Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.
Jan-Erik Østlie
Debatt
«Forstår Vedum den norske modellen?»
Vi har en finansminister som tilsynelatende ikke forstår den norske modellen. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi og sysselsetting.
De siste ukene har Trygve Slagsvold Vedum dosert i media om renter, inflasjon og betydning av å stramme inn.
På måten han snakker er det tydelig at Vedum har gått et lynkurs i økonomi, men det virker som den ellers jordnære ministeren utelukkende har hatt amerikanske lærebøker på pensum.
For norsk økonomi er særegen, og derfor passer det ikke nødvendigvis å bruke utenlandske briller når man skal håndtere inflasjonen her hjemme.
I dag favner måten begrepet Den norske modellen brukes på så mangt: Små forskjeller, tillit, trepartssamarbeid, en sterk velferdsstat, politikere som er venner på tvers av partiskillelinjene, offentlig kontroll over naturressursene og mer til.
Det er derfor lett å glemme at Den norske modellen opprinnelig var en helt konkret økonomisk modell – frontfagsmodellen – som legger rammene for hvordan lønnsveksten blir bestemt i Norge. Den skal sikre høy sysselsetting, samtidig som vi ikke får inflasjon og industridød.
Ideen er at lønnsveksten i eksportindustrien rammene for lønnsveksten til alle norske ansatte. Fagforeningene i industrien sikrer at arbeidstakerne får sin del av verdiskapingen. Økt produktivitet skal da gi tilsvarende høyere lønninger.
Dersom lønnsveksten var høyere, ville arbeidsplasser i industrien kunne gå tapt. For en bedriftseier som kun konkurrerer på det norske markedet, er ikke lønnsvekst nødvendigvis er problem. Han kan bare øke prisene tilsvarende. Men i motsetning til butikker, kan ikke smelteverkene bestemme prisen på aluminium. Den blir satt på verdensmarkedet, og det har Hydro ingen kontroll over.
For eksportnæringen sikrer den norske lønnsveksten altså at de kan klare å konkurrere med andre lands bedrifter. For resten av økonomien betyr modellen at lønnsveksten ikke fører til høy inflasjon.
Den norske modellen løser ikke alle problemer. I industrien er modellen et klassekompromiss som sier at verdiskapingen skal fordeles mellom arbeid og kapital, men modellen sier ikke noe hvordan arbeiderne får tak i en større del av kaken de har bakt. Denne måten å fastsette lønn på kan også føre til reallønnsnedgang til mange av hensyn til å redde noe få industrijobber.
Mange grupper arbeidstakere kunne oppnådd høyere lønnsvekst hvis de stor friere i sinn lønnskamp, og høyt utdannede i offentlig sektor er blant modellens kritikere. Den norske modellen forutsetter også at mange er medlemmer i fagforeninger, og dersom tilstrekkelig mange skulle få bestemt lønnen sin utenom tariffsystemet vil ikke modellen fungere som i teorien.
Men dette er ikke et innlegg om hvordan Norge kunne eller burde være, men om hvordan Norge er. Elsk det eller hat det, men det er frontfagsmodellen som bestemmer hvor mye lønnen din skal øke til neste år. Og dette faktumet får betydning for den økonomiske politikken.
Finansminister Vedum er uenig i mekanismen i den norske modellen, og har i Dagens Næringsliv 12. september sin egen fortelling om hvordan fastsettelsen av lønningene foregår:
«Når prisene øker, krever folk høyere lønn, det gir bedriftene økte lønnskostnader som de må dekke ved å øke prisene, og så videre. En klassisk lønns- og prisspiral. Det er denne spiralen vi må bryte. Jo før, jo bedre. Det lærte vi forrige gang det var såkalt «dyrtid» i verden, på 1970/-80-tallet.»
I sitt foredrag før budsjettkonferansen 26. august kom han med samme budskap. «Tømreren vil kreve høyere lønn fordi han opplever at lønnen ikke strekker til. Det samme vil den ansatte på Maxbo, og derfor stiger prisen på byggevarene».
Nei, Vedum. Dette stemmer trolig mer med noe man kunne sett i en amerikansk film, enn det gjør med norsk virkelighet.
Tømreren og butikkmedarbeideren på Maxbo får som regel tarifflønn. De kan prøve å gå til sjefen for å kreve høyere lønn, men dette er i hovedsak ikke slik lønnsveksten i Norge blir fastsatt. Den blir bestemt av konkurranseevnen til industrien. Når prisene på hjemmemarkedet øker, må det altså skyldes noe annet enn lønnsvekst.
Teorier om «pris- og lønnspiraler» eller at inflasjonen «biter seg fast» stemmer kanskje for USA, men det er ikke automatisk riktig for Norge.
Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag.
For hva er den naturlige konsekvensen av å tro på teorien om en pris- og lønnsspiral som går amok i Norge?
Jo, så klart at denne må bekjempes for enhver pris, om så cellegiftkuren også skader pasienten. Arbeidsledigheten må opp, slik at lønnsmottakerne besinner seg.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er allerede i gang med å skrive ut giften, og blant annet LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad er blant de som mener hun øker renten raskere enn nødvendig, og at det kan føre til høyere arbeidsløshet.
På toppen av de raske renteøkningene varsler Vedum at han vil følge opp med kuttpolitikk og å skrinlegge nye velferdssatsinger.
I sitt foredrag fortalte Vedum om gleden ved at sønnen i Andersen-familien endelig hadde fått seg jobb.
Finansministeren bør la den unge mannen og andre som nylig har kommet seg inn i arbeidslivet få beholde jobben, og ikke utskrive en inflasjonsmedisin som kaster de ut igjen.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit om Nav: – Jeg blir så provosert, jeg blir helt på gråten
Debatt
Alf Ragnar Olsen
Full støtte til kampen for tariffavtale på Tesla i Sverige
Under Datatilsynets tilsyn hos Nav ble det avdekket tolv lovbrudd.
Hanna Skotheim