Debatt
75 år siden Hiroshima og Nagasaki: Norge må signere FNs atomvåpenforbud, mener Nybakk og Gjerstad
I 2017 vedtok FN et forbud mot atomvåpen. Ingen NATO-land har valgt å slutte seg til forbudet, heller ikke Norge.
Colourbox.com
Når den siste atomvåpenavtalen mellom Russland og USA utløper i februar 2021, kan vi risikere å stå uten avtaler som regulerer atomvåpen-kappløpet, skriver Marit Nybakk og Ingunn Gjerstad i dette innlegget.
For 75 år siden slapp USA atombombene over Hiroshima og Nagasaki, og drepte minst 120.000 mennesker umiddelbart. Det er anslått at cirka 213.000 personer døde innen utgangen av året 1945 som følge av atombombene og strålingsskader. De humanitære konsekvensene av atomvåpen er enorme. Atomvåpen dreper umiddelbart, og i generasjoner fremover.
Det var global enighet om at dette aldri måtte skje igjen, men arbeidet for nedrustning er stoppet opp og nå er atomtrusselen større enn på lenge.
I 2017 vedtok FN et forbud mot atomvåpen, og så langt har kun 37 stater ratifisert forbudet. Ingen NATO-land har valgt å være med, det gjelder også Norge. Til tross for at 8 av 10 nordmenn ønsker et forbud mot atomvåpen, sier både regjeringen og Arbeiderpartiet nei, med begrunnelsen at arbeidet med et slikt forbud må skje innenfor NATO.
I februar 2021 utløper INF avtalen, den siste atomvåpenavtalen mellom Russland og USA. Vi kan risikere å stå uten avtaler som regulerer atomvåpen-kappløpet etter 2021, på tross av at atomvåpentrusselen er større i dag enn under den kalde krigen. Vi oppfordrer flere politikere til å se til Oslo bystyres vedtak og bidra til at Norge signerer FNs atomvåpenforbud.
Vi trenger et selvstendig og troverdig beredskapsforsvar innenfor alliansen og ikke sterkere integrering i USAs militærstrategi. For Norge er det viktig at forholdet til Russland normaliseres, og vi må øke det nordiske samarbeidet på det sikkerhetspolitiske området. Dette vil dempe konfliktnivået mellom stormaktene i våre områder, noe som vil heve atomvåpenterskelen. Kravene må være Norden som atomvåpenfri sone og ingen nye atomvåpen i Europa. I dag har flere europeiske land, blant annet Storbritannia og Frankrike, atomvåpen.
Det behøves sterkere forsvar for folkeretten internasjonalt, og Norge må arbeide for å styrke folkeretten og støtte reell nedrustning gjennom forpliktende avtaler mellom atommaktene. Våpenindustri og krig er en av verdens største forurensningskilder. Derfor er kamp mot opprustning også miljø- og klimakamp.
6. august 2020 markerer vi at det er 75 år siden atombombene falt over Hiroshima og Nagasaki. LO i Oslo fyller i år 100 år, og vi er stolte av fagbevegelsens og LO i Oslos historiske antikrigs- og motstandsarbeid gjennom generasjoner. Historien viser at lokalt engasjement er avgjørende for å få til nedrustning internasjonalt. Fagbevegelsen er viktig, også i fredsarbeidet framover, i samarbeid med norsk fredsbevegelse og «Nei til Atomvåpen».
