Vigmostad og Bjørke Forlag
1900-tallet sånn Guillou ser det
Jan Guillou:
Brobyggerne
Oversatt av Bodil Engen
Piratforlaget 2011
Jan Guillou:
Dandy
Oversatt av Bodil Engen
Piratforlaget 2012
Jan Guillou:
Mellom rødt og svart
Oversatt av Bodil Engen
Vigmostad Bjørke 2013
jan.erik@lomedia.no
Jeg tilhører nok den delen av det boklesende publikum som alltid har hatt stor sans – og respekt – for den svenske forfatteren Jan Guillou, ikke minst fordi han har skrevet utallige kriminalromaner, Hamiltonbøkene, og middelalder- og ridderromaner om Arn, men da han startet opp med sitt kanskje største prosjekt og livsverk: sagaen om 1900-tallet i ti bind, noen av dem relativt tettskrevne, var jeg blant skeptikerne. Kunne han lande dette med beina på jorda? Etter å ha lest de tre første, som er temaet her, er svaret ja. Skjønt, det er ikke glitrende prosa hele tida, der er han i slekt med sin gode, men dessverre avdøde venn Jon Michelet. Men hvilke kunnskaper er det ikke Guillou viser fram i denne romanserien. Kan det være den gamle journalisten som virkelig har våknet, journalisten som er nødt til å undersøke stoffet sitt og faktaene sine omhyggelig før noe kommer på trykk? Det kan virke som om svaret er ja her også.
De tre første bindene, Brobyggerne, Dandy og Mellom rødt og svart, handler om brødrene Lauritzen fra Osterøy utenfor Bergen. Bøkene går fram til andre verdenskrig. I den første blir vi kjent med brødrenes bakgrunn, tre fiskerbrødre fra økonomisk enkle kår som mister sin far og onkel på havet, men som er så intelligente og evnerike at de blir fanget opp av filantropiske rikmannsfolk, sendt til Dresden og utdanner seg til ingeniører. De skal nemlig bygge Bergensbanen. Det er det likevel bare storebror Lauritz som gjør, yngstemann Sverre og den mellomste Oscar drar henholdsvis til London og Afrika etter endte studier. De sviker altså oppdraget.
Den første boka Brobyggerne handler stort sett bare om Lauritz og Oscar og deres kamp for føda og kjærligheten. Sverre er nemlig homofil, han skal det ikke snakkes om. Guillou får på en utmerket måte fram hvilken skam dette var for homofiles nærmeste på begynnelsen av forrige århundre. Sverre kommer imidlertid sterkere igjen i det andre bindet Dandy som nesten utelukkende handler om ham, og om kjæresten Albie, en adelsmann som etter hvert omkommer på den siste dagen av den første verdenskrigen. Inntil da lever Sverre og Albie likevel herrens glade dager, både på et staselig gods nær Brighton og etter hvert også i London der de møter Bloomsbury-kretsen med toneangivende mennesker som Bertrand Russell, Virginia Woolf med flere. I det hele tatt er forfatteren ikke redd for å bringe historiske personer inn i sin fiktive tekst, snarere tvert imot. Noen ganger svever de historiske kjendisene mellom linjene, andre ganger er de på linjene. Oscar Wilde, for eksempel, spiller en ikke ubetydelig rolle i dette andre bindet. Sverre kunne riktignok styre sin begeistring for Wilde, Albie – derimot – var langt mer fascinert. Wilde likte som kjent også gutter best, og han måtte betale prisen for det mer enn mange andre homser på denne tida. Sverre har talent for kunstmaling, han er en kunstnersjel, men det aller meste ødelegges bokstavelig talt da den store sjelelige ulykken rammer ham.
Lauritzenbrødrene finner imidlertid igjen sammen. Det skjer i starten på tredje bind Mellom rødt og svart. Oscar gjorde nemlig penger der nede i Tanzania og Kenya, han drev det stort blant annet som elefantjeger. Med støttenner som en bra salgsvare. Oscar trenger ikke alle pengene sjøl, han er raus og deler med brødrene. Og vips så har de tre fattiglusene med de ekstraordinære talentene for kunnskap og skaperkraft også blitt stinn av penger. Men vi er nå i mellomkrigstida, børskrakk og depresjoner kommer vestfra, mens Tyskland jobber med å plastre såret etter tapet i den første verdenskrigen. Og bakom finner vi jødene, dem fins også i familien Lauritzen. Brødrene er født norske, men er nesten like mye tyske i kraft av språk og utdannelse. I Bergen kunne ingen av dem bo, det ble Berlin, Stockholm og Saltsjøbaden. De to eldste brødrene stifter hver sin familie, og de får barn. Harald, eldstesønnen til Lauritz blir en svoren nazist med tilgang til en fyr som Hermann Gøring, mens søsteren Johanne blir en opprører på den motsatte politiske fløy. De forsøker å samle familien ved høytidsdager som julaften, men det går naturlig nok sånn bare så där. Tredje bindet toner ut med at Hitler angriper Polen, og andre verdenskrig er et faktum.
Guillou må nødvendigvis gjøre mange vanskelig valg underveis i et så stort prosjekt som dette. Alt kan ikke vies plass, da ville det totalt sprengt rammene for hva som er mulig å utgi. Men det går fint an å kritisere forfatteren for noen utelatelser. At den russiske revolusjonen er totalt fraværende i det tredje bindet er nærmest uforståelig. Så langt i serien, altså etter tre bind, er jeg også overrasket over hvor liten plass arbeiderbevegelsen gis. 1900-tallet er jo framfor alt arbeiderbevegelsens århundre. Isteden fortaper Guillou seg i storviltjakt i Afrika, et tema han riktignok har over gjennomsnittet peiling på. Skjønt, er det nødvendig å bli Hemingway av den grunn?
Likevel er dette til tider spennende lesning. Guillou viser igjen at historisk materiale lar seg behandle skjønnlitterært. Det er ikke sikkert faghistorikerne er like fornøyde, men det som tapes av fakta, vinnes gjerne i fortellerglede og lesverdig framdrift. Noen av personkarakteristikkene til Jan Guillou kan være litt overfladiske, litt sjablongmessige, men å fortelle en historie, det kan han, det har han vist før, det viser han også her.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse