Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Forsamlingen var oppglødd av gode meningsmålinger. Høyre har hatt en jevn framgang siden stortingsvalget i fjor høst. Da fikk partiet 20,4 prosent oppslutning. Snittet for marsmålingene viser 26,6 prosent for Høyre, som slik sett er landets største parti. Motsatt vei har det gått med regjeringspartiene Ap og Sp. De har falt merkbart.

Høyre fant raskt rollen som opposisjonsparti. Ap/Sp-regjeringen fikk riktignok en del uventede saker å hanskes med, men dårlig håndtering av disse er ikke hele forklaringen på Høyres suksess. Høyre har selv klart å markere seg med sterke profiler i flere roller. Og noen ganger er det smart å sitte litt stille i båten. La andre steke i sitt eget fett. På den annen side har SV fått sole seg i flere seire på den andre fløyen. Samtidig har regjeringen blitt presset fra skanse til skanse av opposisjonspartier på begge sider av seg.

Erna Solberg (61) står sterkt i Høyre. Hun avgjør i realiteten selv om partiet stiller med henne som leder og statsministerkandidat også i 2025. Søndag ble Erna gjenvalgt for ett år, ikke to som normalt. Høyre har nemlig vedtatt å droppe landsmøtet i mellomvalgåret 2024 for å spare penger. Derfor hviskes det i krokene om at partilederen kan komme til å kaste inn håndkleet allerede på landsmøtet neste år.

Høyre har klart å bygge mange talenter som står klare til å rykke opp den dagen Erna Solberg gir seg som partileder. Tina Bru (35) ble nestleder i 2020, og søndag ble Henrik Asheim (38) valgt inn i den andre nestlederrollen. I tillegg nevnes Ine Eriksen Søreide (45) som en het kandidat.

Erna Solberg sier at hun har ambisjon om å være Høyres statsministerkandidat ved neste korsvei. Noe annet kan hun ikke si så lenge hun tar en ny periode som partileder. Erna Solberg oser også av politisk pågangsmot, og muligheten for å vinne en revansj mot Jonas Gahr Støre synes nå bedre enn på lenge. Dette er naturlig nok en faktor som inspirerer til å fortsette i politikken. På den annen side var mye av talen hennes mer preget av selvskryt om hva om er gjennomført enn nyskapende politikk.

Men noen nye Høyre-toner kunne vi skimte på landsmøtet. Her er to eksempler: Redusert formuesskatt er ikke lenger så viktig. Og Høyre vil slippe kommunene fri fra statlig tvangstrøye.

Høyre-leder Erna Solberg nevnte ikke ordet formuesskatt i sin tale til landsmøtet lørdag. Og Unge Høyres leder, Ola Svenneby, sa at han «driter i formuesskatten». Svenneby viste til at denne skatten ikke betyr noe for hans generasjon, og han minnet landsmøtet om at i aldersgruppen under 40 år fikk Høyre bare 13 prosent oppslutning ved valget i 2021. Det samlede valgresultatet ble på 20,4 prosent.

Den nyvalgte nestlederen, Henrik Asheim, er også klar på at redusert formuesskatt ikke er en prioritert sak for ham. «Det er ikke sikkert det er lettelser i formuesskatten vi skal diskutere», sier Asheim til Dagbladet. Ifølge Asheim er det lavere inntektsskatt som nå gjelder. Hvis Høyre her modererer seg, vil den politiske venstresiden ikke lenger ha fullt så gode kort på hånda i skattedebatten.

I tidligere tider hadde Høyre som mål å fjerne formuesskatten helt, og på landsmøtet i 2020 ble det ved et «arbeidsuhell» vedtatt en likende formulering. Men Erna Solberg satte kjapt foten ned for en slik politikk og feilen ble rettet opp året etter. Gjeldende politikk er at Høyre nå nøyer seg med å ville fjerne formuesskatten på arbeidende kapital - altså aksjer, næringseiendom og driftsmidler i bedrifter.

Bakteppet er det faktum at en fullstendig fjerning av formuesskatten vil skape 25.000 flere nullskatteytere her til lands. Høyre har forgjeves lett etter en alternativ løsning for å unngå denne effekten, men ennå ikke funnet en slik modell. Vi tør minne om det Erna Solberg i 2011 skrev i sin bok «Mennesker, ikke milliarder». Her garanterte hun at partiet under hennes ledelse «ikke ville bli med i en regjering som skaper flere nullskatteytere».

Heller ikke på helgens landsmøte hadde Erna Solberg full kontroll. Landsmøtet vedtok å utrede hvilke forutsetninger og behov Norge har for atomkraft. Solberg har tidligere karakterisert det som en fallitterklæring dersom Norge bygger slike kraftverk. Det ble også vedtatt at Norge «skal ta en aktiv rolle i den internasjonale forskningen og utviklingen av ny kjernekraftteknologi, deriblant thorium».

Men Solberg fikk det som hun ville når det gjelder ønsket om mindre detaljstyring av kommunene. Høyre-lederen er inspirert av forsøkene med frikommuner i sosialdemokratisk styrte Danmark. «Høyre vil at kommuner – i første rekke kommuner av en viss størrelse – skal kunne søke om fullstendig kommunal frihet til å drive skoler, barnehager eller eldreomsorg i tre år», sa Solberg i forkant av helgens landsmøte.

Ordføreren i Lier, Gunn Cecilie Ringdal, vil fjerne normen for antall lærere i skolen for å gi lokalt handlingsrom. Denne normen var en av KrFs viktigste seiere under den borgerlige regjeringen til Erna Solberg. «Lærernormen er den største kamelen regjeringen har slukt denne høsten», sa daværende statsminister Erna Solberg da hun oppsummerte på pressekonferansen 19. desember 2017.

Strategene i Høyre har et lønnlig håp om at det kan bli mulig å ta en omkamp og få fjernet lærernormen dersom det blir en ny borgerlig regjering etter valget i 2025. Et svakt KrF kan bli presset på plass. Alternativt kan det bli flertall uten KrF.

Mange politikere snakker forbilledlig varmt om å øke det kommunale selvstyret. Vettet er jo likt fordelt rundt om i landet. Derfor bør kommunepolitikerne få mer frie tøyler, innenfor det mandatet som velgerne lokalt gir dem. Dette fordrer at Stortinget gir fra seg makt. Men det blir galt når Høyre bare vil gi frihet til store kommuner. Statens tvangstrøye er enda mer hemmende for små kommuner, som naturlig nok har mindre budsjetter å sjonglere med. Ta gjerne omkamp om eksempelvis lærernormen. Men da må det gjelde alle kommunene – ikke bare de store.

Den store utfordringen er det dårlige samarbeidsklimaet på borgerlig side. KrF og Venstre må komme på bedre talefot med Frp. Det må gjøres et nytt forsøk på å bygge bro mellom fløyene. Erna Solberg klarte det bare delvis under sine åtte år som statsminister. Nye koster på Høyre-toppen klarer det kanskje bedre. Videohilsninger på Høyres landsmøte er ikke nok. Da snakker de fire borgerlige partiene bare forbi hverandre. Høyre-folkene må ikke bli for selvsikre. Hovmod kan stå for fall.