Stein Sneve

Det er enighet om at en støtte vil komme, men ikke hvilken form den skal få.

Det innebærer at det ennå kan gå tid før en støtteordning er på plass, noe mange har reagert negativt på. Det er det ingen grunn til.

Det er viktigere at ordningen treffer godt, enn at den kommer raskt. Ordningen bør også bli så begrenset som mulig, hvis ikke kan den gjøre mer skade enn nytte for næringslivet, og føre til nye renteøkninger.

Norsk næringsliv går nemlig så det suser for tiden, arbeidsledigheten er rekordlav og bedriftene har større overskudd enn før pandemien. I en slik situasjonen skal staten være svært forsiktig med å pøse mer penger inn i økonomien.

Årsaken til at næringslivet går så god tross høye strømpriser er at det - i motsetning til husholdningene - kan overføre sine kostnader på kundene.

Det har ført til den høyest prisstigningen på mange tiår. En strømstøtte på toppen av det vil i mange tilfeller kunne gå rett i eiernes lommer, slik det gikk med deler av pandemistøtten.

Innsikt: Så høy kan strømregninga bli i januar

Det er dessuten svært lite som tyder på at strømprisene skal falle vesentlig de kommende år, og en slags evigvarende strømstøtte for bedrifter er i hvert fall ikke veien å gå.

Å operere i et marked innebærer alltid risiko, og vi kan ikke havne i en situasjon der bedriftene sitter med gevinsten når de satser riktig, mens staten tar regninga når de satser feil.

Et godt eksempel på det er Rec Solar som snart stanser produksjonen på grunn av de høye strømprisene. Selskapet fikk i vår tilbud om gunstige fastprisavtaler på strøm, men eierne takket nei. De gamblet på lave strømpriser.

Da kan de ikke forvente statlig hjelp når den gamblingen viste seg å slå totalt feil. Stordelen av den kraftkrevende industrien har satset motsatt, og sikret seg gode, langsiktige kraftavtaler.

At enkelte bedrifter går konkurs er faktisk en sentral del av et velfungerende marked, og en forutsetning for den nødvendige omstillingen.

Det betyr ikke nødvendigvis at enhver form for strømstøtte bør avvises. Enkeltbedrifter rammes åpenbart urimelig hardt, samtidig som de høye strømprisene gir staten enorme ekstrainntekter.

Problemet blir å kunne hjelpe disse bedriftene, uten at det går ut over helheten og virker konkurransedrivende. Og om alle bransjer skal behandles likt. Skal man for eksempel også gi støtte til de som driver med en såpass lite samfunnsviktig aktivitet som kryptovaluta?

Dette er bare noen få av de problemstillinger som må avklares. Derfor bør ikke regjeringen la seg presse til å komme med raske løsninger.

Det blir fort løsninger som vil gjøre situasjonen verre og ikke bedre, både for norsk næringsliv og norske husholdninger.