Børre Haugli

Dagsavisen

KIRKENES: Hvis det blir drift, er det snakk om 450 arbeidsplasser. I dag er det mangel på arbeidskraft over hele Nord-Norge og det er utfordrende å få folk til å flytte, og spesielt til Øst-Finnmark. Rekruttering vil bli en stor utfordring.

− Dette er det beste spørsmålet du kan stille når det snakk om å starte opp i Sydvaranger. Det er mange som tror at det er på teknisk side det er vanskelig å starte opp igjen. Det er ikke det som holder meg våken om natta. Vi har et robust anlegg og teknisk veldig godt forberedt, sier Bækø.

Mange flyttet

Det er en stor jobb å rekruttere arbeidskraft og få tak i den rette kompetansen. Ved forrige oppstart var Sydvaranger helt avhengig av pendlere.

− Da vi starte opp i 2009 fikk vi 20 prosent lokalt ansatte, mens 80 prosent var pendlere. Ikke bare fra Norge, men fra Skandinavia og andre deler av verden. Til sammen var vi rundt 550 ansatte. Målet må være å bygge en lokal bedrift og bruke mye tid og penger for å satse på ungdom og omskolering av folk. 18. november 2015 var det slutt for Sydvaranger, da var det 80 prosent lokalt ansatte og bare 20 prosent pendlere, sier han.

Mange som var med fra starten tok steget og flyttet til Kirkenes. Da var Sydvaranger en attraktiv arbeidsplass. En del av kompetansen som ble bygd opp finnes fremdeles i lokalsamfunnet, og det er håp hos Bækø å kunne få den tilbake.

Driftssjef Thomas Bækø er overbevist om at snart kommer i drift, men er bekymret for rekrutteringen.

Børre Haugli/Dagsavisen

30 i arbeid

Nå er ny eier på plass og 30 personer gjør anlegget ved Kirkenes klart for drift.

− For Sydvaranger er ingenting besluttet. Vi har er 30 personer som jobber på anlegget. Halvparten jobber med vedlikehold, sier driftssjef Thomas Bækø i Sydvaranger.

Men hva er Sydvaranger? Her må du skille mellom gruveselskapet Sydvaranger og kommunen Sør-Varanger. I Bjørnevatn noen kilometer fra Kirkenes har det vært gruvedrift siden 1910. Det ble påvist store jernmalmforekomster allerede i 1866, og det første lasset med malm gikk fra Bjørnevatn til Kirkenes i 1910. Gruven var i drift fram til 1997. Det var som nevnt drift i seks år mellom 2009 til 2015, men selskapet gikk konkurs på grunn av lave malmpriser. Men malmen ligger der og venter egentlig bare på å bli hentet.

− I dag har vi en gammel ressurs, men anlegget og planverket for prosjektet er moderne med internasjonale standarder. Det resulterte at vi fikk på plass en ny eier i januar 2021, amerikanske Tacora Resources Inc. De har allerede ei ganske lik gruve i drift på Newfoundland, Scully Mine. Dette var også en gammel nedlagt gruve som Tacora har gjenåpnet etter en omfattende modernisering, sier Bækø.

Tilbake til start

Da driften ble lagt ned i 2015 måtte selskapet som ble kjøpt opp av Tschudigruppen, rykke tilbake til start og søke om nye gruvekonsesjoner. Det tok lang tid, og først i mars 2019 var konsesjonen på plass og nye eiere to år seinere.

Det er store dimensjoner på maskinparken. 

Kristoffer Johansson/Dagsavisen

− Da ble det klart at det nesten ikke finnes norsk kapital, og at vi da måtte ut i et internasjonalt marked. For å nå ut måtte vi gjøre en del moderniseringer her i Sydvaranger. At vi var et gammelt selskap med 100 års historie var vel og bra, men måten dokumentasjonen har foregått på var ikke god nok og vi måtte gjøre en stor studie der vi tok for oss hele biten fra ressurs til kaikanten og ut til markedet. Det er greit å ha alle tillatelser på plass, men en investor forventer mer. Blant annet hvordan innvirkning gruven har på miljøet. Dette arbeidet var ferdig i 2020, sier Bækø.

Heldigvis forsinket

Oppstart er ikke formelt besluttet. Bækø ser litt ut i luften, tenker og er etter hvert klar på at det ikke er noen dato for oppstart.

− Vi har stått overfor en koronapandemi. Det forårsaket en forsinkelse i prosjektet. Vi og ledelsen i Tacora har blitt kjent med hverandre på Teams og annet. Den første fasen var å bli enige om hvordan vi skulle gjøre dette og at Tacora ble kjent med alle detaljene og dermed være trygg på beslutningene. Så gikk vi rett fra pandemi til krig. Det er ikke noen penere måte å si dette på. Det har ført til store endringer i markedene, pris og leveringstider. Alt har forandret seg. Alt må prises på nytt og leveringstidene har forandret seg veldig. Mange leverandører har store problemer i etterkant av pandemien og det som nå foregår i Ukraina, ser Bækø.

− Litt rart å si dette, men heldigvis har vi fått en del forsinkelser i prosjektet som gjør at vi kan få en gradvis oppbygging. Når vi bestiller gruveutstyr, er det to års leveringstid på maskinene. I realiteten vil det ta en del år før vi er i full produksjon. Det gir oss en realistisk mulighet å klare rekrutteringen. Men det er helt urealistisk at vi ikke skal ha pendlere, det finnes ikke nok folk her. Men vi håper at vi skal klare å gjøre det til en lokal bedrift på samme måte som sist, sier driftssjefen.

Verden trenger råvarer

Det er krig i Europa og det råder en stor usikkerhet. Råvareprisene har steget og det er mangel når den største råvareprodusenten ikke snakker så godt med store deler av verden

− Verden er på tur inn i det grønne skiftet, der det trengs store mengder råvarer inkludert jern og stål. Krigen lammer mye, og mange infrastrukturprosjekter blir muligens satt på vent. Inflasjonen løper løpsk og da prøver myndighetene å kjøle ned økonomien med blant annet rentehevinger som igjen fører til at byggeaktiviteten går ned, sier Bækø.

Ifølge Bækø produserer Sydvaranger et høykvalitetsprodukt. Malm slik det ligger i fjellet er i utgangspunktet en fattig malm, men den er veldig lett oppredelig. Det vil si at den har veldig få urenheter, små mengder av uønskede mineraler. Det vil si at de får større mengde og mindre utslipp. Mer stål per time.

Bak vaktbua står det plassert litt gruvehistorie i størrelse Large.

Børre Haugli/Dagsavisen

− Vi har en arv etter 100 års drift, at det er gjort omfattende undersøkelser. Vi kjenner området godt. Det kan hende det finnes mer, men våre malmreserver er store nok til at det ikke er noen vits å bruke penger på ytterligere undersøkelser per i dag. Vi har i dag malm til 20 års drift, men vi har også kjente reserver til teoretisk å kunne doble dette med drift i opptil 40 år med den utvinningen vi planlegger.

Gruven går 300 meter under havoverflaten, nå er det 200 meter høydeforskjell. Det eneste de vet er at malmen går dypere.

LKAB i Kiruna har klart å drive god butikk i den perioden som Sydvaranger har ligget brakk. Det handler om volum for å få en lavest mulig enhetskostnad. Gruven i Krikenes skal kunne produsere fire millioner tonn i året. LKAB produserer rundt 20 millioner tonn jernmalm og rundt 15 millioner tonn pellets.

Sverige satset, mens den norske stat valgte å legge ned Sydvaranger i 1997. Noen år seinere var prisene på jernmalm mangedoblet.

Gruvesjefen sluttet

Nylig sluttet den nyansatte gruvesjefen etter litt over en måned i jobben. Per Nilssen kom fra Store Norske på Svalbard der han var gruvesjef. Nå er han ansatt i samme stilling i Rana gruver, et selskap som ikke bare planlegger, men er i full drift. Spør du folk i Kirkenes om de tror på oppstart, får du svar i alle retninger. Men daglig leder Magnus Mæland i Kirkenes næringsforening er klar i sin tale.

− Det vil bety mye for Sør-Varanger med en oppstart. Sydvaranger må ta vare på en stolt industrihistorie og en sterk kompetansearbeidsplass, sier Mæland.

Tidligere var Sydvaranger hjørnesteinsbedriften i samfunnet ved den russiske grense, men det betyr mindre i dag.

Det betyr mindre og mindre siden vi har to-tre store arbeidsgivere. Vi har allerede 5.000 arbeidsplasser i det private næringslivet. Uansett er dette ekstremt positivt og det vil bety mye for leverandørindustrien i Sør-Varanger, sier Mæland. Han deler også bekymringen om mangelen på arbeidskraft og mener digitalisering og effektivisering kan motvirke dette.