Vi etterlyser en klarere begrunnelse for samordningsregelen når det gjelder dagpenger og gradert uføretrygd, skriver Vilde Grimseth Halbrend.
Hanna Skotheim
Kronikk
«Dagpengene spises opp av uføretrygden»
Se for deg at to kollegaer jobber i den samme stillingen, med samme lønn og at begge jobber 50 prosent. Forskjellen er at den ene er 50 prosent ufør, og ikke evner å jobbe mer.
Begge kollegaene permitteres eller blir arbeidsløse. Man skulle vel tro at begge fikk like mye dagpenger?
Slik er det ikke etter dagens samordningsregel i folketrygdloven § 4-25.
Dersom man er delvis ufør og delvis permittert/arbeidsløs, reduseres nemlig dagpengene krone for krone mot uføretrygden.
En delvis ufør kollega får altså mindre dagpenger enn en frisk kollega med samme stillingsprosent.
Med gjennomsnittlig 500 000 i beregningsårene før man ble 50 prosent ufør, får man 165 000 i uføretrygd (33 prosent av inntekten).
Med samme inntekt i beregningstiden for dagpenger, utgjør dagpengene 312 000.
Totalt utgjør ytelsene 477 000. Men siden den nedre grensen for utbetalingene ifølge samordningsregelen er «fulle dagpenger», og dette i herværende tilfelle utgjør 312 000, vil dagpengene og uføretrygden samordnes til 312 000. Dette slår åpenbart urimelig ut.
Allerede i NOU 1990:20 ble det uttalt at samordningen er «ulogisk og urimelig» der man har en «deltidsjobb ved siden av en redusert ytelse etter folketrygdloven».
Lovgiver har altså vært klar over problemet siden 1990.
Problemet er muligens forsøkt adressert med å avgrense samordningen til tilfeller der uføretrygd er «gitt med virkningstidspunkt i inneværende år eller innenfor de to siste kalenderår før dagpenger tilstås».
Jussformidlingen har ikke lykkes med å finne en begrunnelse for avgrensingen i verken forarbeidene, rettspraksis eller juridisk teori. Det at formålet bak regelen er å hindre at flere ytelser hver for seg gir dekning for det samme inntektstapet, kan imidlertid tas til inntekt for at regelen er ment å hindre at man skal oppfylle vilkårene for dagpenger og uføretrygd med det samme tapet av arbeidsevne/arbeidstimer.
Dersom man akutt går fra 100- til 50 prosent arbeidsevne, oppfyller man på samme tidspunktet inngangskriteriene for henholdsvis uføretrygd og dagpenger. Da knytter begge ytelsene seg til uførheten, og vil dekke det samme inntektstapet.
Men ytelsene kan også ha til formål å dekke ulike inntektstap. Lovgiver ser ikke ut til å ha tatt tilstrekkelig stilling til dette.
I eksempelet innledningsvis kompenserer uføretrygden for 50 prosent uførhet, mens dagpengene skal kompensere for de resterende 50 prosent arbeidsevne man har forsøkt å utnytte ved å arbeide.
Jussformidlingen kan ikke se at ytelsene i et slikt tilfelle dekker det samme inntektstapet, dette heller ikke i tilfeller der samordningen avgrenses tidsmessig i henhold til bestemmelsen.
Ingen av ytelsene beregnes på bakgrunn av hverandre, og ytelsene dekker heller ikke sitt respektive inntektstap fullt ut. Likevel spiser dagpengene opp uføretrygden.
Jussformidlingen støtter seg bak at samordningen er «ulogisk og urimelig» i tilfeller der vilkårene for dagpenger oppfylles på bakgrunn av at delvis uføre ikke får utnyttet sin restarbeidsevne.
Hvorfor skal en som utnytter sin fulle 50 prosents arbeidsevne få mindre i dagpenger enn en kollega i samme stillingsprosent, men med 100 prosent arbeidsevne?
Vi etterlyser en klarere begrunnelse for samordningsregelen når det gjelder dagpenger og gradert uføretrygd.
Dersom regelen i slike tilfeller er like ubegrunnet som den fremstår, etterlyser vi at lovgiver tar grep og endrer loven.
Mest lest
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
Målet med møtet på Stortinget er å høre hva Teslas norske ledelse mener om et organisert arbeidsliv.
Nam Y. Huh / AP / NTB
Tesla Norge innkalles til hastemøte på Stortinget
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
På kaotiske dager med snø er det viktig å si ifra til arbeidsgiver hvis du ikke rekker fram i tide.
Ole Palmstrøm
Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte beholder jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Yara-direktør og president i NHO, Svein Tore Holsether, er suveren vinner på inntektstoppen blant arbeidsgivere og fagforeningsledere.
REUTERS/Victora Klesty
Sjekk inntekten til over 130 topper i arbeidslivet
Erlend Angelo
Catos epost diskutert i Høyesterett: – Helt uvirkelig at det havnet her
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Her er fasiten
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Strengere regler for arbeidsledige virket ikke etter hensikten
Nav skal fra 1. juli 2024 hjelpe mottakere av sosialhjelp med telefonregninga eller bussbillett hjem til familien.
Colourbox
Folk på sosialhjelp får mer. Se hva det betyr her
Brannpersonellet på Avinors flyplasser må vente på kommunalt brannvesen.
Anne Marthe Vestre Berge
Brannfolk får ikke redde passasjerer fra røykfylte fly: – Jeg frykter at liv skal gå tapt
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke