JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

NTB og privat

Strømpris

Kunder langer ut mot strømselskap: Jan Arve krever penger tilbake

Misvisende informasjon fra Fjordkraft angående variable prisavtaler har ført til klagestorm.



01.12.2022
13:38
05.12.2022 08:40

– Jeg vil kalle dette lureri. Enten var selgeren dårlig informert om hvilken avtale hun solgte, eller så har hun rett og slett løyet til meg for å få gjennomført et salg. Det er uærlig, synes jeg.

Det sier strømkunde Jan Arve Sveen til Dagsavisen. Han forteller om en telefon han fikk fra strømselskapet Fjordkraft i august i fjor. De ønsket å tilby ham en garantistrømavtale, istedenfor en spotprisavtale, som han hadde på det tidspunktet.

– Jeg sa jeg ikke var interessert, at jeg var fornøyd med spotprisavtalen jeg hadde fra før av, sier Sveen.

Telefonselgeren forklarte ham hva en garantistrømavtale innebar. Hun sa at han fortsatt ville betale spotpris, men at denne avtalen hadde et pristak som innebar at hvis spotprisen gikk over et visst nivå, skulle han ikke betale mer enn pristaket anslo.

– Så jeg kan ikke tape på dette i det hele tatt?, spurte jeg, og fikk bekreftet at det stemte.

Har betalt for mye

Sveen inngikk avtalen med Fjordkraft, som viste seg å være en variabel prisavtale.

Det er den avtalen han har hatt og betalt for fra august 2021 til november i år. Etter å ha lest Dagsavisens artikkel om Trude Slemmen Wille, som fikk tredoblet strømregning for oktober, bestemte han seg for å undersøke sin egen strømavtale nærmere.

I møte med rekordhøye strømpriser innførte regjeringen strømstøtte. For husholdninger dekker ordningen 90 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime (kWh) og regnes ut fra gjennomsnittlig markedspris, eller spotpris, per måned for hvert område.

Wille hadde en avtale med Fjordkraft som heter Garantistrøm. Utfordringen med det er at den forhåndsbestemte prisen i oktober var høyere enn spotprisen. Når spotprisen er lav, blir også strømstøtten fra regjeringen lav.

Sveen står overfor samme utfordring.

– Jeg har gjort en beregning på hvor mye jeg har betalt ekstra i forhold til avtalen jeg ble lovet. Fra august i fjor til november i år har jeg betalt 17.800 kroner for mye, sier han.

Vil ha pengene tilbake

Variable avtaler er en kombinasjon av en spotprisavtale og fastprisavtale, hvor tilleggskostnadene er bakt inn i strømprisen og justeres av strømselskapet.

Prisen man betaler settes på forhånd, men denne har den siste tiden vært mye høyere enn spotprisen. Prisen på slike avtaler har, ifølge Forbrukerrådet, en tendens til å stige kjapt når det er økninger på kraftbørsen, men gå sakte når spotprisen synker, skriver E24.

Rundt 20 prosent av norske husholdninger oppgir at de har denne avtaletypen, ifølge SSB.

Da Sveen inngikk avtalen med Fjordkraft, tenkte han at det var gunstig for dem fordi de beholdt ham som kunde, og gunstig for ham fordi han kunne unngå de verste strømpristoppene. Han var klar over at pristaket kunne justeres etter spotprisen, men at avtalen skulle være mindre gunstig enn en vanlig spotprisavtale, visste han ikke.

Sveen mener avtalen han inngikk med Fjordkraft i fjor tvert imot ga ham en garanti mot høye strømpriser, ved at det ble innført et pristak.

– Jeg tapte på det, sier han.

Han har tatt kontakt med Fjordkraft, som har forklart ham hva en variabel prisavtale innebærer, og sagt at han står fritt til å bytte avtale dersom han ønsker det.

– Jeg har nylig sendt inn klage med beregningene mine, og bedt om få pengene mine tilbake. Jeg har mista tilliten til Fjordkraft og kommer til å si opp avtalen min med dem ganske raskt, sier han.

Kjenner seg ikke igjen

Kommunikasjonsrådgiver i Fjordkraft, Jon Eikeland, skriver i en e-post til Dagsavisen at det er beklagelig dersom Sveen opplever at han ikke har fått korrekt informasjon.

– Det er noe vi vil ta opp med vår salgsavdeling. Kunden har fått tilsendt SMS der det sto at han hadde et pristak fram til 31.10.21. I denne perioden kunne vi endre prisen opp til, men aldri over, det avtalte pristaket. Denne SMSen har han akseptert med å svare JA. Han har også fått tilsendt avtalevilkår, skriver Eikeland.

Han understreker videre at Sveen har blitt varslet om prisendringer på vanlig måte etter at pristaket utløp, per SMS.

Når det gjelder Sveens beregning om at han har betalt 17.800 kroner for mye, skriver Eikeland at det er en beregning de ikke kjenner seg igjen i.

– En forklaring kan være at han har lagt til grunn at det tidsbegrensede pristaket er gjeldende for hele perioden han har vært kunde hos oss. Kunden må gjerne sende oss beregningen, så skal vi forklare saken, skriver han.

Savner mer informasjon

– Jeg er veldig sint nå. Jeg synes dette er på grensen til svindel. Med den mangelen på informasjon jeg har fått fra Fjordkraft, blir det spekulativt, sier Kristin Bakken.

Også hun kontaktet Dagsavisen etter at vi tidligere i november skrev en sak om Trude Slemmen Wille, som fikk tredoblet strømregning for oktober.

Strømavtalen Bakken har med Fjordkraft heter variabel pris. Hun forteller Dagsavisen at hun fram til nå nylig ikke har visst hvilken avtale hun har hatt, og reagerer på at hun ikke tidligere har blitt informert om at denne strømavtalen ikke lenger er gunstig etter at regjeringens strømstøtteordning kom på banen.

– Jeg synes det er sleipt av kraftselskaper som nå tjener en formue på høy strøm, å ikke informere kundene sine om hva slags avtaler de har, sier Bakken og legger til:

– Jeg har ikke visst at jeg har variabel pris-avtalen. Det burde de ha flagget. Da hadde jeg hatt en forutsetning for å vite at jeg er på en risikabel strømavtale.

Kommunikasjonsrådgiver i Fjordkraft, Jon Eikeland, forteller Dagsavisen at Bakken i 2014 fikk tilsendt avtalevilkår per SMS og aksepterte disse vilkårene ved å svare «JA».

Etter at Dagsavisen har informert Bakken om at hun inngikk en avtale med Fjordkraft om en variabel prisavtale i 2014, er hun desto mer overbevist om at Fjordkraft har sviktet i å informere sine kunder om hva en slik avtale innebærer etter at strømstøtten ble etablert.

Flere har reagert

Fjordkraft har bekreftet at mange kunder har reagert på de siste strømregningene. Seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet har forklart Dagsavisen at det i utgangspunktet er sånn at de som får høye regninger nå, har såkalte variable avtaler.

Det vil si at prisen settes på forhånd, nærmere bestemt 30 dager før. Det blir kundene informert om minimum 30 dager før prisendringene trer i kraft.

På nettsiden til Fjordkraft står det nå at de ikke anbefaler en variabel prisavtale. Ifølge Bakken har den informasjon ikke stått på nettsiden deres før nylig.

Torsdag forrige uke, 24. november, fikk Bakken en e-post fra Fjordkraft med informasjon hun mener de burde gitt henne umiddelbart etter at nyheten om strømstøtten fra regjeringen kom.

– Med en gang de skjønte at denne gladnyheten om strømstøtte faktisk fort kunne bli en dårlig nyhet for de med variabel prisavtale, burde de sendt ut informasjon om det. Hadde de bare gjort det tidligere, hadde dette vært greit. Da hadde jeg sjekket hva slags avtale jeg har, og byttet så fort jeg skjønte hvor lite gunstig den jeg har er, sier hun.

Dette sto det i innledningen til mailen fra Fjordkraft til Bakken:

«Har du sjekket om du har riktig strømavtale?

Din strømavtale er det vi kaller en variabelavtale, og den siste tiden har mange med disse avtalene fått en høyere strømregning enn normalt. For flere av oss kan strøm virke vanskelig, men akkurat nå er det viktigere enn noen gang å sette seg litt inn i hva de forskjellige strømavtalene er. Vi håper du har tid til å lese denne mailen og vurderer om du har den strømavtalen som er riktig for deg».

Helt konkret mener Bakken at Fjordkraft burde vært tidligere ute med å informere kundene som benytter seg av en variabel prisavtale om at denne avtalen ikke lenger er gunstig. Det mener hun de burde gjort når første runde med strømstøtte ble vedtatt, og når det ble bestemt at strømstøtten skulle økes til 90 prosent.

– De tilbyr en avtale som de hevder skal gi forutsigbarhet og trygghet, men som da egentlig motarbeider regjeringen sin nasjonale modell for å gi folk a) forutsigbarhet og b) noenlunde rimelig strøm. Mailen de sendte sist torsdag er ryddig og fin. Problemet med den er at den altså kommer minst ett år for sent.

Dobbel straff

31. oktober i år fikk hun en mail fra Fjordkraft om at de setter ned prisen på variabel pris-avtalen. Bakken mener mailen er tvilsomt formulert.

– Den gir ikke inntrykk av at avtalen er risikabel og at man får minimalt igjen for strømstøtten hvis spotprisen er lav. Den ble også sendt etter at oktober-strømmen var brukt. De visste hva slags regninger folk med variabel prisavtale kom til å få, men fremstiller det likevel som en gladnyhet at prisen settes ned.

Hun mener kundene som har en variabel prisavtale fikk dobbel straff i oktober: dyr strøm og minimalt med strømstøtte fra regjeringen.

I en e-post til Dagsavisen skriver Eikeland i Fjordkraft at de mener e-posten der de varsler om at de setter ned prisen på variabelavtalen er presist formulert. Han presiserer også at Bakken mottok e-post fra dem i september og august også.

– Det informeres om hva ny pris vil være, når den trer i kraft og om at varslingsfristen øker fra 14 til 30 dager fra og med 1. november. Det er i tillegg en lenke til andre strømavtaler vi tilbyr, skriver han.

Som en kommentar til Bakkens påstand om at variabel pris-kundene fikk dobbel straff i oktober, skriver Eikeland at da Fjordkraft sikret prisen for oktober var prisforventningene høye.

– Når vi da fikk et kraftig fall i spotprisen ble differansen mellom variabelprisen vi kunne tilby kunden og spotprisen unormalt stor. Det er to ting som gjør situasjonen i oktober spesiell: Vi har over tid hatt svært høye spotpriser for strøm. Når spotprisen da faller kraftig, blir differansen mellom sikret pris og spotpris ekstra stor. Det andre er at strømstøtten ikke tar hensyn til hvilken strømavtale man har. Den beregnes ut ifra gjennomsnittlig spotpris for måneden i det området kunden bor i.

– Denne uheldige dobbelteffekten har dessverre ført til høye strømregninger for variabelkundene våre for oktober måned. Det er svært beklagelig.

Mener de fremtrer uetisk

I en melding Bakken har fått fra Fjordkraft i Fjordkraft-appen står det at strømstøtten gjelder uansett hvilken strømavtale man har.

– Det er matematisk sett riktig, men det er en veldig uetisk måte å fremstille det på, når de vet at den relative strømstøtten blir lavere for de med variabel prisavtale.

Fjordkraft mener kunden er godt informert om avtaletypene de tilbyr.

– Kunne dere vært tydeligere? Kommer det godt nok fram at en variabel prisavtale er en lite gunstig avtale nå?

– Det er naturlig at vi går gjennom informasjonen som er gitt og vurderer om vi kunne vært tydeligere. Når det er sagt mener vi Bakken er godt informert om avtaletype, blant annet gjennom at hun ble tilsendt avtalevilkår på SMS og aksepterte disse, svarer Eikeland.

SMSen Eikeland refererer til ble sendt til Bakken i 2014.

Eikeland skriver videre at de har informert i direkteutsendelser, på nettsider og i sosiale medier om hvordan strømstøtten fungerer og at den beregnes ut ifra gjennomsnittlig spotpris per måned i prisområdet kunden bor i.

– Vi har også informert om at strømstøtten er helt uavhengig av hvilken strømavtale man har, skriver Eikeland og referer til en sak på nettsiden deres der det står at det er spotprisen som bestemmer hva man får igjen – ikke strømavtalen man har.

Sammenlignet priser

Bakken sin kjæreste, som bor i en annen bolig enn henne, fikk en helt annen strømregning for oktober enn hun selv fikk. Den siste tiden har de sammenlignet regninger, ettersom de har noenlunde samme forbruk.

– Vi sjekker jevnlig bruk og er begge flinke til å spare, sier hun.

I oktober hadde Bakkens kjæreste brukt mer strøm enn henne. Likevel kom hans regning på 2.200 kroner. Det viste seg at han har en innkjøpspris-avtale. Bakkens regning kom på nesten 6.300 kroner.

– For meg har det gått sport i å følge med på forbruket mitt, og å sjekke spotprisen, selv om flere har sagt at det er unødvendig fordi vi får strømstøtte. Men så viser det seg at den ikke matcher min strømavtale.

Bakken synes det er fint at regjeringen har kommet opp med en løsning for å hjelpe folk med de høye strømregningene.

– Men det er litt trist at de ikke får skryt for den gode avtalen. For utrolig mange vil likevel oppleve at strømregningene er uhåndterlige og tenke at strømstøtten bare er «fine ord», dersom de ikke har en spot prisavtale, sier hun.

Sagt opp avtalen

Forbrukerrådet har bedt strømsalgselskapene kutte salget av variable avtaler, og mener myndighetene bør vurdere forbud dersom dette ikke skjer.

– Det er mange der ute som lever under dårligere kår enn meg, men å få en regning på over 4000 kroner mer enn kjæresten min, som har brukt mer strøm enn meg, oppleves urimelig. Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i strømsparing og strømstøtten, og likevel fikk jeg denne høye regningen. Det gjør meg provosert, sier Bakken.

Hun har sagt opp avtalen sin med Fjordkraft og skal klage på regningen hun fikk for oktober.

– Man kan klage dersom det er noe feil med fakturaen, men teknisk sett er det ingenting feil. Likevel har jeg tenkt å klage på det grunnlag at jeg ikke føler meg godt nok informert, sier hun.

Ekstreme svingninger

Variabelavtalene hadde en pris rett under gjennomsnittlig spotpris hvis vi ser på 2021 samlet, og en pris rett over gjennomsnittlig spotpris til og med september i 2022, forteller Eikeland i Fjordkraft.

– Før oktober har variabelavtalene dermed vært gunstige avtaler, konkretiserer han.

Han understreker at det er ekstreme svingninger i strømmarkedet.

– Vi fikk et ekstraordinært prisfall i oktober som ga en stor differanse mellom variabelprisene vi hadde sikret for våre kunder og spotprisen. Men hvis vi ser på morgendagen er prisene på variabelavtalene svært gunstige igjen, skriver han.

– Forbrukerrådet har bedt strømsalgselskapene kutte salget av variable avtaler, og mener myndighetene bør vurdere forbud dersom dette ikke skjer. Kommer dere til å gå vekk fra denne avtalen etter Forbrukerrådets anbefaling?

– Fjordkraft har som mål å tilby avtaler for alle kundebehov, inkludert mer forutsigbare avtaletyper. Formålet med våre variabelavtaler er ikke å slå spotprisen, men å tilby en forhåndskjent og forutsigbar pris som er lik gjennom hele døgnet. Variabelavtalene har vært gode avtaler gjennom sommeren med priser godt under spotprisen flere måneder. Så må vi erkjenne at oktoberregningen ble alt annet enn forutsigbar, og at det stiller avtaleformen lagelig til for hugg.

– I likhet med bransjeorganisasjonen Energi Norge er ikke vi tilhenger av at avtaleformer skal forbys. Vi mener det må være etterspørselen i markedet som avgjør hvilke avtaler som tilbys. Samtidig er vi positive til endringene som nylig har kommet gjennom prisopplysningsforskriften og avregningsforskriften, hvor målet er å gjøre strømmarkedet mer oversiktlig. Vi gjør løpende vurderinger av alle våre avtaler og tjenester, også variabelavtaler, skriver Eikeland til Dagsavisen.

Han understreker at Fjordkrafts variabelkunder ikke har bindingstid og at de kan veksle mellom spotpris og variabelpris når de måtte ønske.

(Dagsavisen)

01.12.2022
13:38
05.12.2022 08:40



Mest lest

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.

Hanna Skotheim

Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Anne Marthe Vestre Berge

Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker

Michael Ulriksen

Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.

Colourbox

Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

Herman Bjørnson Hagen

«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka. 

Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen

Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.

Tormod Ytrehus

Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.

Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.

Anders Tøsse

Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Hanna Skotheim

For Benjamin er hver begravelse en eksamen

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.

Omar Sejnæs

Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

Tri Nguyen Dinh

Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene


Flere saker