På gata i Paris
Virginie Despentes:
Vernon Subutex
Oversatt av Gøril Eldøen
Gyldendal 2018
Gyldendal
jan.erik@lomedia.no
Virginie Despentes er det nye franske stjerneskuddet. Skjønt, nye og nye – hun slo for alvor gjennom med romanen «Baise moi» - på norsk «Knull meg» fra 1994. I 2015 ga hun ut det første bindet i en samtidstrilogi kalt «Vernon Subutex» - et bok som ble oversatt til norsk tre år seinere av Gøril Eldøen.
Og det er absolutt et slektskap mellom «Knull meg» og denne trilogien. Vi er fortsatt langt nede på den sosiale rangstigen og møter mennesker på randen av ruin i de fleste av dette ordets betydninger. Hovedpersonen Vernon Subutex eide en gang platesjappa Revolver i Paris. Men så var det denne nye tida da, Cd-er og LP-plater forsvant nesten over natta – det er nå strømmetjenester over nett som rår. Revolver går konkurs, Subutex lever en stund på eksistensminimum som arbeidsledig, men til slutt ryker også leiligheten. Han tvinges til å bo hos venner og kjente en lang periode, men havner til slutt på gata. Han har en eneste materiell verdi, nemlig tre kassetter med videoopptak av en nylig avdød rockesanger. Dette blir etter hvert kjent for flere og flere, og snart vil «halve» befolkningen i Paris og omegn ha tak i ham. Mens han farter rundt blant sine svært spesielle venner.
Livet han lever passer dårlig sammen med vanlig arbeidsliv, det går i dop og diverse seksuelle utskeielser. Forfatteren skildrer dette i all hovedsak som det er – språket er alt annet enn poetisk og høystemt. Det er ikke de latinske betegnelsene på kjønnsorganene som dominerer teksten, for å si det sånn.
Det er ikke bare hovedpersonens navn som er litt utenom det vanlig, her opptrer det karakterer som Pamela Kant, Vodka Satana og Simone de Boudoir, det er nesten så vi kunne mistenke forfatteren for å ha Kjartan Fløgstad som språkkonsulent. Skjønt, dette står langt fra Fløgstads litteratur for øvrig.
Bind en av denne trilogien er en slags klassereise snudd opp ned. Vernon Subutex må nødvendigvis være relativt nær bunnivå når dette bindet toner ut. Så spørsmålet blir: er det lys i tunellen? Vel, det gjenstår å se i de følgende bind. Frisk og medrivende litteratur er det i hvert fall uansett.