Frode Rønning

frode@lomedia.no

Denne setningen husker jeg godt fra oppveksten: «Aldri mer 9. april». 

Den handlet om ydmykelsen Norge opplevde da Nazi-Tyskland nærmest spaserte inn i Norge tidlig en april-morgen i 1940. Noen få steder klarte norske styrker å yte motstand, men vi manglet forsvarsevne. Vi mistet vår frihet i løpet av timer og dager.

Etter krigen var derfor dette ei rettesnor for norske politikere: «Aldri mer 9. april.»

Snart 80 år etter at andre verdenskrig ble avsluttet er det norske Forsvaret svakt.

«Vi er ikke klare for krig», advarte forbundsleder Torbjørn Bongo i Norsk offisers- og spesialistforbund (LO) sist høst.

De siste 30 åra er forsvarsbudsjettet halvert, hvis vi måler som andel av den totale kaka – også kalt brutto nasjonalprodukt.

Forsvarskommisjonen er direkte i sin utfordring til politikerne og befolkningen. Kommisjonen tror ikke vi har skjønt hvor kritisk situasjonen faktisk er:

Vårt naboland Russland har gått til en brutal angrepskrig mot Ukraina – samtidig som det norske invasjonsforsvaret er svakere enn på flere tiår.

Den sindige Ap-veteranen Knut Storberget har ledet et utvalg som foreslår en voldsom økonomisk satsing på Forsvaret. Denne satsingen går langt ut over det de ulike politiske partiene foreslo i sine budsjetter i fjor høst – etter at krigen i Ukraina allerede hadde vart i et halvt år.

Det blir sikkert frisk debatt om hvor mye vi skal bruke på Forsvaret framover.

Noen partier bør utfordres ekstra på hvordan pengene skal brukes: Høyre ønsker å framstå som forsvarsvennlig, men har allerede gjort eldreomsorg til sin valgkampsak, og lover som alltid skattelettelser. Erna Solberg må utfordres på sin evne til prioriteringer framover.  

De urolige tidene krever politikere som er villig til å prioritere – og om nødvendig heve skattene – for å prioritere felles løsninger. 

Det er flere grunner til at vi må våkne av dvalen. USA har sagt tydelig fra at Kina er hovedtrussel nummer én. Og at Russland er en mindre trussel på sikt. 

Forsvarskommisjonen understreker derfor helt i starten av sin rapport om at vi ikke kan stole blindt på USA framover. 

Dette kan virke som et paradoks nå: USA gir voldsomt med støtte til Ukraina når landet forsvarer seg mot Russland. Det har styrket båndene mellom USA og Europa. Men det kan også gi en falsk trygghet for Europa på sikt. Vi kan nemlig ikke stole like mye på USA framover. 

USA vil de neste åra konsentrere seg om å stoppe Kina både økonomisk og militært. I tillegg er det verdt å huske at tidligere president Donald Trump truet med å trekke den militære sikkerhetsgarantien til Europa. 

Forsvarskommisjonen ber politikerne stille opp med betydelige summer til Forsvaret de neste åra. 

Den åpenbare grunnen er at det norske Forsvaret er svakt etter å ha blitt bygd ned over flere tiår.

Vi kan heller ikke regne med at USAs sikkerhetsgaranti gjennom Nato varer evig. USA kommer til å bli stadig mer opptatt med å matche Kina militært i Stillehavet. 

Det betyr at vi må ha styrke til å kunne forsvare oss selv, sammen med nordiske og europeiske naboland.

Nå må norske politikere sette seg sammen i ei krisetid for å lage en plan for en kraftig styrking av det norske Forsvaret.

Vi har veldig dårlig tid:

• NTL Forsvaret har ei nyttig påminning om at det trengs folk til å bemanne Forsvaret – ikke bare kuler og krutt. Det tar også tid å rekruttere og utdanne folk til stadig mer avanserte oppgaver.

• Det tar også mange år fra man bestiller materiell til vi har fått det hit til landet, og lært opp dem som skal bruke det.

• Krigen i Ukraina har vist at vi trenger en forsvarsindustri som kan levere våpen og ammunisjon over lang tid. Politikerne må skjære igjennom og love strøm til forsvarsindustrien på Raufoss framfor TikTok-senter på Hamar.

Forsvarskommisjonen sier at jobben må starte umiddelbart. Det må politikerne følge opp.