Trygve Svensson, leder i tankesmien Agenda

NHO lanserte i dag sin nye rapport «Neste trekk». Som det står i organisasjonens innsalg før lanseringen vil rapporten «endre Norge totalt». NHO-sjef Ole Erik Almlid sier: «Vi har laget et massivt politikkdokument. Dette er jo nærmest et partiprogram. Jeg vil faktisk si at dette er partiprogrammet over alle partiprogrammer. Dette burde vært partiprogrammet for alle partier.» Her snakker vi med andre om ikke litt mye Møllers tran. Her snakker vi «red bull» intravenøst.

Videre står det kjekt at «Velferdskutt, svekket stillingsvern og omfattende privatisering av helsetjenester er bare noe av kruttet». Jeg leste det og tenkte: Krutt? Hva er det i så fall man vil sprenge? Grunnmuren i huset som nettopp har reddet oss? I bakgrunnen kimer det fra dreieskivetelefonen. Det er 80-tallet som ringer og vil ha tilbake primærstandpunktene sine.

Det er ekstra rart siden NHO nettopp lanserte ganske fornuftig politikk, for det vi kan kalle en retningsgivende næringspolitikk for et grønt skifte. Her ser man for seg at stat og næringsliv skal samarbeide om konkrete mål på en rekke områder som CO2-fangst, hydrogen, grønn skipsfart og andre herligheter.

Politikk og fellesskapets midler skal altså brukes for å styrke næringslivet, og nå viktige mål. Først tar altså NHO noen solide skritt til venstre, når de trenger myndighetene. Men så skrever samme organisasjon langt ut til høyre, når de vil tegne det store kartet. I «partiprogrammet over alle partiprogram».

Fire kjappe eksempler:

For det første: Velferdskutt. I rapporten står det ting som: «Velferdsordningene må gjennomgås. Ordningene må være tilpasset statsfinansene og bygge opp under arbeidslinjen.» samt «Inntektssikringsordninger må bidra til at flere vil jobbe.» Dette ser ut som en finere måte å si: Folk må skjerpe seg litt.

I lanseringsintervjuet over svarer Almlid følgende på spørsmålet: «Du tror alle er enige om å kutte i velferdsgoder?»:

«Vel. Skal vi i løpet av de neste ti åra ikke åpne for å diskutere offentlige ytelser? Den personen som mener det skulle jeg gjerne møtt.»

De siste månedene har vi for det sett hvor utrolig viktig en sentral velferdsordning som sykelønn er. Det gjør at folk holder seg hjemme, fremfor å gå på jobb og smitte andre. I Sverige fjernet de den såkalte karensdagen i vår, fordi de skjønte at en av årsakene til de høye dødstallene på sykehjem var at folk ikke hadde en kultur for å holde seg hjemme, selv om man var syk. Et mer brutalt eksempel på viktigheten av sykelønnsordningen finner vi ikke i moderne nordisk historie.

Vil NHO kutte i sykelønnen? Det står ikke rett ut i rapporten. Men det ville vært i tråd med utspillet så sent som i fjor, hvor Dagens Næringsliv kunne melde at NHO varslet: «at endringer i sykelønnsordningen må vurderes i 2019». (Her skulle man også «se på inntektssikringssystemet» og stille spørsmål ved om vi har «råd til dagens gunstige ordninger».)

Timingen for å snakke om kutt i velferdsordninger er…hva ville Jan P. Syse kalt det.. spesiell. Spesielt om vi snakker om sykelønn. Intet ville vært bedre enn om NHO gjorde det klart at de med erfaringene fra 2020 har konkludert med at sykelønnsordningen skal fredes i Norge.

Det har jeg dessverre liten tro på.

Vi har for det andre sett i hvor stor grad fellesskapet stiller opp for næringslivet, når det trengs. Den samlede summen for koronatiltakene er det for tidlig å slå fast. Det er imidlertid satt av nærmere 500 milliarder. Bare i kontantstøtte til næringslivet er det satt av inntil 50 milliarder kroner. Reiselivet ber nå på sine knær om at staten stiller opp. Det samme gjelder kulturnæringen. Er dette lekepenger? Ikke meg bekjent. Det er penger politikerne våre kan bevilge, fordi vi er et samfunn med sunn økonomi hvor folk og næringsliv betaler skatt. Og politikerne kan gjøre det, fordi folk vet at vi pleier å fordele fellesskapets midler noenlunde klokt og rettferdig.

Vi har for det tredje sett den enorme viktigheten av et sterkt offentlig helsevesen. I samfunn som har gått lenger i retningen NHO ønsker seg, så er helse i mye større grad et spørsmål om bakgrunn og økonomi. Du dør av å være fattig langt oftere. Det betyr at det er langt flere som dør tidlig, selv om det kunne vært forhindret. I Norge har vi også klasseskiller i helse. Men de er mindre enn de aller fleste andre steder. I NHOs drømmesamfunn skal vi tydeligvis legge dette bak oss.

Vi har for det fjerde sett betydningen av et godt organisert arbeidsliv, med sterke arbeidstakerorganisasjoner. Når det er krise, er organisering og samarbeid svaret. NHO vil svekke stillingsvernet og skape mer midlertidighet. Det er oppskriften på å svekke arbeidstagere. LO har allerede fått mange nye medlemmer dette året. Det handler om at folk forstår ennå bedre betydningen av å være organisert i krise. Hvis du leser denne teksten og blir litt opprørt, har jeg egentlig bare en virkelig viktig oppfordring: organiser deg i en fagforening om du ikke allerede har gjort det.

NHOs plan, midt i pandemien, kan altså oppsummeres: La oss droppe den norske modellen. Det er vanskelig å tro at arbeidsgivernes og bedriftseiernes hovedorganisasjon faktisk mener dette. Jeg må derfor drive det man kaller motivspekulasjon, selv om det ikke er så hyggelig.

NHO plasserer seg underlig langt til høyre i den økonomiske politikken, langt fra det tidsånden skulle tilsi.

Når noen gjør slike valg, så handler det av og til om å gi andre muligheten til å virke mer moderate. «Noen» er for eksempel partier og politikere på høyresiden. De kommer neppe til å snakke veldig høyt om å kutte i offentlig sektor, kutte i skatt og privatisere i nærmeste framtid, selv om det er sentralt i deres ideologi. Hvorfor? En årsak er nok at dette rett og slett er veldig upopulært i Norge. Med NHO som bakteppe kan de nå framstå mer moderate.

Det som er så stusselig med NHOS veikart, er at det også er en veldig gammeldags måte å tenke om den offentlige debatten. «Nei, nå sier vi noe skikkelig crazy dere. Så finner sikkert de voksne frem til en mer moderat løsning.»

Det er en stor tapt mulighet fra en av de viktigste partene i norsk arbeidsliv. NHO burde brukt muligheten til å bredde seg ut som organisasjon, og snakke til flere. Vi står foran en omstilling der vi trenger oppslutning om næringslivet. Vi trenger et næringsliv som tenker på helhet, bærekraft og det høykompetente arbeidslivet vårt. Vi trenger gründere og vi trenger sosialt bevisste næringslivsledere.

Det er en helt sentral del av løsningen for å komme gjennom klimakrisen og for at digitalisering og automatisering skal gjøre livene våre bedre, ikke mer ulike. Vi trenger en næringslivsorganisasjon som tenker helhet, ikke snevre interesser. Dette er også trenden internasjonalt, hvor alle tungvektere som OECD, WHO og Verdensbanken gjentar at sosialt ansvar og helhetstenkning er nøkkelen for fremtidens verdiskapning.

Det er veldig rart. Det er som de har misforstått sitatet fra Back to the future (del 2 må vite) hvor den gale vitenskapsmannen sier: “Roads? Where We’re Going, We Don’t Need Roads.” De har en flyvende bil.

Men vi kommer til å trenge veier. Og vi trenger gode skoler, gode sykehus, kort sagt: alt som gjør Norge bra. Folk trenger det, og næringslivet er helt avhengige av alle disse tingene. For litt siden satte NHO globalisering og ulikhet på agendaen. Det virker ganske hult. Men kanskje NHO-ledelsen ikke tenker så mye på det akkurat nå.

Ettersom de selv sier at de har laget «partiprogrammet over alle partiprogram», er en logisk slutning at de tenker mer på valget om et år, enn på framtiden for norsk næringsliv.

Avsnittet om sykelønn og velferd ble endret 31.0820 klokken 20.50. NHO skriver ikke i rapporten at de vil kutte i sykelønnsordningen.