Jo Moen Bredeveien

En folkevalgt på Stortinget får like under 1,2 millioner kroner i året for å utføre tillitsvervet velgerne har gitt henne.

Hunkjønnspronomenet er valgt med vilje her, for selvsagt skal denne teksten handle mye om Linda Hofstad Helleland, stortingsrepresentant for Høyre fra Sør-Trøndelag.

Helleland klarer seg tydeligvis ikke med 1,2 millioner i året. I fjor gikk hun inn i styret til Rema-eier Reitan og Norlandia Health Care Group, som driver private sykehjem og barnehager. Det får hun til sammen 650.000 kroner i året for.

Under VM på ski i Trondheim fikk hun dessuten dekket 40.000 kroner i utgifter som «ambassadør» for Thon Hotels.

Men alt er i sin skjønneste orden, selvsagt, for dette var partileder Erna Solberg nesten helt informert om. Solberg skal vi komme tilbake til litt senere. Men først er det enda mye mer å si om Linda Hofstad Helleland:

Da hun først ble konfrontert av Nettavisen med disse opplysningene, kunne Helleland opplyse at hun etter å ha påtatt seg de nye vervene og slik fikk spedd på inntekten sin, selv tok initiativ til å bli flyttet ut av næringskomiteen på Stortinget. For å være ryddig, må vite.

Det kunne jo bli stilt spørsmål ved hennes habilitet i saker om norsk næringsliv når hun er på lønningslista til store og viktige aktører i norsk næringsliv.

Men som TV2 kunne fortelle søndag kveld: Helleland gikk ut av næringskomiteen på Stortinget allerede i juni i fjor – og ikke på eget initiativ. Det var partileder Erna Solberg som bestemte at Helleland skulle flyttes til den mindre profilerte utdanningskomiteen, all den tid hun er på vei ut av Stortinget.

Helleland tar nemlig ikke gjenvalg. Hun ber ikke om velgernes tillit for en ny periode.

Og godt er det. Det er ikke lett til å ha tillit til noen som gir konkret innhold til det gamle munnhellet om bukken og havresekken.

Helleland graver seg dypere ned i gjørma for hvert offentlige forsøk på å vise seg ren og rank til tross for at hun mottar ytelser fra store næringsaktører.

Overfor TV2 kunne hun fortelle at hun ikke har vært saksordfører for noen saker i Stortinget som berører Reitan-gruppen eller Norlandia.

Det stemmer – for Helleland har ikke vært saksordfører for noen saker i Stortinget overhodet det siste året.

Ifølge TV2 har hun heller ikke vært med på et eneste representantforslag siden april i fjor, hennes siste muntlige spørretimespørsmål fant sted i samme måned, og hennes siste interpellasjon var i mai i fjor.

I løpet av hele det siste året har Helleland stilt seks skriftlige spørsmål til regjeringen.

Nettavisen kan dessuten fortelle at hun har hatt et fravær på 55 prosent i utdanningskomiteen siden i hun tiltrådte i høst.

Hun har kanskje for mye å gjøre på annet hold?

Lista over verv og andre inntektskilder og bindinger for våre stortingsrepresentanter er både lang og tidvis ganske søt. Den viser alt fra store aksjeposter til gaver som knivsett og fallskjermhopp.

Linda Hofstad Helleland er ikke alene om å ha andre interesser enn vervet på Stortinget.

Det er kanskje urettferdig å kaste alt på henne – hun har ikke brutt mot verken lover eller interne regler, men nå er det nå engang slik at det er Helleland som er blitt avslørt med hånda langt nede i krukka. Da får hun ta støyten som kanskje burde fordeles på andre.

Måten hun forklarer seg på inngir heller ikke til tillit. Helleland glemte tydeligvis å fortelle Erna Solberg, sin leder, om ambassadørjobben for Thon Hotels under VM på ski.

Men viktigere: Helleland forteller at hun deltok som stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag på dagtid, og var Thon-ambassadør på kveldstid. Til dette er det veldig mye å si. Enten er det en ren ansvarsfraskrivelse. Eller så er det en naiv tiltro til egen evne til å skille mellom roller – og til egne evner og attraktivitet.

Det er som forhenværende statsråd og representant på Stortinget Helleland er interessant for disse aktørene. Det er ikke som Linda fra Klæbu.

Så er det jo også slik at vervet som folkevalgt på Stortinget ikke kan slås av og på. Det er et heltidsverv. Man er ikke noe annet på kvelden enn på dagen.

Erna Solberg har tillit til at Hellelands verv ikke går utover eller påvirker hennes virke som stortingsrepresentant. Det er jo fint at sjefen har tillit til henne. For norsk politikk i stort, er Hellelands styreverv og ambassadørrolle likevel et enormt problem.