JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Vindmøller produserer ingenting når det ikke blåser. Blant annet derfor er kontroll over strømregningen din for alle vinder.

Vindmøller produserer ingenting når det ikke blåser. Blant annet derfor er kontroll over strømregningen din for alle vinder.

Leif Martin Kirknes

Kommentar

«Hva skjedde egentlig med strømregningen nå?»

Hvorfor må jeg betale mer når strømmen koster mindre? Atter et forsøk på å orientere seg i et strømmarked ute av kontroll.
26.11.2022
07:00
29.11.2022 15:42
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Vi har nesten glemt den litt en stund. Man kan sågar ha hørt det bli sagt at «strømkrisen er jo over nå», av ellers oppegående folk. Men selv den som følger nøye med og derfor har svart «nei du, bare vent, prisene vil løpe løpsk igjen snart», kan bli overrasket over utslagene i strømmarkedet.

Som når strømprisen har gått ned i november – men strømregningen er høyere enn noensinne. Hvordan kan det egentlig skje?

Det vi har lært om strømmarkedet til nå, oppsummeres kanskje best i tre ord: Det er komplisert. Enten man vil legge skylda for prisene på Vladimir Putin, strategiske valg hos våre europeiske venner, manglende nedbør og lite vind, de to siste utenlandskablene eller ACER, er mange i ferd med å nå en erkjennelse av at det ikke finnes én forklaring.

Putin presser prisene. Det kan han gjøre delvis fordi Tyskland og Storbritannia har koblet av kull og kjernekraft uten at alternativene var på plass. Her skulle det satses på russisk gass. Prisen skyter i været.

Disse skyhøye prisene kommer til oss gjennom utenlandskablene, og i større grad nå enn før de to siste kablene til Tyskland og England kom i drift. Prisene har blitt presset til værs av lite nedbør i Norge – men først og fremst fordi vi solgte så mye strøm gjennom de to nye kablene i fjor høst at batteriet var flatt når været ikke spilte på lag.

Og ACER har, gjennom sin norske inkarnasjon RME (Reguleringsmyndigheten for energi), gitt regjeringen mindre spillerom enn den gjerne skulle hatt i forsøket på å begrense eksporten til utlandet vår og sommer. Den sittende regjeringen, vel å merke.

Mange med hjertet til venstre er skuffet over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke viser større vilje til å overstyre markedet for det nærmeste vi kommer en norsk grunnstein. Krafta er selve grunnlaget for det meste vi driver med her i landet. Det er ikke vanskelig å forstå at kritikken hagler mot et sosialdemokrati som styrer landet mens konsekvensene av tapt kontroll blir synlige.

Prissjokk: Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det

Det er litt vanskeligere å forstå at folk tilsynelatende glemmer at de borgerlige styrte da vi tappet magasinene i fjor. De gjorde ingenting for å begrense eksporten.

Alt dette vises på strømregningen din. Men ikke så mye som priseksplosjonen skulle tilsi, fordi regjeringen laget en strømstøtteordning.

Også den er komplisert, men den ser omtrent slik ut: Staten dekker 90 prosent av strømregningen over 87,5 øre per kilowattime (inkludert merverdiavgift, fordi vi innbyggere betaler merverdiavgift.).

Ordningen har fått mye ros. Den demper prissjokket, samtidig som den gjør det lønnsomt å spare strøm. Men det er noen hull i ordningen som gjør at det kan være lurt å forberede seg på høye regninger i går, i dag og i morgen.

Strømprisen gikk brått ned. Det har blåst mye, både her og der ute i landene vi er koblet til. Dermed har det blitt produsert mye såkalt uregulerbar strøm. Sånn er det når man tilhører et marked med lite balansekraft: Prisene flyter på vinden, så å si. Dessuten har det vært varmere enn vanlig, noe som har holdt forbruket nede i vinterlandet.

Nå er det kaldt, og det blåser ikke. Og prisen fyker til himmels igjen. Akkurat nå koster en kilowattime 251,88 øre i Sør-Norge. Langt unna pristoppen, men like langt unna folkeskikken. Og nå må vi betale nesten hele beløpet selv.

Strømstøtten beregnes nemlig ut fra gjennomsnittsprisen gjennom en hel måned. De lave prisene i begynnelsen av november, ned mot 3 øre, trekker gjennomsnittsprisen for hele måneden betraktelig ned.

Mandag denne uka kostet strømmen i Sør-Norge i gjennomsnitt 2,62 kroner per kWh, med en pristopp på 3,93 kroner. Etter 21 dager av november var gjennomsnittsprisen 84,3 øre – altså under innslagspunktet for strømstøtten.

Nettavisen har regnet seg fram til at en snittpris lik mandagens resten av måneden, vil gi en strømstøtte på 45 øre per kilowattime i november. En snittpris på 2,62 kroner resten av måneden vil bety at du og jeg selv bekoster 2,17 kroner per kWh, etter at strømstøtten er trukket fra for de dagene som gjenstår av november.

Det kan være gode grunner til å skru ned temperaturen og ta fram ullpleddet den siste uka i november, med andre ord. I desember kan du fyre opp panelovnene igjen, for lite tyder på lave priser framover. Da får vi strømstøtte som monner igjen.

Som sagt: Det er komplisert.

Og enda er det mye vanskeligere. Det har vært mange medieoppslag om skyhøye strømregninger i det siste. Kunder som har inngått såkalte variable avtaler har slitt fælt på grunn av fraværet av strømstøtte og dårlig uttelling for synkende priser.

Det skjer på denne måten: De variable avtalene tar utgangspunkt i en antatt pris, ikke i den faktiske markedsprisen. Dermed oppstår det raskt et etterslep på prisnivået når prisen synker hurtig. Dermed har mange fått kjemperegninger.

Nå har forbrukerrådet advart mot slike avtaler. Og statsråd Kjersti Toppe rører på seg. Det er bra. Men det viser også hvor absurd strømmarkedet kan være. Mange av oss har inngått slike variable avtaler for å slippe å forholde oss til spotprisen fra time til time. Vi har tatt fri fra et marked veldig få har bedt om å bli en del av. Nå tar det samme markedet igjen med å sende oss skyhøye regninger.

Så sitter vi her, da, under pleddet i mørket, og håper på vind i Tyskland. Eller at krigen skal ta slutt, eller på store og lett tilgjengelig gassfunn i Europa, eller en mild vinter.

Vi våger ikke håpe på at politikerne tar kontroll over markedet. For det er altfor komplisert.

26.11.2022
07:00
29.11.2022 15:42



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom