Aschehoug
Lov og urett i Sapmi
Ann-Helen Laestadius:
Stjålet
Oversatt av Gøril Eldøen og Magne Tørring
Aschehoug 2022
jan.erik@lomedia.no
Litteratur om urbefolkningens liv og levnet, hvordan de har det – ja, ikke minst hvordan de ser på sin egen hverdag og virkelighet, er ikke dusinvare her til lands. Særlig er skjønnlitteraturen mangelfull på dette feltet. Da er det i hvert fall gledelig at vi i mangel på egen litteratur, kan utgi oversatte bøker som tematiserer Nordens mest kjente urbefolkning: samene. Svenske Ann-Helen Laestadius gjør i sin 11 bok, den første romanen for voksne, noe med dette og er nå oversatt til norsk. Romanen «Stjålet» ble vinner av «årets bok» I Sverige i fjor. Sånt er jo bare en merkelapp, men sjelden tatt helt ut av det blå.
Dette er definitivt en sterk story. Skjønt, for oss som følger sånn noenlunde med på den samiske historien – inkludert samtidshistorien – veit at livet på vidda med reinflokken som hovednæringsvei slett ikke er noen dans på roser.
I romanen møter vi ni år gamle Elsa. Hun har samisk far, men ikke samisk mor. Likevel lever og ånder hun som fullblods same. En skjellsettende begivenhet opplever hun da en av bygdas sterkeste samehatere dreper reinkalven hennes. Elsa blir vitne til den grufulle handlingen, hun glemmer den aldri.
Mye av handlingen i denne fortellingen kretser om reinens og flokkens betydning for samefolket. Ikke bare reinen som en næringsvei, men kanskje minst like mye som et symbol på den kulturen de tviholder på, den kulturen de ønsker å bevare for å beholde sjølrespekten. For mye er samene gjennom historien blitt fratatt, som for eksempel språket gjennom den brutale forsvenskningsprosessen (fornorskningsprosessen hos oss) iverksatt og iscenesatt av myndighetene, noe må de få ha i fred, noe som definerer hvem de er som folk og hvor de kommer fra. For hva er du om du blir frarøvet ditt eget språk? Dessuten: Reinflokken er mye mer enn et symbol, den er en livsstil.
Elsas store fiende her, reinkalvdreperen, heter Robert Isaksson. Han er gjennomgående ond, det er kanskje denne historiens mest kritikkverdige trekk og gjør ham mer til en sjablong enn et reelt menneske. Litterære karakterer bør helst ikke være så endimensjonale som Isaksson om de skal være troverdige fordi endimensjonale mennesker fins sjelden i virkeligheten. Isaksson blir her ondskapen.
Men vi skjønner sjølsagt poenget. Gjennom Isakssons glødende hat mot alt som det samiske representerer, forsterkes og tydeliggjøres Elsas kamp mot fornedrelsen og likegyldigheten som blir samene til del. Hun, og for øvrig resten av familien og deres venner, forsøker å anmelde Isaksson og følgesvennene hans til politiet, uten særlig hell. Ikke bare er det store geografiske avstander i nord-svensk Sapmi som gjør arbeidsforholdene vanskelige for politiet, men de står heller ikke akkurat på samenes side i kampen om deres rettigheter.
Elsas kamp blir derfor til tider en strid mot vindmøller. I denne prosessen er det andre som ikke holder ut og tar sitt eget liv, også et fenomen vi kjenner igjen fra faglitteraturen. Spenningen mellom samene og de svenske innbyggerne i dette samiske landskapet er hele tida dirrende og nærværende.
Romanen består av tre deler. I de to siste er Elsa kommet til slutten av tenårene, hun har tatt lappen og kjører rundt i egen bil, en bil som hennes fiender forsøker å herpe på klassisk vis med stadige riper i lakken. Men Elsa har vokst seg til ei sterk dame, dessuten har hun ved sin side broren Mattias som også har skumle hensikter.
Jeg skal ikke røpe hvordan denne fortellingen ender. Teksten er som skjønnlitteratur slett ikke lytefri, den er riktig nok ikke eksplisitt moralistisk, men heller ikke full av undertekst. Historien er vond å lese, den setter følelser i sving, den handler om rettferdighet for loven – ja, for rettferdighet i sin alminnelighet. Og det er enormt viktig at samene også får en stemme. Laestadius er raus i så måte.
Mest lest
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.
Bane NOR
Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Håvard Sæbø