JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Hva skjedde egentlig med strømregningen nå?»

Vindmøller produserer ingenting når det ikke blåser. Blant annet derfor er kontroll over strømregningen din for alle vinder.

Vindmøller produserer ingenting når det ikke blåser. Blant annet derfor er kontroll over strømregningen din for alle vinder.

Leif Martin Kirknes

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Hvorfor må jeg betale mer når strømmen koster mindre? Atter et forsøk på å orientere seg i et strømmarked ute av kontroll.

Vi har nesten glemt den litt en stund. Man kan sågar ha hørt det bli sagt at «strømkrisen er jo over nå», av ellers oppegående folk. Men selv den som følger nøye med og derfor har svart «nei du, bare vent, prisene vil løpe løpsk igjen snart», kan bli overrasket over utslagene i strømmarkedet.

Som når strømprisen har gått ned i november – men strømregningen er høyere enn noensinne. Hvordan kan det egentlig skje?

Det vi har lært om strømmarkedet til nå, oppsummeres kanskje best i tre ord: Det er komplisert. Enten man vil legge skylda for prisene på Vladimir Putin, strategiske valg hos våre europeiske venner, manglende nedbør og lite vind, de to siste utenlandskablene eller ACER, er mange i ferd med å nå en erkjennelse av at det ikke finnes én forklaring.

Putin presser prisene. Det kan han gjøre delvis fordi Tyskland og Storbritannia har koblet av kull og kjernekraft uten at alternativene var på plass. Her skulle det satses på russisk gass. Prisen skyter i været.

Disse skyhøye prisene kommer til oss gjennom utenlandskablene, og i større grad nå enn før de to siste kablene til Tyskland og England kom i drift. Prisene har blitt presset til værs av lite nedbør i Norge – men først og fremst fordi vi solgte så mye strøm gjennom de to nye kablene i fjor høst at batteriet var flatt når været ikke spilte på lag.

Og ACER har, gjennom sin norske inkarnasjon RME (Reguleringsmyndigheten for energi), gitt regjeringen mindre spillerom enn den gjerne skulle hatt i forsøket på å begrense eksporten til utlandet vår og sommer. Den sittende regjeringen, vel å merke.

Mange med hjertet til venstre er skuffet over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke viser større vilje til å overstyre markedet for det nærmeste vi kommer en norsk grunnstein. Krafta er selve grunnlaget for det meste vi driver med her i landet. Det er ikke vanskelig å forstå at kritikken hagler mot et sosialdemokrati som styrer landet mens konsekvensene av tapt kontroll blir synlige.

Prissjokk: Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det

Det er litt vanskeligere å forstå at folk tilsynelatende glemmer at de borgerlige styrte da vi tappet magasinene i fjor. De gjorde ingenting for å begrense eksporten.

Alt dette vises på strømregningen din. Men ikke så mye som priseksplosjonen skulle tilsi, fordi regjeringen laget en strømstøtteordning.

Også den er komplisert, men den ser omtrent slik ut: Staten dekker 90 prosent av strømregningen over 87,5 øre per kilowattime (inkludert merverdiavgift, fordi vi innbyggere betaler merverdiavgift.).

Ordningen har fått mye ros. Den demper prissjokket, samtidig som den gjør det lønnsomt å spare strøm. Men det er noen hull i ordningen som gjør at det kan være lurt å forberede seg på høye regninger i går, i dag og i morgen.

Strømprisen gikk brått ned. Det har blåst mye, både her og der ute i landene vi er koblet til. Dermed har det blitt produsert mye såkalt uregulerbar strøm. Sånn er det når man tilhører et marked med lite balansekraft: Prisene flyter på vinden, så å si. Dessuten har det vært varmere enn vanlig, noe som har holdt forbruket nede i vinterlandet.

Nå er det kaldt, og det blåser ikke. Og prisen fyker til himmels igjen. Akkurat nå koster en kilowattime 251,88 øre i Sør-Norge. Langt unna pristoppen, men like langt unna folkeskikken. Og nå må vi betale nesten hele beløpet selv.

Strømstøtten beregnes nemlig ut fra gjennomsnittsprisen gjennom en hel måned. De lave prisene i begynnelsen av november, ned mot 3 øre, trekker gjennomsnittsprisen for hele måneden betraktelig ned.

Mandag denne uka kostet strømmen i Sør-Norge i gjennomsnitt 2,62 kroner per kWh, med en pristopp på 3,93 kroner. Etter 21 dager av november var gjennomsnittsprisen 84,3 øre – altså under innslagspunktet for strømstøtten.

Nettavisen har regnet seg fram til at en snittpris lik mandagens resten av måneden, vil gi en strømstøtte på 45 øre per kilowattime i november. En snittpris på 2,62 kroner resten av måneden vil bety at du og jeg selv bekoster 2,17 kroner per kWh, etter at strømstøtten er trukket fra for de dagene som gjenstår av november.

Det kan være gode grunner til å skru ned temperaturen og ta fram ullpleddet den siste uka i november, med andre ord. I desember kan du fyre opp panelovnene igjen, for lite tyder på lave priser framover. Da får vi strømstøtte som monner igjen.

Som sagt: Det er komplisert.

Og enda er det mye vanskeligere. Det har vært mange medieoppslag om skyhøye strømregninger i det siste. Kunder som har inngått såkalte variable avtaler har slitt fælt på grunn av fraværet av strømstøtte og dårlig uttelling for synkende priser.

Det skjer på denne måten: De variable avtalene tar utgangspunkt i en antatt pris, ikke i den faktiske markedsprisen. Dermed oppstår det raskt et etterslep på prisnivået når prisen synker hurtig. Dermed har mange fått kjemperegninger.

Nå har forbrukerrådet advart mot slike avtaler. Og statsråd Kjersti Toppe rører på seg. Det er bra. Men det viser også hvor absurd strømmarkedet kan være. Mange av oss har inngått slike variable avtaler for å slippe å forholde oss til spotprisen fra time til time. Vi har tatt fri fra et marked veldig få har bedt om å bli en del av. Nå tar det samme markedet igjen med å sende oss skyhøye regninger.

Så sitter vi her, da, under pleddet i mørket, og håper på vind i Tyskland. Eller at krigen skal ta slutt, eller på store og lett tilgjengelig gassfunn i Europa, eller en mild vinter.

Vi våger ikke håpe på at politikerne tar kontroll over markedet. For det er altfor komplisert.

Warning
Annonse

Flere saker

Annonse