Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Avkommersialiseringsutvalget har utredet hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester. Nå kommer rapporten.

Utvalget ble opprettet etter krav fra SV i budsjettforliket med Arbeiderpartiet og Senterpartiet høsten 2021.

Se faktaboksen for mer.



Peker ut retning

Et stort flertall i utvalget står bak et tydelig budskap:

• Avkommersialisering er mulig, og innslag av kommersielle i offentlig finansierte velferdstjenester øker faren for en todelt velferdsstat.

• Det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å utfase kommersielle velferdstilbydere, og det er også fullt mulig hvis det er politisk vilje til det.

• Markedstenkning og konkurranse er ikke egnet i offentlig velferd, særlig for tjenester til de mest utsatte og sårbare brukerne.

SV fornøyd

SV-leder Kirsti Bergstø mener utvalgets arbeid viser at det var helt riktig av SV å drive fram dette.

– Det er enighet blant ekspertene om de mulighetene og veivalgene som legges fram. Det er et tungt faglig utvalg som mener det er mulig å fase ut kommersielle aktører hvis det er politisk vilje til det. Den viljen har SV, sier Kirsti Bergstø til FriFagbevegelse. 

Leverer dissens

To utvalgsmedlemmer, som representerer NHO og de private barnehagene, har levert dissens på hele rapporten.

De får støtte fra blant annet Bård Hoksrud i Fremskrittspartiet som mener rapporten er et makkverk, og bare kan kastes i søpla.

NHO var også motstander av at utvalget i det hele tatt skulle opprettes og har ment at utvalget er et unødvendig og meningsløst prosjekt.

– Problemet til norsk helsevesen er ikke for mange private aktører, men for få hender og for lange køer. Vi mener godt offentlig-privat samarbeid tvert imot er løsningen, uttalte Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO etter at den første delrapporten ble lagt fram.

Ingen konkrete råd

Utvalgsleder Jan-Erik Støstad poengterer at utvalget ikke foreslår noen avkommersialisering. Han understreker videre at utvalget ikke rangerer velferd i egen offentlig regi, ideell regi eller kommersiell regi i så måte.

– Vi gir ingen konkrete råd om utfasing. Men vi peker blant annet på det innenfor barnevernet er ekstreme basisbehov som dekkes. Det er veldig komplekst, og brukerne er veldig sårbare. Da er det ekstra lite egnet for markedstenkning og kommersielle aktører. Og der er andelen kommersielle veldig høy, sier Jan-Erik Støstad til FriFagbevegelse. 

Forslagene

Utvalget har i tråd med mandatet foreslått tre alternative referansemodeller for sju ulike tjenesteområder innenfor velferden.

De tre modellene innebærer henholdsvis drift i offentlig egenregi, ideell drift og kommersiell drift, men hvor de kommersielle leverandørene er strengere regulert enn i dag.

Utvalget kommer med konkrete forslag, blant annet om en veiledning for utfasing av kommersielle aktører, strengere og bedre kontroll av velferdstjenester, stramme inn på anskaffelser, bedre ivaretakelse av sårbare personer, unngå at lønn og pensjon blir konkurransefortrinn samt en forhåndsgodkjenning og et register for kommersielle aktører. 

85 prosent

85 prosent av tjenestene innenfor de sju tjenesteområdene er offentlige i dag. Resten er delt mellom ideelle og kommersielle aktører. Den største andelen av private aktører er innen barnehager.

– Å tro at vi vil avkommersialisere barnehagene er helt feil, sier Støstad.

– Men det vi gjør er å gi bedre grunnlag for en debatt og beslutninger. Vi vil heller ikke bare begrense det kommersielle, men også løfte opp de ideelle aktørene, sier Støstad.

Det siste er blant annet assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Johannes Heggland glad for.

– Vi er veldig glad for at utvalget kommer med denne rapporten nå. Vi legger merke til at de tydelig peker på en helt ny politikk overfor ideelle aktører for å sikre at de ideelle kan ta et enda større samfunnsansvar i tiden som kommer. Det krever forutsigbarhet, handlingsrom og tillit. Det peker utvalget på og det håper vi regjeringen følger opp, sier Johannes Heggland til FriFagbevegelse. 

– Interessekamp

Nestleder i LO, Sissel M. Skoghaug, er derfor ikke overrasket over at de to representantene har tatt dissens.

– De kommersielle kreftene, som mindretallet representerer, har sterke interesser i at konkurranseutsetting av velferdstjenestene fortsetter, sier hun til FriFagbevegelse.

Pekt ut retningen

Skoghaug mener utvalget nå har pekt ut retningen for hvordan kommersielle aktører kan fases ut, men uten at det går ut over ideelle aktører.

– Flere kommuner har tatt dette valget allerede. Oslo tok blant annet tilbake flere private sykehjem i offentlig drift. Utvalget har vist at det er fullt mulig. Men det må tas noen politiske valg for å komme dit, sier Skoghaug.

Hun mener bruken av kommersielle aktører i velferden undergraver den norske modellen, svekker tjenestene og skaper økt ulikhet.

Nestleder i LO, Sissel M. Skoghaug, er glad for resultatet av arbeidet til Avkommersialiseringsutvalget.

Brian Cliff Olguin

Må styres politisk

Skoghaug hevder det er ønsketenkning å tro at det er mulig å styre politisk dersom man inviterer kommersielle inn i fellesskapets velferdstjenester.

– De tar de enkleste brukerne, og gir ikke mer enn de må på det offentliges regning. De vil tilpasse tjenesten til det som tjener selskapets bunnlinje, ikke til det som tjener formålet med fellesskapets tjeneste, mener hun.

– Mangel på folk

Fagforbundets leder, Mette Nord, mener problemet ikke er at det er for få selskaper i velferdstjenestene, men mangel på fagfolk.

– Pasienter og brukere er tjent med at velferdstjenestene ikke er kommersielle. Det sikrer alle lik tilgang til gode tjenester innen eldreomsorg, barnehage, skole og sykehus over hele landet. Privatisering av disse tjenestene tvinger fram en todeling av velferdstjenestene, noe som særlig rammer dem med størst behov for velferden, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.

NTL fornøyd

Første nestleder i NTL, Ellen Dalen, mener utvalget har levert en grundig utredning.

– Nå forventer vi at regjeringen følger opp løftene sine og kutter bruken av kommersielle aktører. Det å hjelpe folk inn i arbeidslivet er ikke gjort i en håndvending, det krever tett og helhetlig oppfølging med ulike tiltak. Det er vanskelig, om ikke umulig, så lenge tiltakene utføres av eksterne aktører og Nav selv ikke rår over alle tiltakene, mener Ellen Dalen.