Tore Ryssdalsnes

Kommentator i FriFagbevegelse

LO har sagt nei til EU, men det skjedde for over 30 år siden.

22. september 1994 gikk Yngve Hågensen på sitt største nederlag som LO-leder. Mot alle odds tapte Hågensen og resten av ja-siden avstemningen på den ekstraordinære LO-kongressen: 153 stemte for EU, mens 157 delegater stemte nei.

Seinere samme år sa det norske folk også nei. Nei-sidens seier på LO-kongressen ble sett på som den kanskje viktigste enkelthendelsen til å forklare hvorfor det ble nei til EU-medlemskap til tross for at både Sverige og Finland sa ja.

Etter 1994 har det stort sett hele tiden vært flertall i folket mot norsk EU-medlemskap. På LO-kongressene etter 1994 har det ikke vært stemning for noe EU-medlemskap, og flere ganger har det også vært ganske store mindretall som har stemt for å si opp EØS-avtalen.

5.-9. mai er det LO-kongress igjen. Også denne gangen blir forholdet til Europa et sentralt tema. I forslaget til handlingsprogram for 2025-2029 heter det at «EØS-avtalen er grunnlaget for LOs faglige Europa-politikk». Dette er samme formulering som står i handlingsprogrammet i inneværende periode.

Det foreligger flere forslag som beskriver hva som skal kunne utløse et krav om reforhandling/oppsigelse av EØS-avtalen. Blant annet sier Fellesforbundet at dersom Norge tvinges av EU til å endre innleieregler i arbeidslivet, så vil Fellesforbundet ha en annen tilknytning til EU enn EØS-avtalen.

Det har vært mange varianter av dette siden avstemningen i 1994, men EØS-avtalen har hver gang hatt tilstrekkelig støtte blant delegatene på LO-kongressen.

Støtten til EØS-avtalen har vært god i LOs øverste organ, selv om oppslutningen har vært litt svakere enn tallene har vært i opinionsmålinger for hele befolkningen samlet. Debatten om EU-medlemskap har stort sett vært fraværende på LO-kongresser og under forbundenes landsmøter. Etter folkeavstemningen i 1994 har EØS-avtalen sikret borgfreden også i fagbevegelsen.

Det er lenge siden sist det kom inn forslag til kongressen om at LO skal jobbe for at Norge skal bli EU-medlem. Slik er det denne gangen også. Blant de over 1500 forslagene som er sendt inn fra LOs organisasjonsledd, så er det ingen som foreslår at LO skal endre politikk og jobbe for norsk EU-medlemskap.

Norsk fagbevegelse har ikke vært på linje med resten av Europa i dette spørsmålet. I de fleste europeiske land, inkludert våre nærmeste naboer, så støtter fagbevegelsen og store deler av venstresiden EU, mens den sterkeste EU-motstanden kommer fra ytre høyre.

Bekymringen for arbeid og fordeling var for eksempel viktige hensyn som lå bak motstanden mot Brexit i britisk fagbevegelse og det britiske arbeiderpartiet.

I Norge har EU-motstanden vært sterk på venstresiden (Rødt, SV og deler av Arbeiderpartiet), samt i Distrikts-Norge (Senterpartiet). I den seinere tid har også Frp blitt mer på linje med andre høyrepartier i Europa og skjerpet sin EU-motstand.

En hovedgrunn til den sterke motstanden i norsk fagbevegelse mot EU er østutvidelsen fra 2004. Strømmen av arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene har presset lønn og arbeidsvilkår ned i en rekke bransjer, og kampen mot sosial dumping har vært en hovedoppgave for fagbevegelsen de siste 20 årene.

I dag er det fire uker siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. De første 28 dagene har vært en nærmest endeløs rekke av presidentordrer og utspill der han verbalt har angrepet allierte, truet med kraftig økte tollsatser, kvittet seg med tusenvis av ansatte i den amerikanske staten og tatt en rolle i de blodige konfliktene på Gaza og i Ukraina.

I helgen har de fleste statslederne i Europa vært samlet til konferanse i München. Her har blant andre USAs utenriksminister og visepresident nyttet sjansen til å øke avstanden mellom Europa og USA. Budskapet er at USA vil forhandle med Russland om Ukraina, og ikke minst at Europa må forberede seg på i mye større grad å klare seg uten USA.

NATO-samarbeidet knaker altså i grunnmuren. Et NATO der USA ikke lenger kan regnes som vår sikkerhetsgaranti, er et helt annet NATO enn vi har vært vant til.

Flere europeiske statsledere har svart på dette med å peke på at Europa må samarbeide sterkere også militært. Tyngdepunktet i et europeisk forsvarssamarbeid vil være EU-land.

Hva gjør det med den norske EU-debatten? Siden ca 2010 har det vært et veldig klart nei-flertall på de aller fleste målinger. Etter pandemien i 2020 og Russlands invasjon i 2022 har EU-oppslutningen vært forsiktig stigende, og på enkeltmålinger i 2024 var det ca 50 prosent nei og 35 prosent ja – altså fortsatt et rimelig klart nei-flertall.

I strid med alle forventninger og spådommer ble Sverige og Finland NATO-medlemmer i 2023/2024 etter at Russland invaderte Ukraina. Dette skjedde i løpet av noen hektiske måneder.

Det viser også hvor raskt stemninger kan skifte, når det skjer dramatiske hendelser som endrer forutsetningene.

Hvis Donald Trump holder samme tempo framover som han har holdt de første fire ukene, så vil det ha skjedd ekstremt mye når de LO-tillitsvalgte samler seg til kongress om 11 uker.

De politiske partiene vil stort sett være ferdig med sine landsmøter innen den tid, og det er ikke utenkelig at noen partier har flyttet på sine EU-standpunkter som følge av de som har skjedd de siste ukene og som vil skje i ukene som kommer.

Vi er i en brytningstid. Verden endrer seg nærmest fra dag til dag

Det foreligger per nå ingen forslag til kongressen om at LO skal jobbe for norsk EU-medlemskap, eller på andre måter knytte seg tettere til EU og Europa.

Det er grunn til å tro at stemningen kan endre seg før delegatene finner sine plasser i Oslo Kongressenter mandag 5. mai.