JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedoa.no

Audur Ava Ólavsdóttir er en av Islands mest kjente og populære forfattere. Pax Forlag har med romanen «Eden» gitt ut hennes syvende på norsk. Den første var «Stiklingen» fra 2009 (på norsk i 2013) som også ble hennes internasjonale gjennombrudd. Den ble også innstilt til Nordisk råds litteraturpris. Vant gjorde den imidlertid ikke, men det gjorde hun med romanen «Arr» som kom ut i 2018 (oversatt til norsk samme år). Den fikk også den islandske bokhandelprisen, det samme fikk «Eden».

Hva handler så «Eden» om? Jo, her møter vi jeg-fortelleren Alba, oppkalt etter en kjent person hos den spanske dikteren Federico Garcia Lorca. Alba er språkviter med fast jobb på universitetet i Reykjavik. En dag kjøper hun seg nærmest på impuls et falleferdig hus på landsbygda. Hun begynner å sette huset i stand, men har i utgangspunktet ingen planer om å flytte dit. Universitetsjobben kaller, hun må ha noe å leve av sjøl om hun også tar en del korrekturleseroppdrag for diverse forlag på si.

Alba er ei klima- og miljøbevisst dame. Hun begynner å plante en mengde trær for å bøte på sin dårlige samvittighet. Hun reiser nemlig en del med fly, islendinger må jo det når de skal ut av landet. Etter hvert blir hun mer og mer dratt inn i det lokalsamfunnet hun har sitt nyervervede hus i. Hit kommer det også en del flyktninger fra fjerne land. Og hun blir nærmere kjent med 16 år gamle Danyel som ikke vil reise fra Island når de han kom til landet sammen med vil videre. Danyel og Alba utvikler et nært vennskap. Hun blir på ett vis hans læremester.

Mot slutten av denne fortellingen kommer det fram at Alba har hatt et forhold til en av sine studenter, en slags metoo-sak som ikke er helt ferdig bearbeidet verken av Alba eller samfunnet rundt. Det ryktes om at den single Alba foretrekker svært unge menn. Om det er denne historien som får Alba til å si opp jobben på universitetet, er noe uklart, men hun forlater uansett sin trygge universitetsstilling og begir seg landsbylivet i vold. Her får hun utløp for sitt klima- og miljøengasjement. Ved siden av dette er hun også en sterk tilhenger av å ta vare på utdøende språk. Og islandsk er ett av disse.

Dette er en lavmælt og vakker bok. Alba er en sterk personlighet som vet hva hun vil uten at hun skriker dette ut til hele verden. Hun er viljesterk, kunnskapsrik og jordnær. Fri for moralistiske utspill mot andre mennesker, men åpen for mange av livets fantastiske åpenbaringer. Romanen har mange poetiske partier, den er virkelighetsnær og usentimental – ja, den kunne kanskje ikke vært skrevet noe annet sted enn på Island.