Tomm Pentz Pedersen

Dagsavisen

Dyrtiden fortsetter å prege norske husholdninger. Seks av ti har tatt grep, som ekstravakter eller overtid for å få endene til å møtes.

Det er de yngste, og aldersgruppen 30 til 44 år, som opplever den økonomiske situasjonen hardest, viser tall fra Arbeidslivsbarometeret.

Står du utenfor arbeidslivet kan tilværelsen føles uholdbar, spesielt når inntekten ikke dekker familiens primære behov.

Tobarnspappa «Kristian» (38) i Indre Østfold har det tungt.

– Psykisk har det vært veldig mørkt. Med varsel om tvangssalg av huset vårt hengende over hodet, og en kamp hver dag for å få mat på bordet, det sliter enormt på meg, forteller han til Dagsavisen.

Angst, tvangssalg og dyrtid

Av hensyn til barna sine velger «Kristian» å være anonym. I flere år har han slitt med psykiske problemer. Angst. Den dypeste livskrisen fikk han hjelp til å komme over, men daglig dukker fortsatt angstanfallene opp.

– Mine psykiske problemer startet for noen år siden og ble etter hvert så vanskelige å håndtere at jeg i perioder måtte legges inn på psykiatrisk avdeling. Fortsatt er det tungt – men jeg har i alle fall fått øynene opp for at jeg må ta vare på barna mine. Familien trenger meg, sier han ettertenksomt.

«Kristian» var ansatt hos samme arbeidsgiver i 18 år, men flere årsaker gjorde det etter hvert umulig å stå i jobb. Nå har han i snart fire år mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP).

Fra hundre prosent fast stilling og til arbeidsavklaringspenger har utbetalingen «Kristian» får hver måned blitt mer enn halvert. Han har søkt om å bli ufør, men behandlingstiden er lang – åtte måneder.

«Kristian» viser Dagsavisen purringene han får fra banken. Varsler om tvangssalg av huset, kun få dager etter vårt møte.

Høye renter og de siste årenes kraftige prisøkninger på det meste gjør det umulig å få familieøkonomien til å gå rundt. Med hjelp fra Nav har han søkt om å refinansiere boligen i Husbanken – avgjørelsen trekker ut i tid.

En barriere å be om hjelp

«Kristian» har flere ganger bedt Liza Thorvaldsen i organisasjonen Hjelp oss å hjelpe om bistand for å få mat på bordet. Til det eldste barnets konfirmasjon og til jul.

– Før jul i 2023 ble jeg nødt til å be om hjelp første gangen. Det var en barriere. I midten av desember hadde vi 800 kroner igjen på kontoen, neste utbetaling kom 28. desember. Vi hadde ikke penger igjen verken til mat eller gaver. Hjelp oss å hjelpe reddet den julen, forteller «Kristian».

Familiefaren er innom Frelsesarmeens matutdeling, når det torsdager annenhver uke deles ut mat til dem som trenger det.

Første gang i matkø, var også en barriere å komme over for «Kristian».

– Jeg hadde forutinntatte holdninger om hvem som kom for å hente mat hos Frelsesarmeen. Mine tanker var helt feil. Sammen med meg står det foreldre i samme livssituasjon som oss. Rett og slett helt gjennomsnittlige Askim-innbyggere.

Nylig måtte familien igjen be Hjelp oss å hjelpe om å få mat på bordet. «Kristian» sendte meldingen:

«Nå sitter vi med tomt kjøleskap. Jeg har fem kroner igjen på kortet. Med to barn som trenger mat og matpakker er det krise».

«Kristian» innså at eneste utvei var å be den frivillige organisasjonen Hjelp oss å hjelpe om mat på bordet til barna sine. 

Tomm Pentz Pedersen/Dagsavisen, skjermdump Facebook

«Kristian» forteller at barna merker familiens vanskelige økonomiske situasjon. Spesielt den eldste. Fritidsaktiviteter må vurderes nøye.

Yngstemanns treningsavgift slipper de å betale til idrettslaget, etter å ha forklart situasjonen. Men takker nei til deltakelse på enkle idrettsarrangement utenbys. Ekstra kostnader til drivstoff og parkering har de ikke råd til.

– Sist fredag spurte familiens yngste om vi kunne kjøpe noe ekstra godt til TV-kvelden. Jeg måtte si at det har vi ikke råd til. Når vårt eldste barn da sier at det er noen kroner igjen fra konfirmasjonspengene, og at vi kan bruke dem – skjærer det langt inn i hjertet, sier familiefaren og avslutter:

– Barna vet når vi har fått noen kroner inn på kontoen, for da er det mat i kjøleskapet.

Null respons hos politikerne

Liza Thorvaldsen er leder i den frivillige organisasjonen Hjelp oss å hjelpe. I flere år har hun engasjert seg for sine medmennesker i vanskelige situasjoner.

– Vi skal bidra så godt vi kan, betrygger Liza Thorvaldsen i møte med «Kristian». Pågangen av mennesker som trenger hjelp til livets opphold er større en noen gang, sier hun til Dagsavisen.

Tomm Pentz Pedersen/Dagsavisen

– Det er en ekstrem pågang av folk som trenger hjelp. Det er mange som sliter voldsomt økonomisk. Vi hjelper så godt vi kan, men det er jo utallige familier som ikke går over det de selv føler som en barriere å be om hjelp. Hva gjør de? Jeg har hatt folk som har vært og hentet matposer hos meg, radmagre fordi de ikke har penger til mat. Ventet med å be om hjelp. Det lille som har vært tilgjengelig gitt til barna, sier Thorvaldsen.

– Jeg vet faktisk ikke hvor lenge jeg orker å stå i dette. Situasjonen blir bare verre og verre. Jeg er sint, forbannet og «jobber ræva av meg» for at folk ikke skal gå til grunne. Flere ganger har jeg bedt om et møte med politikerne, for å forklare situasjonen. Det er stille som i graven, avslutter Liza Thorvaldsen i organisasjonen Hjelp oss å hjelpe.