Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Det tette samarbeidet mellom Ap og LO blir tidvis et hett tema. Kritikken kommer som oftest fra høyresiden i politikk og samfunnsliv.

«De to organisasjonene synes å ha blitt ett», skrev Civita-leder Kristin Clemet nylig på sin Facebook-side.

Hun hevder at Ap nesten framstår som et underbruk av LO. Clemet mener det er merkelig at medlemmene i LO og Ap finner seg i dette.

Kommentator Frithjof Jacobsen i Dagens Næringsliv mener at Ap taper på «å opptre som en slags lærkledd politisk sexslave for LO-topper som virker beruset av egen makt».

Han spør om dette misforholdet vil tvinge fram løsere bånd mellom Ap og LO. «Det tror jeg et sosialdemokratisk parti vil tjene på», mener Jacobsen.

Han begrunner dette med at evnen til å lage politikk som appellerer til brede velgergrupper er helt fraværende.

DN-kommentatoren viser til at de historiske båndene mellom fagbevegelsen og Ap alltid har basert seg på en gjensidig gevinst og en ganske klar arbeidsfordeling.

Ifølge Jakobsen har det de siste tiårene aldri vært tvil om at den endelige makten lå hos Ap og partiets ledelse. «Nå er balansen forrykket, og det skader begge parter», hevder Jacobsen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kan ta kritikken fra Clemet og Jacobsen med stoisk ro.

Det er snarere et positivt tegn at dolkestikkene kommer fra den kanten. Dette handler om maktkamp.

På borgerlig side er det frykt for at samholdet mellom Ap og LO vil gir disse aktørene ekstra kampkraft til å forme samfunnet i en annen retning enn det som var tilfellet under Erna Solbergs åtte år som statsminister.

På fjorårets YS-konferanse gikk Erna Solberg langt i å antyde at YS hadde blitt lurt av LO til å bli med på generalstreiken mot Solberg-regjeringens liberalisering av arbeidsmiljøloven i 2015.

Faktum er imidlertid at det var YS-forbundet Parat, med Høyre-mannen Vegard Einan i spissen, som tok initiativ til denne markeringen.

Slik kan det gå når iveren til å «ta» LO blir for stor.

Ved årtusenskiftet blusset det opp en debatt om hvor tett forholdet mellom Ap og LO burde være.

«Jeg ble identifisert med dem som ville bryte det fagligpolitiske samarbeidet. Men jeg var mer tilhenger av det enn innrykket som ble skapt», sier Jens Stoltenberg i et forsøk på å rette opp sitt ettermæle.

Sitatet står å lese i boken «Noen av oss har snakket sammen» som kom ut i fjor.

Daværende partisekretær i Ap, Martin Kolberg, skal ha mye av æren for at forholdet til LO igjen ble styrket.

Kolbergs hyllest med å rope ut «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen» på Ap-landsmøtet i 2005 ble et historisk vendepunkt.

Erfaringene fra andre land har vist at sosialdemokratiske partier som bryter båndene med fagbevegelsen gjør det enda dårligere.

Det hører med til historien at det var ledende LO-folk som i sin tid stiftet Arbeiderpartiet for å få et politisk redskap. Derfor bør det ikke overraske at LO ønsker å bruke verktøyet.

Men dette innebærer ikke at Ap er i lomma på LO. Begge parter vil tape hvis så skjer.

Det handler i stedet om å utnytte hverandres sterke sider. Arbeiderbevegelsens siamesiske tvillinger er tjent med i fellesskap å dra samfunnsutviklingen i samme retning.

Samhold gir styrke til både Ap og LO.

For å gjøre brukbare stortingsvalg er Ap avhengig av en solid oppslutning blant landets 970.000 LO-medlemmer.

Over 50 prosent oppslutning i LOs rekker har de siste årene vært et mål for strategene i Ap og LO. Ved valget i fjor var denne andelen bare 40 prosent.

Ap/Sp-regjeringen har på rekordtid innfridd mange av LOs ønsker for arbeidslivspolitikken.

Dette er viktige gjennomslag, men tydeligvis ikke nok for jevne LO-medlemmer. Resultatet ser vi i form av at både Ap og Sp sliter alvorlig på meningsmålingene.

En stor andel av regjeringspartienes tidligere velgere har satt seg på gjerdet. Mange har rømt til Høyre, og noen flokker seg om partier til venstre i landskapet.

Støre-regjeringen straffes for rekorddyr strøm, høy prisstigning og økende rentenivå. Trygg økonomisk styring er derfor svaret. Håpet er at dette skal gi gevinst ved stortingsvalget i 2025.

For statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre er det ingen løsning å løsne båndene til LO.

Det vil bare gjøre vondt verre.