JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.

Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.

Jan-Erik Østlie

Debatt

«Forstår Vedum den norske modellen?»

Vi har en finansminister som tilsynelatende ikke forstår den norske modellen. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi og sysselsetting.
20.09.2022
11:02
20.09.2022 15:09
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

De siste ukene har Trygve Slagsvold Vedum dosert i media om renter, inflasjon og betydning av å stramme inn.

På måten han snakker er det tydelig at Vedum har gått et lynkurs i økonomi, men det virker som den ellers jordnære ministeren utelukkende har hatt amerikanske lærebøker på pensum.

For norsk økonomi er særegen, og derfor passer det ikke nødvendigvis å bruke utenlandske briller når man skal håndtere inflasjonen her hjemme.

I dag favner måten begrepet Den norske modellen brukes på så mangt: Små forskjeller, tillit, trepartssamarbeid, en sterk velferdsstat, politikere som er venner på tvers av partiskillelinjene, offentlig kontroll over naturressursene og mer til.

Det er derfor lett å glemme at Den norske modellen opprinnelig var en helt konkret økonomisk modell – frontfagsmodellen – som legger rammene for hvordan lønnsveksten blir bestemt i Norge. Den skal sikre høy sysselsetting, samtidig som vi ikke får inflasjon og industridød.

Ideen er at lønnsveksten i eksportindustrien rammene for lønnsveksten til alle norske ansatte. Fagforeningene i industrien sikrer at arbeidstakerne får sin del av verdiskapingen. Økt produktivitet skal da gi tilsvarende høyere lønninger.

Dersom lønnsveksten var høyere, ville arbeidsplasser i industrien kunne gå tapt. For en bedriftseier som kun konkurrerer på det norske markedet, er ikke lønnsvekst nødvendigvis er problem. Han kan bare øke prisene tilsvarende. Men i motsetning til butikker, kan ikke smelteverkene bestemme prisen på aluminium. Den blir satt på verdensmarkedet, og det har Hydro ingen kontroll over.

For eksportnæringen sikrer den norske lønnsveksten altså at de kan klare å konkurrere med andre lands bedrifter. For resten av økonomien betyr modellen at lønnsveksten ikke fører til høy inflasjon.

Den norske modellen løser ikke alle problemer. I industrien er modellen et klassekompromiss som sier at verdiskapingen skal fordeles mellom arbeid og kapital, men modellen sier ikke noe hvordan arbeiderne får tak i en større del av kaken de har bakt. Denne måten å fastsette lønn på kan også føre til reallønnsnedgang til mange av hensyn til å redde noe få industrijobber.

Mange grupper arbeidstakere kunne oppnådd høyere lønnsvekst hvis de stor friere i sinn lønnskamp, og høyt utdannede i offentlig sektor er blant modellens kritikere. Den norske modellen forutsetter også at mange er medlemmer i fagforeninger, og dersom tilstrekkelig mange skulle få bestemt lønnen sin utenom tariffsystemet vil ikke modellen fungere som i teorien.

Men dette er ikke et innlegg om hvordan Norge kunne eller burde være, men om hvordan Norge er. Elsk det eller hat det, men det er frontfagsmodellen som bestemmer hvor mye lønnen din skal øke til neste år. Og dette faktumet får betydning for den økonomiske politikken.

Finansminister Vedum er uenig i mekanismen i den norske modellen, og har i Dagens Næringsliv 12. september sin egen fortelling om hvordan fastsettelsen av lønningene foregår:

«Når prisene øker, krever folk høyere lønn, det gir bedriftene økte lønnskostnader som de må dekke ved å øke prisene, og så videre. En klassisk lønns- og prisspiral. Det er denne spiralen vi må bryte. Jo før, jo bedre. Det lærte vi forrige gang det var såkalt «dyrtid» i verden, på 1970/-80-tallet.»

I sitt foredrag før budsjettkonferansen 26. august kom han med samme budskap. «Tømreren vil kreve høyere lønn fordi han opplever at lønnen ikke strekker til. Det samme vil den ansatte på Maxbo, og derfor stiger prisen på byggevarene».

Nei, Vedum. Dette stemmer trolig mer med noe man kunne sett i en amerikansk film, enn det gjør med norsk virkelighet.

Tømreren og butikkmedarbeideren på Maxbo får som regel tarifflønn. De kan prøve å gå til sjefen for å kreve høyere lønn, men dette er i hovedsak ikke slik lønnsveksten i Norge blir fastsatt. Den blir bestemt av konkurranseevnen til industrien. Når prisene på hjemmemarkedet øker, må det altså skyldes noe annet enn lønnsvekst.

Teorier om «pris- og lønnspiraler» eller at inflasjonen «biter seg fast» stemmer kanskje for USA, men det er ikke automatisk riktig for Norge.

Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag.

For hva er den naturlige konsekvensen av å tro på teorien om en pris- og lønnsspiral som går amok i Norge?

Jo, så klart at denne må bekjempes for enhver pris, om så cellegiftkuren også skader pasienten. Arbeidsledigheten må opp, slik at lønnsmottakerne besinner seg.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er allerede i gang med å skrive ut giften, og blant annet LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad er blant de som mener hun øker renten raskere enn nødvendig, og at det kan føre til høyere arbeidsløshet.

På toppen av de raske renteøkningene varsler Vedum at han vil følge opp med kuttpolitikk og å skrinlegge nye velferdssatsinger.

I sitt foredrag fortalte Vedum om gleden ved at sønnen i Andersen-familien endelig hadde fått seg jobb.

Finansministeren bør la den unge mannen og andre som nylig har kommet seg inn i arbeidslivet få beholde jobben, og ikke utskrive en inflasjonsmedisin som kaster de ut igjen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.09.2022
11:02
20.09.2022 15:09



Mest lest

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

Katharina Dale Håkonsen

Kiwi-ansatte gruet seg til å håndtere panten. Så fant Roy en løsning

De som tjener over tre millioner kroner må betale 95.900 kroner mer i skatt neste år.

De som tjener over tre millioner kroner må betale 95.900 kroner mer i skatt neste år.

Martin Guttormsen Slørdal

Høytlønte må betale 95.000 kroner mer i skatt. Slik påvirker endringene deg

Ole Martin Wold

Nav strammet inn bruken av hjemmekontor. Da byttet Elise jobb

Lavere makspris på barnehage og dyrere snus er noe av det regjeringen vil få på plass neste år.

Lavere makspris på barnehage og dyrere snus er noe av det regjeringen vil få på plass neste år.

NTB-Annika Byrde/Erlend Aas/Gorm Kallestad

Slik påvirker statsbudsjettet lommeboken din

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Sissel M. Rasmussen

Olav Rune og kollegaene jobber i kulda for å unngå permitteringer

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

Tormod Ytrehus

– LO-leiinga høyrer ikkje på grasrota og tillitsvalde, men følger partipisken

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

Kommentar

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Håvard Sæbø

«Tajik har grunn til å smile. Pensjon fra første krone er en suksess»

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige i Oslo kan forsvinne

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

De flyr milliardærer og statsministeren. Nå krever pilotene tariffavtale

STATSBUDSJETT: Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL har fortsatt store forventninger til statsbudsjettet, selv om regjeringen har varslet at de må spare.

STATSBUDSJETT: Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL har fortsatt store forventninger til statsbudsjettet, selv om regjeringen har varslet at de må spare.

Ole Palmstrøm

Dette forventer NTL av statsbudsjettet

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

Kampen mot sosial dumping: Her er regjeringens nye tiltak

Debatt

Laksebaronene er ikke redd for næringens fremtid, men for fremtiden til sine egne lommebøker, skriver Henrik Drivenes.

Laksebaronene er ikke redd for næringens fremtid, men for fremtiden til sine egne lommebøker, skriver Henrik Drivenes.

André Kjernsli

«Matkøene blir større, og listen over milliardærer blir lengre»

REISEKUTT: Statsansatte skal reise for 700 millioner kroner mindre neste år. Det bekymrer flere NTL-tillitsvalgte.

REISEKUTT: Statsansatte skal reise for 700 millioner kroner mindre neste år. Det bekymrer flere NTL-tillitsvalgte.

Katharina Dale Håkonsen

Kutt i reiser provoserer tillitsvalgte i staten: – Tar ikke hensyn til samfunnsoppdraget

NEDBEMANNING: – Vi er en utsatt bransje, der konkurrentene også sliter, sier Bendik Hansen, styreleder i Flyr kabinforening.

NEDBEMANNING: – Vi er en utsatt bransje, der konkurrentene også sliter, sier Bendik Hansen, styreleder i Flyr kabinforening.

Gulled Jibril

Flyr må permittere: – Vi tenker på våre kolleger som mottar varsler, sier tillitsvalgt

Utvalget som har jobbet med forslag til nytt navn på Norsk Tjenestemannslag: F.v.: Fredrik Oftebro, Martin Kvalvik, Mansoor Hussain, Henny K. A. Navarsete, Bjørn Halvorsen, Marit Martinsen Dahle, Sven Ivar Skodjevåg, Torgeir Homme og Tove Lise Granli.

Utvalget som har jobbet med forslag til nytt navn på Norsk Tjenestemannslag: F.v.: Fredrik Oftebro, Martin Kvalvik, Mansoor Hussain, Henny K. A. Navarsete, Bjørn Halvorsen, Marit Martinsen Dahle, Sven Ivar Skodjevåg, Torgeir Homme og Tove Lise Granli.

Tonje Karenina Pettersen/NTL

Navnedebatten i NTL: Nye forslag på bordet

Kronikk

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

Lise Åserud / NTB

«Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»

Nå må vi tenke på hvordan de ansatte har det, mener Renathe Remes Øen.

Nå må vi tenke på hvordan de ansatte har det, mener Renathe Remes Øen.

Hanna Skotheim

Skandale i barnevernet: – De ansatte er i sjokk, sier hovedtillitsvalgt

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad

Jan-Erik Østlie

Dette sier LO og NHO om Støre-regjeringens første budsjett