Peggy Hessen Følsvik, LO-leder

Et år med krig i Europa. Et år med lidelser. Et år med tusener av drepte. Et år med økte energipriser og økte matpriser over hele verden.

Konsekvensene av krigen føles selvfølgelig først og fremst for folket i, og fra, Ukraina. Samtidig kjenner vi alle på ringvirkningene. Putin kjemper denne krigen med mange våpen.

Nå har flyalarmene gått sammenhengende i ett år. I Ukraina ble opptil 13 000 ukrainske soldater drept i krigen i løpet av 2022, ifølge deres myndigheter.

Russiske myndigheter sa at tilsvarende tall på deres side var rundt 6000.

USAs forsvarssjef mener imidlertid at så mange som 100 000 russiske soldater er døde eller såret siden invasjonen, og at tapstallet for Ukraina trolig er omtrent de samme.

Ringvirkningene av krigen er dramatiske for millioner av mennesker også utenfor Ukraina: Økt sult, økt ulikhet, økt elendighet og økt frykt.

Ukraina og Russland står for over 30 prosent av verdensproduksjonen av hvete. Prisene på landbruksprodukter begynte å stige umiddelbart etter Russlands invasjon av Ukraina.

Økte matvarepriser fører til dramatiske konsekvenser for verdens fattige og vil redusere matvarehjelpen til verdens humanitære kriser.

I Ukraina hører de flyalarmene best. For selv om ukrainerne kjemper heltemodig og har gitt russerne stor motstand er russerne foreløpig herrer i lufta. Og russerne angriper overalt.

De har tatt kontroll over deler av det østlige Ukraina, men bomber også hovedstaden og andre byer i Ukraina. De går etter sivile mål, infrastruktur, strømforsyning og bryter Folkeretten hver eneste dag. De har mobilisert 300 000 reservesoldater og er trolig nå i ferd med å starte en ny storoffensiv.

Vi husker godt bildene fra Kherson. Fra russernes ødeleggelser i Mariupol. Fra missilangrepet mot boligblokkene i Dnipro. Droneangrepene mot Kyiv. Angrep og drap på sivile i Donbas. Krigen er overveldende og kommer til å endre Europa. Langtidseffektene er store, også for Norge.

Vi må fortsatt støtte Ukraina. Det er viktig både for Ukraina og resten av Europa at de vinner. Derfor støtter LO forsendelse av hjelp til Ukraina.

Derfor synes vi det er bra at Norge nå mobiliserer tidenes hjelpepakke. Derfor har vi tette bånd til ukrainsk fagbevegelse og arbeiderbevegelse. Og derfor har vi støttet ukrainsk fagbevegelse med midler til hjelpearbeid.

Da ukrainerne gjestet vår kongress i fjor, understreket de hvor viktig den internasjonale støtten er for at de skal kunne holde håpet oppe og fortsette kampen.

Noen påstår at krigen ble framprovosert av andre og av at NATO hadde ekspandert for langt østover.

Slike påstander er rett og slett på et feilspor. Land må selv få velge hvilke allianser de inngår enten andre liker det eller ei.

Man kan ikke unnskylde invasjoner og brudd på FN-traktaten og Folkeretten fordi et land søker å inngå allianser med noen man ikke liker.

Vi har heller aldri unnskyldt verken Hitlers krigshandlinger under andre verdenskrig eller amerikanernes handlinger i Vietnam fordi de var «provosert fram av noen andre».

Ja, vi skulle gjerne hatt våpenhvile og fredsforhandlinger. Fått en stopp på krigshandlingene og gitt befolkningen i Ukraina et håp om fred og framtid igjen. Men det er det ukrainske folk og deres folkevalgte regjering som må si når tiden er inne for det. Og foreløpig har ikke betingelsene Putin har kommet med, vært i nærheten av å være akseptable, selv om han innimellom sier han er åpen for forhandlinger.

Kampene i Ukraina krever enorm innsats av alle. Av de som ofrer livet. Av soldatene som kjemper kampene. Av arbeidstakerne som holder hjulene i gang midt under krigen. Mange av dem er fagorganiserte og bruker også tiden på å drive humanitært arbeid.

Nå har politikere og bedriftsledere i Ukraina sett sjansen til å slå beina under arbeidstakerrettigheter og fagbevegelsen. Det gir svært dårlige signaler midt i krigen.

Skal virkelig for eksempel transportarbeidere som risikerer livene sine hver dag for å frakte inn utstyr og nødhjelp i Ukraina miste arbeidskontrakter og arbeidssikkerhet?

Undergraving av arbeidstakerrettigheter undergraver også Ukrainas EU-søknad og internasjonale konvensjoner. Og i tillegg er det en svært dårlig investering for framtiden, for den interne tilliten og for gjenoppbyggingsprosessen når den dagen kommer.

Ukrainsk fagbevegelse har bedt om internasjonal støtte for sitt krav om respekt for arbeidstakernes rettigheter. Og den har de. De har vår fulle støtte. Europeisk fagbevegelse er tydelig. Global fagbevegelse er krystallklar.

Vi vil ha respekt for organisasjons- og forhandlingsrett. Vi mener arbeidsfolk har krav på arbeidskontrakter og forutsigbare arbeidsforhold. At folk ikke skal kunne sies opp på dagen. At menneskerettighetene skal respekteres i arbeidslivet.

Det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig:

Å gi helhjertet støtte til Ukraina og det ukrainske folk i deres kamp mot invasjon og okkupasjon samtidig som vi sier at rettighetene til arbeidsfolk må respekteres.

Gjenoppbyggingen kommer til å bli krevende. Man har best sjanse for å lykkes hvis man baserer den på dialog mellom partene, anstendig arbeid og omfordeling. Og det er akkurat det norsk støtte må stille krav om for å bidra til gjenoppbyggingen når den dagen kommer.

Ukraina og ukrainerne har vår fulle støtte nå og framover.