Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Årsaken er at Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker å lokke velgere med å si nei til dyrere bensin og diesel. Det er riktignok et bredt flertall som stiller seg bak målet om å tredoble CO2-avgiften fram til 2030, men det er full sprik om hvordan målet skal nås.

Klimaplanens viktigste grep er nemlig å øke CO2-avgiften fra 590 kroner til 2.000 kroner per tonn. Det er høyst uklart om bensin og diesel skal skjermes gjennom å redusere andre avgifter og eventuelt hvor mye. Denne nøtta blir det opp til framtidige regjeringer å ta stilling til i hvert statsbudsjett. Velgerne får dessverre ikke noe klart svar før høstens stortingsvalg. Hvert parti kommer til å kjøre solo i valgkampen.

Hva det kan bli flertall for, må vi gjette oss til. Dette er for så vidt ikke noe nytt. Partiene går til valg på sine programmer, og styrken etter valget vil avgjøre hvem som får størst gjennomslag for egen politikk. Det er demokrati på sitt beste. Men samtidig er det viktig for bilister og ikke minst næringslivet å få en viss forutsigbarhet når det varsles nye rammebetingelser. En høy CO2-avgift kan være faktoren som gir minus i regnskapet.

Regjeringen har ikke fått samlet støtte til klimaplanen, men Erna Solberg har unngått å få flertallet mot seg. Det siste er viktigst for en statsminister som leder en mindretallsregjering. Det er likevel grunn til å glede seg over at politikerne står fast på Norges mål om å kutte utslippene av klimagasser med drøyt 50 prosent i løpet av ni år. Og det er vekslende flertall for mange tiltak som bringer oss dit.

Men CO2-avgiften er det altså verre med. Og det verste er at vi ikke får noen klar beskjed om hvordan denne regningen er tenkt gjort opp. Erna Solbergs regjering har så langt kompensert økt CO2-avgift med å sette veibruksavgiften tilsvarende ned. Pumpeprisen har dermed ikke blitt påvirket.

Samtidig er det relativt bred politisk enighet om å holde fast på prinsippet om at forurenser skal betale. Det må innebære at det blir dyrere å kjøre bil som er drevet på fossil energi. Men dyrere bensin og diesel slår skjevt ut sosialt og geografisk for dem som ikke har råd til å investere i en elbil. Partiene er uenige om hvordan dette skal kompenseres gjennom å redusere andre avgifter og skatter.

Med så mange ukjente faktorer i regnestykket kan det bli krevende å få en opplyst valgkamp. Det er dessverre grunn til å frykte enkle budskap uten to streker under svaret.