Leif Sande

Kristoffer Andreas Olstad (AUF-er fra Telemark), skriver i FriFagbevegelse at EU er fagbevegelsens dødsdom.

Innlegget gir inntrykk av å være et prinsipielt forsvar for fagbevegelsen.

I realiteten bygger det på en rekke foreldede, forenklede og feilaktige påstander om EU, arbeidslivspolitikk og boligpolitikk.

Det tegnes et bilde av EU som et markedsliberalt prosjekt uten sosialpolitikk og uten rom for faglige rettigheter.

Dette bildet stemmer ikke med hvordan EU faktisk fungerer i dag – eller har fungert de siste 15–20 årene.

I Europa står den brede fagbevegelsen i dag sammen med sentrum–venstre-partier for å påvirke og utvikle EU. Motstanden mot EU finnes i hovedsak på ytre høyre.

Nedenfor har jeg gjengitt Olstads påstander og gitt svar.

EU er et markedsliberalt prosjekt

Hverken Norge eller EU definerer seg som markedsliberale systemer. Begge bygger på markedsøkonomi kombinert med politisk styring, regulering og medbestemmelse.

Det er heller ikke slik at EU har «liberalisme» eller «markedsøkonomi» nedfelt som ideologiske prinsipper i sitt lovverk. EU-retten er funksjonell, ikke ideologisk.

Når det vises til de fire frihetene og fri konkurranse, er det viktig å minne om at disse allerede gjelder fullt ut i Norge gjennom EØS-avtalen. Et EU-medlemskap ville ikke innebære mer fri flyt enn det vi allerede har.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke om markedet finnes, men hvem som har politisk innflytelse over hvordan markedet reguleres. For oss som ønsker medlemskap, er politisk styring og medbestemmelse det sentrale.

EU ødelegger arbeidslivsstandarden

Dette er feil. Arbeidslivsstandarden i Europa er i stor grad blitt løftet gjennom EU-samarbeidet.

Da EU innførte prinsippet om likebehandling i arbeidslivet, ble rettighetsnivået styrket for rundt 450 millioner mennesker. Dette er reformer små land sjelden har politisk kraft til å gjennomføre alene. Dessuten hadde virkningen blitt mye mindre. Det er noe helt annet å løfte 450 millioner enn å løfte fem millioner.

I sak etter sak har EU bidratt til bedre vern for arbeidstakere. Arbeidstid, EWC, ferie, likelønn, vern mot diskriminering og styrking av kollektive rettigheter er i dag en del av EU-retten. Nå ser vi også hvordan EU-domstolen bidrar til å styrke retten til overtidsbetaling og vern mot systematisk merarbeid.

Dette er ikke et angrep på arbelidslivet, men en utvikling i arbeidstakernes favør.

Så kan vi på den annen siden ta en kikk på oss selv som ved vår ukritisk bruk av tvungen lønnsnemnd til stadighet må stå tilrettte i ILO for vår ukritiske bruk av tvungen lønnsnemnd. Les også hva leder for LO – advokatene, Atle Sønsteli Johansen, skriver om arbeidsretten i EU.

EU er en dødsdom for fagbevegelsen

Den europeiske fagbevegelsen er ikke mot EU Tvert imot er den sterk tilhenger av medlemskap og arbeider aktivt innenfor EU-systemet.

Ikke i ett eneste EU-land arbeider fagbevegelsen for utmelding. De er ofte kritiske til konkrete vedtak, slik norsk fagbevegelse også er kritisk til mange stortingsvedtak, men de ser EU som en arena for kamp, ikke som en fiende.

Hellas trekkes ofte frem som et skrekkeksempel. I virkeligheten valgte fagbevegelsen der å bli i EU gjennom krisen. I dag er de blant de tydeligste forsvarerne av sosial regulering og kollektive rettigheter på europeisk nivå.

Erfaringen fra krisen har ikke gjort fagbevegelsen mer EU-fiendtlig, men mer opptatt av å påvirke EU-politikken.

De fire frihetene settes alltid foran faglige rettigheter

Laval-dommen brukes ofte som bevis på at EU setter markedet foran faglige rettigheter. Men to forhold overses.

• For det første ville en tilsvarende boikott i Norge også blitt dømt ulovlig etter norsk rett helt uavhengig av EØS.

• For det andre er både regelverk og praksis i Sverige og EU vesentlig endret siden dommen for over 20 år siden. 

EU svekker kampen mot sosial dumping

Tvert imot er det nettopp gjennom EU-regelverk at kampen mot sosial dumping er blitt styrket.

Utsendingsdirektivet er skjerpet, prinsippet om like lønns- og arbeidsvilkår er tydeligere forankret, og kontroll- og håndhevingsmekanismer er styrket. Norge bruker allerede disse reglene gjennom EØS.

Et EU-medlemskap ville ikke svekke kampen mot sosial dumping, men gi Norge innflytelse over regelverket i stedet for å være ren regelmottaker.

Sosial dumping eksisterte også før EU og EØS. Forskjellen er at den i dag møtes med sterkere og mer samordnede virkemidler.

EUs statsstøtteregler gjør aktiv boligpolitikk umulig

Dette er misvisende. EU tillater omfattende offentlig støtte til boligformål, så lenge den er transparent, målrettet og sosialt begrunnet.

Flere EU-land har kollektive boligsektorer som går langt lenger i sosial retning enn det Norge i dag politisk våger å diskutere.

Problemet er ikke EU, men nasjonale politiske prioriteringer. Å hevde at EU forbyr en tredje boligsektor, er feil.

EU stiller krav, det samme gjør norsk konkurranselovgivning.

Fagbevegelsen blør i Europa på grunn av EU

Organisasjonsgraden varierer kraftig mellom europeiske land, men dette kan ikke forklares med EU-medlemskap.

Sverige og Danmark, begge EU-medlemmer, har høyere organisasjonsgrad enn Norge.

Norge ligger i dag relativt lavt, og under nivået EU selv anbefaler medlemslandene til å sette i gang tiltak for å få den opp.