Jo Moen Bredeveien

Kommentator i Dagsavisen

Det er overveiende sannsynlig at du ikke kommer til å få med deg det politiske innholdet i rapporten fra regjeringens avkommersialiseringsutvalg, som lanseres i dag.

Det betyr ikke at det er dine medievaner det er noe galt med. Det skyldes at noen har sterk interesse av å drukne budskapet.

For å unngå at denne teksten faller sammen i jakta på den åpenbare «morderen», kan vi like godt avsløre hvem som ønsker å blokkere budskapet allerede i avsnitt tre:

En samlet norsk høyreside ønsker ikke at vi skal diskutere rapporten som viser hvordan vi kan drifte den norske velferdsstaten uten å fylle lommene på profittdrevne aktører.

Det jobbes iherdig i den liberale tankesmien Civita, NHO og underavdelinger som Private barnehagers landsforbund (PBL) og nyvinningen NHO Geneo (et navn som skjuler mer enn det viser), og selvsagt blant høyrepartiene.

Mye tyder på at de vil lykkes, og at skrivebordsskuffen venter for utvalgets arbeid.

Høyresiden har gode grunner til å frykte avkommersialiseringsutvalget, som lanserer tre modeller for organisering av framtidens velferd: én der både ideelle og kommersielle aktører utfases, én der offentlige og ideelle bidrar, og til sist én modell der kommersielle tilbydere fortsatt er på banen, men under strengere regulering enn i dag.

Rapporten presenterer sju hovedbudskap, hvorav vi kan nøye oss med ett: Utfasing av kommersielle aktører i velferden er mulig. Og, kunne vi legge til, ønskelig, sett fra venstre side.

For hvorfor skal kommersielle aktører tjene store penger på skattefinansiert velferd? Kan det være riktig at løftet om full barnehagedekning bidro til at noen ble milliardærer – på å drive forretning for dine og mine skattepenger? Eller at flyktningkrisen i 2015 fylte lommene på dem som så sitt snitt til å berike seg på asylmottak?

Regjeringen spurte seg i utgangspunktet om det samme. Hurdalsplattformen slår fast at omfanget av kommersielle aktører skal reduseres og at regjeringen skal «sørge for at drift av offentlig finansierte velferdstjenester ikke er attraktivt for kommersielle konserner». I tråd med disse løftene fikk SV regjeringspartiene med på å sette ned avkommersialiseringsutvalget.

Det var selvsagt et rødt flagg for høyresidens ideologer og for arbeidsgiverorganisasjoner som organiserer flere av de kommersielle aktørene. Derfor har de gått til en motoffensiv.

Motangrepet har pågått lenge, og fikk tidlig uventet drahjelp. Før utvalget i det hele tatt kom i gang, ble det lagt en setning til utvalgets mandat. Utover å diskutere metoder for utfasing skulle utvalget også «utrede styrker og svakheter med dagens organisering».

Embetsverket påsto at den setningen alltid skulle være med, mens medlemmer av utvalget kunne fortelle at den var uthevet i rød skrift som et nytt tillegg da de mottok mandatet.

Siden fulgte kaos. Utvalgets leder ble anklaget for å bare ville diskutere disse styrkene og svakhetene og ikke resten av mandatet. Han ble etter hvert byttet ut. 

Mediene rapporterte dessuten at en toppbyråkrat hadde skjelt ut et utvalgsmedlem og gitt vedkommende beskjed om å «høre grundig etter», for «nå snakker du med en ekspedisjonssjef, og nå hører du etter».

Dette var som manna fra himmelen for sjefideolog Kristin Clemet i Civita. Hun mente at konfliktene måtte skyldes at flere utvalgsmedlemmer var ute etter å lage mest mulig bråk.

Utvalget var dessuten satt sammen med for mange motstandere av profittdrevet velferd for Clemets smak. Det er jo «nødt til å gå galt» når utvalget «består av «krigere» som «sjelden har noe å gi og aldri ønsker å inngå kompromisser», slo hun fast.

Den samme Clemet har dessuten vært kritisk til at utvalget i det hele tatt ble nedsatt, fordi mandatet er så mye mer lukket enn det som er vanlig for slike utvalg, mener hun. Dessuten satte jo regjeringen Solberg ned sitt Velferdstjenesteutvalg, som allerede hadde diskutert disse problemstillingene. Clemet unngår å nevne at det utvalgets mandat ikke åpnet for å drøfte avkommersialisering.

Hun høres ut som et ekko av budskapet fra NHO og deres underorganisasjoner, og av Høyres og høyresidens retorikk. Det er legitimt, selvsagt – men det er ikke mindre ideologisk enn når den andre siden setter ned et utvalg i tråd med sin overbevisning.

Problemet for utvalget og deler av venstresiden og fagbevegelsen som ønsker kommersielle aktører ut av velferdsstaten, er at NHO har fått debatten inn i sitt spor.

De vil jo bare det beste for barn, pasienter, eldre og alle andre fire millioner av oss som bruker velferdsstaten, må vite. Det er de andre, venstresiden, som driver med politikk.

Nå har høyresiden tilsynelatende fått en skuddredd regjering med på laget. Da helseminister Jan Christian Vestre (Ap) lanserte sitt ventetidsløfte før sommeren, understreket han at offentlige, ideelle og kommersielle krefter skal løfte sammen.

«Vi opererer ikke med ideologiske skylapper», sa Vestre. Noen uker senere understreket statsminister Jonas Gahr Støre behovet for en «velferdsmiks» – et NHO-skapt ord, for øvrig – og hevdet at regjeringen aldri har vært «negative til ideelle og private».

At plattformen regjeringen styrer landet etter sier noe annet, spiller tydeligvis mindre rolle. Men så er det jo også snart tre lange år siden Hurdalsplattformen ble skrevet.

Høyresiden værer nå en knockout. Under Arendalsuka lanserte NHO et «posisjonsnotat» om offentlig-privat samarbeid som «et oppspill til debatten» om Avkommersialiseringsutvalgets rapport. Og så dro de fram trumfkortet.

Helt på tampen av arbeidet varslet utvalgsmedlem Nils-Ola Widme, næringspolitisk direktør i NHO, at han ville komme med en dissens. Han viste seg å være en mann av sitt ord. Den endelige rapporten kommer utstyrt med en nesten 30 sider lang dissens hvor Widme slår fast at Norge på ingen måte behøver «en debatt om å ta velfungerende kapasitet ut av velferdsstaten».

Med seg på laget har han fått utvalgsmedlem Ragnhild Finden, tidligere nestleder i PBL. Dissensen etterlater flertallet i utvalget liten ære, styrt av skylapper og ideologi som de er, ifølge avsenderne.

Allerede to dager før rapporten ble lansert, vant motoffensiven sitt første slag. «Full sprekk i utvalg som skulle få private ut av velferden», slo NRK fast tirsdag. Mye tyder dermed på at høyresidens strategi fungerer.

I alle fall så lenge Arbeiderpartiet tilsynelatende håper at vi ikke leser regjeringsplattformen, men lar oss rive med av den «næringsvennlige» vendingen som har preget den det siste året.

Det kan være nyttig å huske i støyen som trolig vil komme de nærmeste dagene: Utfasing av kommersielle aktører i velferden er mulig. Det slår regjeringens eget utvalg fast.

Veien videre handler om politiske valg.