere inne, vil nok noen si. Andre mener det alltid er plass til noen flere. Historiene forteller om at det har vært mange "sild i tønne»-opplevelser på huset.

Så har behovet for mer plass også vært en av grunnene til at huset opp igjennom historien har blitt om- og utbygget.

Folket i Sulitjelma bruker huset til hverdag og fest. Huset har rommet det meste og de fleste: kafe, bibliotek, kino, festsal, ungdomsklubb, skytebane, riksteater, konserter, revyer, frisør, kiosk, møterom, og øvingslokaler for kor og korps.

– Det er mange, mange tusen noter, sier Trond Helland. De travle damene på kjøkkenet har utpekt Helland til omviser. Helland er av de mange i Sulitjelma som har tilbrakt mye tid på huset.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KORPS-MANN. Trond Helland spiller i Sulitjelma Musikkorps, et aktiv korps med tilholdssted på huset. Musikkorpset ble stiftet så tidlig som i 1924.

I dag spiller Helland i Sulitjelma Musikkorps. Korpset ble stiftet allerede i 1924 og har hatt huset som sitt faste tilholdssted. Korpset er en sentral aktør i kulturlivet og også på samfunnshuset. De har ukentlige øvinger i storsalen.

– Tidligere øvde vi her på scenen i kinosalen. Er den ikke flott? Her har det også vært mange teater-, revy og konserter, forteller Helland.

Når du entrer kino- og teatersalen er det som å bli tatt med noen tiår tilbake i tid. I den dunkle belysningen kan du relativt raskt se for deg ungdomskjærestene på bakerste rad, kjenne lukten av popkorn og spenningen som tiltar når sceneteppet går opp.

Teppefall?

I dag henger sceneteppet i ro. Det har det gjort en stund. Salen er ikke i bruk. Den tilfredsstiller ikke branntekniske krav.

For noen år siden skrev lokalavisen om den triste tilstanden til huset under tittelen: "Teppefall for Folkets Hus?".

– Jeg kan ikke se for meg et lokalsamfunn uten et hus for kulturen. Sulitjelma har ingen andre samlingspunkt enn samfunnshuset, sa Kjell Basse Lund i LO Sulitjelma den gangen i 2009. Han representerte den største hovedeieren, LO.

Basse Lund er fortsatt en av ildsjelene.

– Han har alltid vært her! Han har vel ledet den 1. mai-komiteen i 100 år, sier noen for å beskrive Basse Lunds langvarige og sterke forhold til fagbevegelsen, 1.mai og ikke minst huset.

• Jobbet under jorda i 50 år

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AVSTENGT. Den gamle kino- og teatersalen er ikke i bruk. Den oppfyller ikke dagens brannforskrifter.

Før vi slipper til Basse Lund anno 2018, - la dere merke til at huset i dag ikke er et "Folkets Hus", men et samfunnshus?

Det har også en historie:

Rundt 1950 oppsto tanken om nok en utvidelse av Folkets Hus med kino- og teatersal.

Samorganisasjonen hadde ikke penger. Foreninger og lag betalte nesten ikke leie for bruk av huset til sine gjøremål før først i 50-årene. Man var jo i eget hus! Da huset begynte å nærme seg 30-års alderen var slitasjen blitt så stor at en omfattende restaurering hadde vært nødvendig.

Redningen ble gruveselskapet, som opp igjennom historien vært en vesentlig økonomisk bidragsyter til drift, utvidelser og renovasjoner.

Denne gangen satt gruveselskapet som forutsetning at utbyggingen måtte skje etter "samfunnshusprinsippet". De ville at alle lag og foreninger, også de uavhengig av fagforeningene, skulle eie huset.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

https://www.youtube.com/edit?o=U&video_id=8qgsfYLwoAw

Lørdag 3. desember 1966 ble Sulitjelma Samfunnshus innviet. Folkets Hus var historie, i hvert fall i navnet. Administrerende direktør Fredrik Qvale i gruveselskapet overrakte huset et kinoorgel og et flygel.

Flygelet ble umiddelbart tatt i bruk av Mary Hugaas, en av de fremste kulturarbeiderne i Sulitjelma gjennom tidene.

Sønnen Ketil har videreført arven. Den hjemvendte internasjonalt kjente dirigenten, ledet Sulitjelma Musikkorps under årets 1. mai. Alene fremfører han morens sang: "Mamma Sulis".

På dager som 1. mai er huset pyntet til fest. Men bak den pyntede fasaden så er det bare å innse at huset er i ferd med å gå ut på dato, slik Basse Lund så treffende sa det allerede i det nevnte intervjuet i 2009.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

De har klart å holde liv i huset, gjennom dugnadsinnsats er det utført nødvendige reparasjoner og vedlikehold, men skal huset reddes og tilpasses dagens og fremtidens krav, så må noe – vel mye - gjøres.

Huset roper etter oppgradering og rehabilitering på alle plan, noe det har gjort i mange år. Basse Lund håper de snart kan være i gang med en total-renovering av huset. Utfordringen er – som vanlig – penger. Det er anslått et behov for 16 millioner kroner.

I dag er det ikke noe rikt gruveselskap som kan trå til økonomisk. 28.juni 1991 er en trist merkedag i industrihistorien. 104 års gruvedrift i Sulitjelma var over.

Stort behov

Håpet er at en miks av offentlige midler og private sponsorer kan redde huset.

– Vi jobber med en kulturminneplan for Sulitjelma, der jeg mener huset må være et viktig element. Historisk er Sulis kjent for å ha hatt den største kobbergruva og en sterk fag- og arbeiderbevegelse. Folkets Hus var høyborgen. Det var her alt skjedde, sier Basse Lund.

Og fortsatt er det på samfunnshuset det skjer.

– Om det er behov for huset? Et skrikende behov! Samfunnshuset er det eneste huset vi har i bygda til å gjøre alle mulige ting, fra å feire 1. mai til å invitere til folkemøter, private bursdager og ha ungdomsklubb.

– Du skjønner, at selv om vi ikke er så mange folk her som de var på begynnelsen av 1900-tallet, så er vi i dag et samfunn rikt for kultur og med et behov for et bygg som kan huse oss, mener Basse Lund.

KILDER: Folkets Hus, Sulitjelma, Hans Enge, 1937. Sulitjelma Historielag.
Fra Folkets Hus til Sulitjelma Samfundshus A/L, Andreas Spjelkavik, Sulitjelma historielag
"Mamma Sulis ord og toner av Mary Hugaas", Sulitjelma Historielag