Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Resultatet kan bli at Senterpartiet går ut og at landet får en ren Ap-regjering. EUs fjerde energipakke har kraft til å sprenge regjeringen. Frontene er steile.

Statsminister Jonas Gahr Støre har skaffet seg stor fallhøyde da han gikk høyt på banen i pressekonferansen fredag ettermiddag. Han argumenterte hardt og godt for at regjeringen må innføre tre av EU-direktivene.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum er tilsvarende klar på at Sp sier nei til stykkevis innføring av direktivene og derfor vil skyve hele pakken til etter valget.

For Ap er de tre direktivene uproblematiske siden de ikke angår strømmarkedet. Men dette er en beskrivelse som Sp ikke deler. Sp kan derfor ikke godta at EU får større innflytelse på norsk energipolitikk.

Dette standpunktet bør ikke overraske statsministeren. Støre synes å ha undervurdert Senterpartiets klare holdning.

Det kan tenkes at ett av partiene, eller begge, ser seg tjent med en skilsmisse – selv om både Støre og Vedum sier de ikke ønsker et slikt utfall på striden.

Begge partiene kan da opptre mer rene og ranke i årets valgkamp. Det kan komme kjært med i en situasjon med mildt sagt svak oppslutning på meningsmålingene.

Men velgerne lar seg ikke lure så lett. Og en skilsmisse kan, slik jeg ser det, virke motsatt – i hvert fall på litt lengre sikt. Det vil være et stort prestisjemessig nederlag for både Støre og Vedum dersom de nå går hver til sitt.

Som Høyres Jan P. Syse en gang sa: «Vi må henge sammen, ellers blir vi hengt hver for oss». Sp fikk for øvrig sitt førstevalg da det høsten 2021 ble dannet en Ap/Sp-regjering uten SV med på laget. Dette forplikter.

Saken handler i stor grad om hva slags budskap det reelt sett er mulig å kommunisere.

Jeg er enig med Støre i at de tre aktuelle direktivene er uproblematiske å innføre og at det ikke handler om økt strømpris og ditto prissmitte fra Europa. Men Vedum & co har klart å skape denne koblingen, og dette er et budskap som går hjem blant mange velgere.

Ap har mer å tape på at Sp-budskapet får feste seg enn partiet har å vinne blant lillavelgere som frykter at EØS-avtalen settes i spill. For Støre & co blir dette en kamp mot vindmøller. Derfor må Ap strekke seg langt for å unngå skilsmisse.

Ap må heller ikke overdrive hva som kan bli et mottiltak fra EU dersom Norge somler med direktivene som inngår i EUs fjerde energipakke. EØS-avtalen er lagd slik at eventuelle mottiltak fra EUs side skal komme på samme saksområde. Eksempelvis fisk mot sjømat. Eller elektrisk strøm mot for eksempel gass.    

Historien har vist oss at EF/EU-saken har stor politisk sprengkraft.

Per Bortens borgerlige regjering gikk i oppløsning våren 1971 og ble avløst av Trygve Brattelis Ap-regjering. Høyre ønsket å sende søknad om EF-medlemskap, men det kunne ikke Senterpartiet med Borten i spissen godta.

Halvannet år senere var det ja-mannen Bratteli som måtte kaste inn håndkleet, for han hadde stilt EF-ultimatum til velgerne. Folket sa nemlig nei til EF høsten 1972, og Bratteli måtte derfor ta konsekvensen og gå av som statsminister.

I 1990 kom EU-spørsmålet nok en gang på den politiske dagsorden. Senterpartiet satte seg på bakbeina og Jan P. Syses borgerlige regjering brøt sammen. Sp-dronning Anne Enger pekte isteden på Arbeiderpartiet, og siden den gang har Sp tilhørt den politiske venstresiden.

Det bør nevnes at Gro Harlem Brundtland ikke stilte ultimatum da det var ny folkeavstemning i 1994, og hennes Ap-regjering kunne derfor fortsette selv om det ble et nytt EU-nei i folket. Hun hadde tydeligvis «lært» av Brattelis feilgrep.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum bedyrer at de ikke har gitt opp håpet om å finne en løsning på floken, men det er ikke lett å se hvor den finnes.

Senterpartiets Marit Arnstad og energiminister Terje Aasland (Ap) sto steilt mot hverandre da de møttes i Politisk kvarter på NRK mandag morgen.

Jeg merket meg imidlertid at både Arnstad og Aasland brukte betegnelsen «vårt utgangspunkt» om posisjonene til partiene. Kanskje er det åpning for en samlende løsning?

Jeg har følgende forslag: Regjeringen sier ja til to av de tre direktivene som ligger på bordet og skyver på det tredje.

Sp bør kunne godta bygningsdirektivet og energieffektiviseringsdirektivet, som er minst omstridt – også sett med Sp-øyne. På den annen side bør Ap godta at fornybardirektivet utsettes, for her dreier det seg blant annet om opprinnelsesgarantier som kan ramme norsk industri på en uheldig måte.

Det er verdt å minne om hva som står om denne problemstillingen i Hurdalsplattformen. Her lover regjeringen nemlig å fjerne ordningen med slike garantier og prioritere industriens kraftbehov. LO har innvendinger her, men LO-sekretær Are Tomasgard mener at dette er håndterbart.

Gjennom mitt skisserte kompromiss kan Vedum og Støre komme velberget ut av striden uten å tape for mye ansikt. Hvis det er vilje, er det håp.