Maja Sojtaric

Rettsaken viste også, med all mulig tydelighet at nyttige venner er viktig valuta blant de mektigste iblant oss.

Norge er ikke bedre enn andre land. Folkelighet blant forhandlere som taler på vegne av både arbeidsfolk og arbeidsgivere, kan være kamuflasje.

Lier-Hansen tok det på seg for å narre flokkdyrene som gresser lavt nede i næringskjeden, mens han forsynte seg av kassa.

Han kalte det relasjonsbygging på fjellhytter i eksklusivt jaktterreng, i sjøfly og på restauranter. Retten kaller det grov korrupsjon. 

Stein Lier-Hansen er nå dømt til fem års fengsel i Oslo tingrett for grov korrupsjon. Retten fant ham i tillegg skyldig i grov økonomisk utroskap mot Norsk Industri.

Han har utvist en planmessig forbrytersk vilje, ifølge retten. Dommen er ikke rettskraftig. Deler av forholdene han er dømt for, har han tilstått.

I tiden etter rettsaken, men før dommen, gjorde Stein Lier-Hansen seg tilgjengelig for media som dro på besøk til barndomshjemmet hans i Rjukan.

DN filmet ham mens han sto ski på Hardangervidda og fortalte at han forberedte seg på å sitte inne. Han skulle spise sunt og trene, skulle det komme så langt.

TV2 var også i Telemark og tok bilder av en preget mann som satt i en gammel sofa i ei enkel stue i hullete klær.

– Jeg har gjort noen feil. Jeg har kutta noen hjørner. Det må jeg stå for. Derfor aksepterte jeg å gi fra meg halvannen million i sluttavtalen med Norsk Industri, sa han til TV2.

Før han gikk videre med å forsvare Jørn Eggum, sin motpart i forhandlingene i mange år, og selv vanæret tidligere leder av Fellesforbundet.

Eggum fikk karrieren sin ødelagt for noe syv av ti gubber gjør, i følge Lier-Hansen. De to var hyppige restaurantgjester sammen, skal man tro fakturaene som direktøren leverte inn til Norsk Industri.

Kamerater og kompiser, men ikke besøksvenner – sier Lier-Hansen til TV2. Kamerater tilgir hverandre, må vite. Lier-Hansen vil også bli tilgitt av sine.

Lier-Hansen får allerede trøst av sin tidligere sjef Thorbjørn Berntsen, en gang miljøminister i Stoltenberg I regjeringen.

«Prøv å riste av deg så mye som mulig av den forurensing du har fått på jaktdressen. Det lar seg gjøre. Etter det er det fortsatt mye samfunnsnyttig du kan bruke kreftene dine på», skriver 91-åringen i en kommentartråd på Facebook.

Det er ingenting galt med gode kamerater som støtter hverandre. Men kan det tenkes at tilgivende kameraderi er litt av problemet?

For hver gang kameratene iler til med å rehabilitere tillitsmenn som gjør ting på skeiva, tenker jeg på hvor mye det koster oss andre.

Norge er et lite land. Nær sagt alle som har makt har vært innom en regjering, en fagforening og en statsbedrift. Makta er konsentrert. Makta har enormt sterk selvoppholdelsesdrift.

Relasjonsbyggingen Stein Lier-Hansen bedrev, handlet om å skaffe seg mektige venner og å bygge sterke personlige nettverk som var basert på gjensidig nytte.

Har man mektige kamerater som man gjør seg nyttig for, kan man alltids bli samfunnsnyttig igjen. Vi er landet der politisk nettverk av kompiser og kamerater, lenge har vært tung valuta, viktigere enn formell kompetanse.

Det er gammeldags, og skadelig for tilliten.

Er vi med denne dommen vitne til kameraderiets siste dager? Det er utvilsomt flaut for mange mektige folk å ha havnet på Lier-Hansens tildels fiktive fakturaliste. Trøsten er at norske korrupsjonsjegere fungerer.

Uten gravende journalistikk fra blant annet E24, med journalister som over flere år beit seg fast i Norsk Industri, hadde trolig ikke Økokrim etterforsket Stein Lier-Hansen.

Han hadde aldri blitt stilt for retten. Han hadde aldri trengt å innrømme ulovlige forhold. Og vi hadde aldri kommet oss bak fernissen av et skinnende tillitssamfunn, for å oppdage råtne takbjelker.

I vårt lille, regelstyrte og transparente land burde Lier-Hansen vært stilt til ansvar for lenge siden.

Men han var mer verdt for kameratene sine, slik han var.