JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Vindmøller produserer ingenting når det ikke blåser. Blant annet derfor er kontroll over strømregningen din for alle vinder.

Vindmøller produserer ingenting når det ikke blåser. Blant annet derfor er kontroll over strømregningen din for alle vinder.

Leif Martin Kirknes

Kommentar

«Hva skjedde egentlig med strømregningen nå?»

Hvorfor må jeg betale mer når strømmen koster mindre? Atter et forsøk på å orientere seg i et strømmarked ute av kontroll.
26.11.2022
07:00
29.11.2022 15:42
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Vi har nesten glemt den litt en stund. Man kan sågar ha hørt det bli sagt at «strømkrisen er jo over nå», av ellers oppegående folk. Men selv den som følger nøye med og derfor har svart «nei du, bare vent, prisene vil løpe løpsk igjen snart», kan bli overrasket over utslagene i strømmarkedet.

Som når strømprisen har gått ned i november – men strømregningen er høyere enn noensinne. Hvordan kan det egentlig skje?

Det vi har lært om strømmarkedet til nå, oppsummeres kanskje best i tre ord: Det er komplisert. Enten man vil legge skylda for prisene på Vladimir Putin, strategiske valg hos våre europeiske venner, manglende nedbør og lite vind, de to siste utenlandskablene eller ACER, er mange i ferd med å nå en erkjennelse av at det ikke finnes én forklaring.

Putin presser prisene. Det kan han gjøre delvis fordi Tyskland og Storbritannia har koblet av kull og kjernekraft uten at alternativene var på plass. Her skulle det satses på russisk gass. Prisen skyter i været.

Disse skyhøye prisene kommer til oss gjennom utenlandskablene, og i større grad nå enn før de to siste kablene til Tyskland og England kom i drift. Prisene har blitt presset til værs av lite nedbør i Norge – men først og fremst fordi vi solgte så mye strøm gjennom de to nye kablene i fjor høst at batteriet var flatt når været ikke spilte på lag.

Og ACER har, gjennom sin norske inkarnasjon RME (Reguleringsmyndigheten for energi), gitt regjeringen mindre spillerom enn den gjerne skulle hatt i forsøket på å begrense eksporten til utlandet vår og sommer. Den sittende regjeringen, vel å merke.

Mange med hjertet til venstre er skuffet over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke viser større vilje til å overstyre markedet for det nærmeste vi kommer en norsk grunnstein. Krafta er selve grunnlaget for det meste vi driver med her i landet. Det er ikke vanskelig å forstå at kritikken hagler mot et sosialdemokrati som styrer landet mens konsekvensene av tapt kontroll blir synlige.

Prissjokk: Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det

Det er litt vanskeligere å forstå at folk tilsynelatende glemmer at de borgerlige styrte da vi tappet magasinene i fjor. De gjorde ingenting for å begrense eksporten.

Alt dette vises på strømregningen din. Men ikke så mye som priseksplosjonen skulle tilsi, fordi regjeringen laget en strømstøtteordning.

Også den er komplisert, men den ser omtrent slik ut: Staten dekker 90 prosent av strømregningen over 87,5 øre per kilowattime (inkludert merverdiavgift, fordi vi innbyggere betaler merverdiavgift.).

Ordningen har fått mye ros. Den demper prissjokket, samtidig som den gjør det lønnsomt å spare strøm. Men det er noen hull i ordningen som gjør at det kan være lurt å forberede seg på høye regninger i går, i dag og i morgen.

Strømprisen gikk brått ned. Det har blåst mye, både her og der ute i landene vi er koblet til. Dermed har det blitt produsert mye såkalt uregulerbar strøm. Sånn er det når man tilhører et marked med lite balansekraft: Prisene flyter på vinden, så å si. Dessuten har det vært varmere enn vanlig, noe som har holdt forbruket nede i vinterlandet.

Nå er det kaldt, og det blåser ikke. Og prisen fyker til himmels igjen. Akkurat nå koster en kilowattime 251,88 øre i Sør-Norge. Langt unna pristoppen, men like langt unna folkeskikken. Og nå må vi betale nesten hele beløpet selv.

Strømstøtten beregnes nemlig ut fra gjennomsnittsprisen gjennom en hel måned. De lave prisene i begynnelsen av november, ned mot 3 øre, trekker gjennomsnittsprisen for hele måneden betraktelig ned.

Mandag denne uka kostet strømmen i Sør-Norge i gjennomsnitt 2,62 kroner per kWh, med en pristopp på 3,93 kroner. Etter 21 dager av november var gjennomsnittsprisen 84,3 øre – altså under innslagspunktet for strømstøtten.

Nettavisen har regnet seg fram til at en snittpris lik mandagens resten av måneden, vil gi en strømstøtte på 45 øre per kilowattime i november. En snittpris på 2,62 kroner resten av måneden vil bety at du og jeg selv bekoster 2,17 kroner per kWh, etter at strømstøtten er trukket fra for de dagene som gjenstår av november.

Det kan være gode grunner til å skru ned temperaturen og ta fram ullpleddet den siste uka i november, med andre ord. I desember kan du fyre opp panelovnene igjen, for lite tyder på lave priser framover. Da får vi strømstøtte som monner igjen.

Som sagt: Det er komplisert.

Og enda er det mye vanskeligere. Det har vært mange medieoppslag om skyhøye strømregninger i det siste. Kunder som har inngått såkalte variable avtaler har slitt fælt på grunn av fraværet av strømstøtte og dårlig uttelling for synkende priser.

Det skjer på denne måten: De variable avtalene tar utgangspunkt i en antatt pris, ikke i den faktiske markedsprisen. Dermed oppstår det raskt et etterslep på prisnivået når prisen synker hurtig. Dermed har mange fått kjemperegninger.

Nå har forbrukerrådet advart mot slike avtaler. Og statsråd Kjersti Toppe rører på seg. Det er bra. Men det viser også hvor absurd strømmarkedet kan være. Mange av oss har inngått slike variable avtaler for å slippe å forholde oss til spotprisen fra time til time. Vi har tatt fri fra et marked veldig få har bedt om å bli en del av. Nå tar det samme markedet igjen med å sende oss skyhøye regninger.

Så sitter vi her, da, under pleddet i mørket, og håper på vind i Tyskland. Eller at krigen skal ta slutt, eller på store og lett tilgjengelig gassfunn i Europa, eller en mild vinter.

Vi våger ikke håpe på at politikerne tar kontroll over markedet. For det er altfor komplisert.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.11.2022
07:00
29.11.2022 15:42



Mest lest

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Michael Ulriksen

Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Bane NOR

Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen

Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir

Håvard Sæbø

Fryktar for fagrørslas framtid: – Redselen er at folk ikkje tør å stille

Herman Bjørnson Hagen

«Sara» varsla om seksuell trakassering: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen

Benjamin A. Ward

Oppvaskmøte om eldreomsorg i Oslo: – Jeg forventer endringer

Kronikk

ARBEIDSFOLK: Trondhjems Mekaniske Værksted cirka 1900.

ARBEIDSFOLK: Trondhjems Mekaniske Værksted cirka 1900.

Schrøder, Trondheim Byarkiv

«Myten om det fattige Norge stemmer ikke»