KLIMAENDRINGER OG ULIKHET: Det anslås at 25 millioner mennesker forlater hjemmene sine hvert år som følge av klimarelaterte problemer. De fattigste er dårligst rustet i møte med klimaendringer, påpeker Maria Walberg. Her fra distiktet Chiuta i Mosambik.
Sissel M. Rasmussen
Debatt:
«En klimapolitikk som forsterker opplevelsen av urettferdighet, er ikke bærekraftig på sikt», skriver Maria Walberg
Sammenhengen mellom ulikhet og klimagassutslipp er kompleks. Vi kan ha stort utbytte av å forstå mer.
«Byrådet vil synliggjøre klimakonsekvenser og fordelingskonsekvenser i alle relevante saker som fremmes for bystyret.» Formuleringen er hentet fra plattformen for byrådssamarbeid i Oslo for 2019-2023, og skal bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i arbeidet med å løse to store overordnede oppgaver: Å redusere klimagassutslipp og samtidig redusere økonomiske forskjeller.
Utviklingen i ulikhet og klimaendringer er stadig tettere sammenvevd både globalt, nasjonalt og lokalt. Å forstå disse sammenhengene kan være en nøkkel til bedre resultater på begge områder.
Klimaendringer forsterker forskjeller. Klimaendringer rammer tropiske områder hardest, og der bor det mange fattige.
Hetebølger og tørke gir mindre mat og dårligere ernæring. Det svekker evnen til å bekjempe alvorlige sykdommer, til å ta utdanning, til å jobbe.
Det anslås at 25 millioner mennesker forlater hjemmene sine hvert år som følge av klimarelaterte problemer. De fattigste er dessuten dårligst rustet i møte med klimaendringer.
Håndtering av tørke, ekstremnedbør, skogbrann, orkaner, flom og skred koster penger. Det gir press i offentlige budsjetter, som igjen kan svekke velferd, utdanning, infrastruktur og sysselsetting – og dermed gi økt ulikhet.
Men årsakssammenhengene går også andre veien. Ulikhet påvirker klimaet og kan dessuten bidra til dårligere resultater i klimapolitikken.
Før i tiden bodde ni av ti fattige i et lavinntektsland. De siste tiårene har ulikhet mellom land blitt redusert, men ulikheten innad i land har gått opp.
Nå bor det store flertallet av verdens fattige i et mellominntektsland. Det påvirker også sammenhengen mellom ulikhet og klimagassutslipp.
Forskjeller i utslipp skyldes i økende grad forskjeller internt i land, og i minkende grad forskjeller mellom land.
Folk med forskjellig inntekt har forskjellig forbruksmønster, og omfordeling fra rik til fattig kan redusere klimagassutslipp. Men også det motsatte, det avhenger blant annet av det generelle velstandsnivået i landet.
Effekten kan, i hvert fall et stykke på vei, påvirkes av politikk, og antas å være liten sammenlignet med bidraget fra teknologiske endringer.
Ny teknologi bidrar til reduserte utslipp. Men ulikhet kan bremse spredningen av ny teknologi, både fordi det koster penger og fordi det krever kompetanse å ta den i bruk.
Ulikhet endrer maktbalansen i samfunnet. Det gir økonomiske særinteresser større spillerom, og kan bremse en effektiv klimapolitikk. Dessuten bidrar ulikhet til større sprik i befolkningens ønsker og behov, og det svekker evnen til kollektiv handling. Folkelig oppslutning er en forutsetning for gjennomføringsevne over tid på alle politikkområder i et demokrati. En klimapolitikk som forsterker opplevelsen av urettferdighet, er ikke bærekraftig på sikt.
Ved å vurdere hvordan politikk slår ut både for å redusere klimagassutslipp og samtidig for sysselsetting og omfordeling, kan vi øke sjansen for å lykkes med begge deler.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Flytter fra rottene i Postgirobygget – de har til og med fått navn
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Gorm Kallestad / NTB