JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.

Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag, skriver Marie Sneve Martinussen.

Jan-Erik Østlie

Debatt

«Forstår Vedum den norske modellen?»

Vi har en finansminister som tilsynelatende ikke forstår den norske modellen. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi og sysselsetting.
20.09.2022
11:02
20.09.2022 15:09
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

De siste ukene har Trygve Slagsvold Vedum dosert i media om renter, inflasjon og betydning av å stramme inn.

På måten han snakker er det tydelig at Vedum har gått et lynkurs i økonomi, men det virker som den ellers jordnære ministeren utelukkende har hatt amerikanske lærebøker på pensum.

For norsk økonomi er særegen, og derfor passer det ikke nødvendigvis å bruke utenlandske briller når man skal håndtere inflasjonen her hjemme.

I dag favner måten begrepet Den norske modellen brukes på så mangt: Små forskjeller, tillit, trepartssamarbeid, en sterk velferdsstat, politikere som er venner på tvers av partiskillelinjene, offentlig kontroll over naturressursene og mer til.

Det er derfor lett å glemme at Den norske modellen opprinnelig var en helt konkret økonomisk modell – frontfagsmodellen – som legger rammene for hvordan lønnsveksten blir bestemt i Norge. Den skal sikre høy sysselsetting, samtidig som vi ikke får inflasjon og industridød.

Ideen er at lønnsveksten i eksportindustrien rammene for lønnsveksten til alle norske ansatte. Fagforeningene i industrien sikrer at arbeidstakerne får sin del av verdiskapingen. Økt produktivitet skal da gi tilsvarende høyere lønninger.

Dersom lønnsveksten var høyere, ville arbeidsplasser i industrien kunne gå tapt. For en bedriftseier som kun konkurrerer på det norske markedet, er ikke lønnsvekst nødvendigvis er problem. Han kan bare øke prisene tilsvarende. Men i motsetning til butikker, kan ikke smelteverkene bestemme prisen på aluminium. Den blir satt på verdensmarkedet, og det har Hydro ingen kontroll over.

For eksportnæringen sikrer den norske lønnsveksten altså at de kan klare å konkurrere med andre lands bedrifter. For resten av økonomien betyr modellen at lønnsveksten ikke fører til høy inflasjon.

Den norske modellen løser ikke alle problemer. I industrien er modellen et klassekompromiss som sier at verdiskapingen skal fordeles mellom arbeid og kapital, men modellen sier ikke noe hvordan arbeiderne får tak i en større del av kaken de har bakt. Denne måten å fastsette lønn på kan også føre til reallønnsnedgang til mange av hensyn til å redde noe få industrijobber.

Mange grupper arbeidstakere kunne oppnådd høyere lønnsvekst hvis de stor friere i sinn lønnskamp, og høyt utdannede i offentlig sektor er blant modellens kritikere. Den norske modellen forutsetter også at mange er medlemmer i fagforeninger, og dersom tilstrekkelig mange skulle få bestemt lønnen sin utenom tariffsystemet vil ikke modellen fungere som i teorien.

Men dette er ikke et innlegg om hvordan Norge kunne eller burde være, men om hvordan Norge er. Elsk det eller hat det, men det er frontfagsmodellen som bestemmer hvor mye lønnen din skal øke til neste år. Og dette faktumet får betydning for den økonomiske politikken.

Finansminister Vedum er uenig i mekanismen i den norske modellen, og har i Dagens Næringsliv 12. september sin egen fortelling om hvordan fastsettelsen av lønningene foregår:

«Når prisene øker, krever folk høyere lønn, det gir bedriftene økte lønnskostnader som de må dekke ved å øke prisene, og så videre. En klassisk lønns- og prisspiral. Det er denne spiralen vi må bryte. Jo før, jo bedre. Det lærte vi forrige gang det var såkalt «dyrtid» i verden, på 1970/-80-tallet.»

I sitt foredrag før budsjettkonferansen 26. august kom han med samme budskap. «Tømreren vil kreve høyere lønn fordi han opplever at lønnen ikke strekker til. Det samme vil den ansatte på Maxbo, og derfor stiger prisen på byggevarene».

Nei, Vedum. Dette stemmer trolig mer med noe man kunne sett i en amerikansk film, enn det gjør med norsk virkelighet.

Tømreren og butikkmedarbeideren på Maxbo får som regel tarifflønn. De kan prøve å gå til sjefen for å kreve høyere lønn, men dette er i hovedsak ikke slik lønnsveksten i Norge blir fastsatt. Den blir bestemt av konkurranseevnen til industrien. Når prisene på hjemmemarkedet øker, må det altså skyldes noe annet enn lønnsvekst.

Teorier om «pris- og lønnspiraler» eller at inflasjonen «biter seg fast» stemmer kanskje for USA, men det er ikke automatisk riktig for Norge.

Hvorvidt det er den norske modellen eller Vedum som har rett, kan kanskje virke abstrakt. Men dette kan ha stor betydning for min og din hverdag.

For hva er den naturlige konsekvensen av å tro på teorien om en pris- og lønnsspiral som går amok i Norge?

Jo, så klart at denne må bekjempes for enhver pris, om så cellegiftkuren også skader pasienten. Arbeidsledigheten må opp, slik at lønnsmottakerne besinner seg.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er allerede i gang med å skrive ut giften, og blant annet LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad er blant de som mener hun øker renten raskere enn nødvendig, og at det kan føre til høyere arbeidsløshet.

På toppen av de raske renteøkningene varsler Vedum at han vil følge opp med kuttpolitikk og å skrinlegge nye velferdssatsinger.

I sitt foredrag fortalte Vedum om gleden ved at sønnen i Andersen-familien endelig hadde fått seg jobb.

Finansministeren bør la den unge mannen og andre som nylig har kommet seg inn i arbeidslivet få beholde jobben, og ikke utskrive en inflasjonsmedisin som kaster de ut igjen.

20.09.2022
11:02
20.09.2022 15:09



Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Brian Cliff Olguin

Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Håvard Sæbø

Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse

Debatt

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Håvard Sæbø

Sliterordningen er en bløff