Utdanningsarenaen for teknologi- og industrifag (TIF) er fortsatt, i all hovedsak, verkstedet på skolen. Er dette hensiktsmessig i 2020?
Leif Martin Kirknes
Kronikk
«Gaver til yrkesfagene er ingen varig løsning»
Forslaget om at stat og næringsliv gir yrkesutdanningen sårt tiltrengt utstyr som gave, er en kortsiktig løsning på et systemproblem. Samlokalisering av skole og industri er en bedre langvarig løsning.
I kjølvannet av SSBs rapport om sysselsetting og arbeidsstyrke, som viser en mangel på inntil 90 000 fagarbeidere i 2035, har det dukket opp flere saker som viser at yrkesfagene i videregående skoler mangler godt utstyr.
I en undersøkelse fra Utdanningsforbundet rapporterer 42 prosent av lærerne på yrkesfag at de mangler nødvendig utstyr. Det skorter både på mengden utstyr og kvaliteten på utstyret. Ovenfor VG uttrykte nylig lærere ved Ishavsbyen videregående skole i Tromsø sin frustrasjon over å ligge 10–15 år bak på teknologifronten.
I samme oppslag foreslår stortingsrepresentant Turid Kristensen (H) og NHO en såkalt gaveforsterkningsordning som løsning på problemet. NHO ønsker at staten bevilger 100 millioner kroner over fem år for å kjøpe nytt utstyr til de videregående skolene. Samtidig skal næringslivet inn med like mange millioner.
Men en gaveordning vil trolig kun forskyve problemet fremover i tid. Som kjent skjer teknologiske endringer i industrien fort, og i fremtiden er de spådd å skje enda raskere. Hva vil da skje når det utstyret som kjøpes nå, blir utdatert?
Debatt: «Siv Jensen er ikke til å stole på»
I tillegg kan man risikere at en slik ordning, som skal styres av industrien, fører til økte forskjeller. Et spleiselag forutsetter at industrien har god økonomi. Det betyr at skoler i regioner der industrien ikke kan finansiere nytt utstyr, vil få dårligere forutsetninger til å drive undervisning enn skoler som ikke har en industri med økonomiske muskler i nærheten.
For å få til en varig løsning som motvirker utstyrsmangel, må systemet endres. Skole og industri snakker i for liten grad sammen. De opererer i all hovedsak hver for seg, som siloer, og kontaktene mellom de to er for få. I en tid hvor teknologi og industri utvikler seg stadig raskere, står utdanningsinstitusjonene innenfor yrkesopplæringen på stedet hvil i sitt gamle format.
Utdanningsarenaen for teknologi- og industrifag (TIF) er fortsatt, i all hovedsak, verkstedet på skolen. Er dette hensiktsmessig i 2020?
I en studie fra 2019 viste vi at samlokalisering av videregående skole (VG2 TIF) og industri i Kongsberg kompetansesenter for yrkesfag bidro til å løse utstyrsproblematikken. Der åpnet industrien dørene for den videregående skolen og inviterte den inn i Teknologiparken for å drive undervisning.
Leserbrev: Vi som «bare» har fagbrev fortjener tydeligvis ikke lønn for jobben vi gjør
Investeringer i større lokaler og et mindre bidrag fra fylkeskommunen til utvidelse av utstyrsparken, bidro til at løsningen ble god, både for elever, lærere og industrien.
I år åpnet Læringsfabrikken på Raufoss, en utdanningsarena med moderne produksjonsutstyr. Den skal benyttes av både videregående skole og fagskole. Også her har samarbeid mellom skole og industri gitt skoleverket tilgang til det utstyret som trengs for å få til god yrkesfagopplæring.
Eksemplene fra Kongsberg og Raufoss er trolig ikke gjennomførbare i alle norske fylker. Likevel: ideen om samlokalisering av utdanning og industri, og arbeidet med å bygge ned murene mellom industri og den videregående skolen, er god. Men ideen krever endringsvilje, både i industrien og i skolen.
Industrien er nødt til å ta større ansvar for den opplæringen som blir gitt, og i større grad åpne sine dører for utdanningsinstitusjonene. Skolen er nødt til å ta innover seg at den teknologiske utviklingen går fortere enn det fylkeskommunale organisasjoner klarer å henge med på.
Til å løse utstyrsmangelen i videregående skole og levere god utdanning til fremtidens fagarbeidere, trengs varige systemendringer som legger til rette for tett samarbeid mellom industri og utdanning. En gaveforsterkningsordning vil ikke bidra til dette.
Kommentar: «Under normale omstendigheter hadde det blitt regjeringskrise nå»
Mest lest
Øyvind Andreas Jacobsen (29) fikk påvist kreft i 2011. I etterkant har han slitt med ulike senskader.
Sophia Wedege Stavnem
Når Øyvind (29) søker jobber, er det én opplysning han kvier seg for å gi
NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik på vei inn for å bekrefte at det er brudd i årets lønnsopgjør.
Leif Martin Kirknes
Se lista: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør
Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.
Øyvind Aukrust
4.000 vektere kan miste tillegg i lønna: – Dette er et helt hårreisende krav av NHO, mener topptillitsvalgt
RETTSHJELP: LO-advokat Jan Arild Vikan bisto arbeidstaker og forbundet i saken. Han sier saken gjelder langt ut over dette ene tilfellet og denne bedriften.
Sissel M. Rasmussen
Nei, arbeidsgiver kan ikke bare trekke deg i lønn, selv om det står i arbeidsavtalen
Hanna Skotheim
Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien
KRAFTTAK: Vibeke Eriksen (48) tviholder på full jobb som lærer samtidig som hun dekker hjemmebanen og pleier sin livstruende syke mann.
Eirik Dahl Viggen
Vibeke (48) må bruke egenmeldinger for å ta seg av sin kreftsyke mann
Martin Guttormsen Slørdal
Gunvor (81) har slitt ut åtte motorsager: – Jeg har mange trær på samvittigheten
Håvard Sæbø
Over 11.000 Fellesforbundet-medlemmer kan gå ut i streik søndag. Sjå lista
NHOs Ole Erik Almlid og LOs Peggy Hessen Følsvik
Leif Martin Kirknes
Klart for knallhard mekling i lønnsoppgjøret
Problemet er særlig stort i produksjonen av agurker. Der kreves det nemlig seks-åtte måneders opplæring.
Sissel M. Rasmussen
Færre utenlandske arbeidere kan gi færre norske agurker
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kan se fram til to intense dager når årets lønnsoppgjør skal avgjøres
Leif Martin Kirknes
Innsikt: Dette avgjør om det blir streik eller ikke
Renholderne var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.
Håvard Sæbø
Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ble utfordret av SV-leder Audun Lysbakken om de voksende køene utenfor Fattighuset og hos Frelsesarmeen under pandemien. (Arkivfoto)
Håvard Sæbø
Røe Isaksen: – Det skal ikke være flaut å be om hjelp for å få mat på bordet
Kommentar
Ihne Pedersen
«Norske journalister kjøper NHOs skambud til vanlige folk», skriver Mímir Kristjánsson
Asfaltarbeidere er blant dem som står klare til å streike.
Dorthe Karlsen
2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag
Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Ruland og LO-leder Peggy Hessen Følsvik kommer til å ha mye med hverandre å gjøre gjennom meklingsinnspurten som foregår fredag og lørdag. Frist er natt til søndag.
Leif Martin Kirknes
Innspurten på lønnsoppgjøret er i gang: – Streik er en mulighet, sier LO-lederen
Da Ingrid Hauge Rasmussen måtte jobbe hjemmefra, var arbeidsgiveren hennes raskt med å sende med henne hev og senk pulten. Den er gull verdt for Rasmussen som ikke kan sitte over en lang periode på grunn av smerter i bekkenet.
Hanna Skotheim
Ingrid (57) har mer krefter på jobb under koronaen
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, nestleder Roger Heimli, følger med på åpningsinnleggene under starten på meklingen for mellomoppgjøret fredag.
Trond Gram, LO
I kveld blir årets lønnstillegg avgjort
HJEMMEKONTOR: Med pc, headset og stabil nettforbindelse kan Ingunn Arnesen få gjort mye av kunderådgiverjobben hjemmefra. Det kommer godt med i disse tider.
Anita Arntzen
Engstelige kunder ringer til Ingunn. Noen av dem ender med å gråte av glede
Debatt
Man blir sittende igjen med inntrykket av at sykepleierne alltid har blitt hengende etter på lønna. Det er feil, skriver Torgny Hasås. (Illustrsjonsfoto)
Colourbox.com