Kjell Werner

SV-nestleder Marian Hussein ivrer for å innføre en norm som sikrer et visst antall ansatte på landets sykehjem.

Hun får støtte fra Sykepleierforbundet, men både Arbeiderpartiet og Høyre vender tommelen ned.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund viser til at det er innført en norm både for lærere i skolen og ansatte i barnehagene.

Hun spør hvorfor det skal være annerledes for helsetjenesten og eldreomsorgen. Forbundslederen tenker spesielt på bemanningen i sykehjemmene.

Situasjonen i eldreomsorgen har naturlig nok stått sentralt i årets lokalvalgkamp, for det er jo kommunene som har ansvaret.

Velgerne må få svar fra partiene på hvordan eldreomsorgen skal utføres og om det er rom for å øke innsatsen.

Eldreomsorg er så mangt. Den utføres enten hjemme hos de eldre, i en omsorgsbolig eller på et sykehjem – ofte i faser og i den nevnte rekkefølgen.

En bemanningsnorm bare ved sykehjem blir derfor lite treffsikker og kan i praksis like gjerne bli et tak som stenger for økt bemanning i de tilfellene der det er nødvendig.  

Men den viktigste innvendingen mot en slik norm er at den vil virke mot sin hensikt. Det nytter ikke å skjære alle kommunene over samme kam.

En norm vil bli en tvangstrøye for kommunene. Fleksibiliteten forsvinner. I dag er det mulig å flytte på helsepersonell når det er behov for økt bemanning ved en avdeling eller hos enkeltpasienter.

Og så må vi ikke glemme at eldreomsorgen, som nevnt, i stor grad foregår i hjemmene hos de eldre eller i en omsorgsbolig. Det dreier seg om alt fra sporadisk hjelp til heldøgns omsorg og pleie.

Det er vanskelig å se hvordan en bemanningsnorm skal kunne utformes for slike tjenester. Situasjonen i rundt om i landet er for ulik. Den største utfordringen er å skaffe nok fagfolk.     

Parallellen som trekkes til normene for minstebemanning i skoler og barnehager er selvsagt interessant.

Men det hører med til historien at det egentlig ikke var flertall for å innføre normen i grunnskolen. KrF klarte dessverre å tvinge daværende statsminister Erna Solberg til å gjennomføre dette.

I sin bok «Veien videre» skriver Solberg at lærernormen fortrenger tiltak som har bedre dokumentert effekt på elevenes læring. Etter stortingsvalget i 2025 kan det derfor bli omkamp.

Statlige normer blir en hemsko for det kommunale selvstyret, både på overordnet plan og lokalt på den enkelte virksomhet.

Slik er det nå i barnehager og skoler. Enda mer trøblete kan det bli dersom det blir innført minstenorm også i eldreomsorgen.

I så tilfelle risikerer vi å gjøre en dobbel feil.