JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det fins nok en del av dagens ungdom, trygt bosatt på Grünerløkka, en av hovedstadens hippeste bydeler i mange år nå, som tror den restaurant- og frisørtette bydelen alltid har vært som den er i dag. De tar sjølsagt grundig feil, de mangler historiske kunnskaper og bevissthet. Bydelen regnes som om lag 150 år gammel og vokste gradvis fram fra siste halvdelen av 1800-tallet. Først kom det spredt industri langs Akerselva, arbeidskraften kom trekkende fra nærområdene – ikke minst fra Romerike. Og disse trengte boliger. Bydelen ble bygd ut fra Vaterland i sør til Birkelunden i nord. Og i kjølvannet av alt dette blomstret håndverkerne og deres laug som etter hvert utviklet seg til fagforeninger. Det er vel riktig å si at denne historien er Grünerløkkas historiske stolthet. Derfor har da også historielaget i bydelen nå laget ei artikkelsamling der denne utviklingen, med særlig vekt på historien om håndverksfagene, skildres.

Artikkelsamlingens redaktør Lars Alldén skriver følgende i artikkelen «Herkules og Petrine»: «Årene 1850-1920 var en oppbruddstid uten like. Tusener på tusener flyttet til byene. Landets hovedstad vokste fra ca. 45.000 innbygger i 1845 til over 220.000 i årene etter 1900. De fleste gikk til arbeid de før aldri hadde hatt. Fra sagbruk og fossefall, fra småbruk, fiskebruk og håndverk gikk de til larmende fabrikker. Fra hus som deres slektninger på landet og i småbyene hadde tømret og bygd, flyttet de inn i mursteinsgårder som andre eide. De bodde i leiligheter, i kjellere og på kvistværelser der de hadde andre mennesker tett inn på seg. De dro fra en oppvekst der maten kom fra nabolaget. De forlot de selvforsynte husholdningene der få ting måtte kjøpes, til et byliv der alt spiselig måtte kjøpes for penger. Der i byen opplevde de en energi-revolusjon. Det var hester som trakk og bar i byen også, men nå ble livet travelt med sporvogner, damptog, sykler, automobiler og omnibusser.»

Hvordan gamle Kristiania ble til Oslo er historien om mennesker på jakt etter arbeid, husly og skolegang for ungene sine. I denne fortellingen står bydelen langt nede og øst for Akerselva sentralt. Hvordan var det så å vokse opp på Grünerløkka? Det veit Vegard Holm det meste om. Oppvokst på hjørnet av Thorvald Meyers gate 85 og Leirfallsgata på 1950-tallet gir han i artikkelen «Å vokse opp med håndverkere» oss en levende og konkret fortelling om alt det spennende som skjedde i oppganger og bakgårder. For inne kunne unga ikke være, der var det knapt nok plass til å sove da mange leiligheter ikke var større enn 25-30 kvadratmeter.

Det er godt vi her til lands har en mengde historielag som tar vare på arven vår. Både ved hjelp av historiske foredragskvelder, artikkelsamlinger og bøker. «Håndverk i by» er blitt en artikkelsamling historielaget kan være stolt av. Kunnskapen den formidler er ikke bare for løkkas egne beboere, men har interesser langt utover bydelens – ja Oslo bys – grenser. Dette er arbeiderhistorie på sitt mest ekte og konkrete. Tida da Grünerløkka ble skapt kommer aldri tilbake, svært mye er forsvunnet for alltid, men historien må vi aldri glemme. Gjør vi det, blir vi fattigere som mennesker.