Oscar Alexander Undahl

Dagsavisen

Erik Kristofer Forsgren har jobbet i barnehage i et kvart århundre. I 25 år har han stått i sludd og vårregn, i shorts om sommeren og med dobbel ull om vinteren.

Men klærne han jobber i, har han måttet kjøpe selv.

– Jeg bruker mine egne klær. Gjerne det som egentlig burde vært kasta. Og hvis jeg blir våt fordi jeg ikke har riktige sko, ender jeg opp syk. Det er sånn det alltid har vært, sier han.

Erik Kristofer Forsgren har jobbet i barnehage i en mannsalder. Nå kan han få gratis arbeidstøy.

Oscar Alexander Undahl

Han har sett vikarer komme i joggesko og dunjakke i tolv minusgrader, og forsvinne dagen etter. Ikke fordi de ikke ville jobbe, men fordi de ble syke. Og fordi ingen hadde fortalt dem at det må kjøpes en helårsgarderobe til jobben.

Arbeidstøyet er et stillingskrav

– Det er jo ikke et valg å ha klær eller ikke. Det er selve muligheten til å gjøre jobben du er ansatt til, sier han.

Nå går Arbeiderpartiet til valg på at staten skal betale arbeidstøyet til alle ansatte i offentlig sektor.

Det er første gang partiet gjør det til et eksplisitt løfte.

– Jeg tenker at dette er kjempeviktig. Og når du hører på Erik skulle du ønske vi hadde sittet med dette for 15 år siden. Det burde kommet før. Men nå kommer det, sier Agnes Nærland Viljugrein, leder av bydelsutvalget i Gamle Oslo og Oslo Arbeiderpartis fjerdekandidat til høstens stortingsvalg.

Hun mener partiets løfte om å sikre arbeidstøy til alle i offentlig sektor er så tydelig som det kan bli.

– Jeg veit ikke om jeg har sett et så klart kulepunkt i et av Arbeiderpartiets partiprogram før. Ofte står det at vi skal «utrede mulighetene» eller noe i den duren, fordi det er viktig at politikken utredes grundig først, sier stortingskandidaten.

Effektivt tiltak i et stramt budsjett

Viljugrein legger ikke skjul på at tiltaket vil koste. Likevel mener hun at dette er blant de billigste og mest treffsikre tiltakene som finnes. Kostnadene er ifølge henne uproblematiske innenfor et seriøst statsbudsjett.

– Det koster penger, ja. Det er ikke enorme summer i den store sammenhengen. Vi er ikke et parti som lover alt til alle. Vi er egentlig et parti som holder igjen på pengene og det syns jeg er helt fint å være. Men når vi først sier at vi skal bruke penger på noe, da mener vi det, konstaterer hun.

Løftet kommer i en tid hvor statsbudsjettene blir strammere, og verden er urolig. Arbeiderpartiet har hatt nettopp det som utgangspunkt når de nå kommer med løftene sine før årets valg. Viljugrein mener det er en styrke. 

Selve tiltaket om arbeidstøy vil kunne gi lavere sykefravær, bedre rekruttering, og økt trivsel, fortsetter hun. 

– Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor dette har betydning for de ansatte. Hvis du jobber ute, og må velge mellom å fryse eller å bruke en halv månedslønn på klær, da blir det tungt å stå i yrket.

Stortingskandidat for Oslo Arbeiderparti, Agnes Nærland Viljugrein.

Oscar Alexander Undahl

Et veiskille i arbeidslivspolitikken

Viljugrein er klar på at arbeidstøy bare er en del av noe større.

Hun mener arbeidsliv blir en av de tydeligste skillelinjene mellom høyre- og venstresiden i årets stortingsvalg.

– Jeg tror mange tenker at det ikke spiller så stor rolle hvem de stemmer på. At det norske arbeidslivet er bra uansett, men det er det ikke. Hvis det er ett område der forskjellene mellom høyre- og venstresida virkelig merkes, så er det nettopp her.

Hun mener det handler om vilje til å prioritere arbeidsfolk, noe løftet om arbeidstøy er et eksempel på, som ifølge Viljugrein fikk støtte på grunn av båndene til fagbevegelsen.

Og hun er tydelig på hva som står på spill. Det arbeidslivet høyresida står for, er ikke det vi trenger, mener hun.

Viljugrein trekker blant annet fram forslag om å kutte i sykelønna. 

– Nå må vi styrke velferden videre, ikke rive den ned, sier hun. 

– Det er knallbra. Men det er på tide

Mette Nordahl har jobbet i barnehage i over 20 år og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Barn og Oppvekst i bydel Frogner.

Hun har sett hvordan arbeidstøy stadig havner nederst på prioriteringslista.

Hun er glad for at Arbeiderpartiet lover å innføre gratis arbeidstøy.

– Det er knallbra. Men jeg skal være ærlig og si at det er virkelig på tide òg. Vi har ropt om dette lenge. Og vi har ikke blitt hørt.

Hun tror det vil gjøre en forskjell både for privatøkonomien, og i hvordan yrket blir sett på.

– Vi skal slippe å forklare hvorfor vi trenger klær. Det skal være en selvfølge. Når det blir det, viser det også at vi betyr noe.

Store utgifter

Nordahl er tydelig på at arbeidstøy ikke skal være et frynsegode.

– Det er helt avgjørende for at du skal kunne gjøre jobben din. Vi er ute tre-fire timer om dagen. I snø og regn, i sørpe og kulde. Du trenger klær som holder deg varm og tørr. Punktum, sier Nordahl.

Hun forteller at en nyansatt barnehagearbeider må ut med mellom 4000 og 8000 kroner bare i arbeidstøy, allerede før arbeidsstart. Og klærne slites ut.

Nordahl anslår at medlemmene hennes i tillegg bruker over 4000 kroner årlig på å vedlikeholde og opprettholde mengden arbeidstøy.

Forventer frivillighet

Hun sier ansatte i barnehage har blitt vant til å stå bakerst i køen.

– Vi får høre at pengene ikke strekker til. At vi må velge mellom klær eller vikarer. Men det er jo ikke sant. Det er ikke viktigere å kutte eiendomsskatt enn å gi ansatte i barnehagene regntøy.

Mange arbeidsgivere forventer ifølge Nordahl en slags frivillig innsats.

– Men vi kan ikke overleve på det. Du hadde aldri sagt sånt til noen i privat sektor. Det sitter dypt. At vi må tåle litt, men vi snakker om et yrke der folk går ned i stilling før de fyller femti fordi kroppen ikke holder. Det er ikke «å tåle litt». Det er slitasje over tid.

– Vi må begynne et sted

For en som Erik Forsgren, som fortsatt pakker ull og regntøy i en interrail-bag mellom hver hovedrengjøring på jobb, handler det om verdighet og yrkesstolthet.

– Jeg er glad. Ikke bare for meg selv, men for kollegaene mine. Det har vært på tide lenge.

Forsgren har sett unge slutte, og erfarne kollegaer slite seg ut. Han mener det er synd, og at det ikke finnes én god barnehage uten folk som har vært der en stund. Barnehagen er, som han sier, stedet alt starter.

– Barnehagen er sosialdemokratiets siste bastion. Det skal vi være stolte av. Vi møter barna først. Vi møter familiene først. Gjør vi det bra her, følger det dem videre gjennom livet.

Han vet at det finnes større utfordringer. Men akkurat dette, mener han, sier noe viktig.

– Jeg tror ikke dette alene redder yrket. Men det er en begynnelse. Og vi må begynne et sted, sier Forsgren.