Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Stefan Löfven overrasket alle da han søndag kunngjorde sin avgang som statsminister og partileder i november. Men ved nærmere ettertanke synes det å være et klokt valg, for Socialdemokraternas del. Nå vil etterkommeren få 11 måneder på seg fram til riksdagsvalget neste år. Det gir gode muligheter til profilering, men dette blir ingen dans på roser.

Allerede når statsbudsjettet skal vedtas før jul, kan det bli ny regjeringskrise. I sommer ble Stefan Löfvens regjering felt av flertallet i Riksdagen. Men disse partiene klarte ikke å stable noe alternativ på beina. Dermed kunne Löfven fortsette som statsminister.

Stefan Löfven (64) ble valgt til Socialdemokraternas leder i 2012, og to år senere ble han statsminister for en mindretallsregjering hvor også Miljöpartiet fikk plass. Det spesielle politiske landskapet i Sverige må forstås på bakgrunn av den brede motstanden mot å gi innvandringskritiske Sverigedemokraterna (SD) innflytelse. SD har nesten doblet oppslutningen siden 2014 og får nå rundt 20 prosent på meningsmålingene. Socialdemokraterna har 24 prosent mens høyrepartiet Moderaterna ligger på 22 prosent.

Etter valget i 2018 har Löfvens regjering levd på to borgerlige partiers nåde. Regjeringen har hatt en avtale med Centerpartiet og Liberalerna. SD har lenge blitt behandlet som nærmest spedalsk, men de siste årene har stadig flere borgerlige partier åpnet for samarbeid med SD. Men Centern har holdt skansen og så langt gitt Löfven ryggdekning til å fortsette som statsminister. Problemet er at det har blitt lite sosialdemokratisk politikk igjen.

Stefan Löfven har regjert mot de politiske tyngdelovene. Samtidig har han klart å sprenge den borgerlige firepartialliansen. Liberalerna har riktignok nå vendt Löfven ryggen, men Centern er fortsatt på Socialdemokraternas side maktpolitisk. Löfven har klart å regjere ved å skyve flere problemer foran seg, men i sommer sa det stopp. Vänsterpartiet, som er SVs søsterparti, hadde fått nok av å bli satt politisk på sidelinjen.

I november velger Socialdemokraterna ny partileder. Finansminister Magdalena Andersson (54) neves som favoritt til vervet. Dermed blir hun i tilfelle også Sveriges første kvinnelige statsminister. Den store utfordringen blir å få flertall for regjeringens statsbudsjett. Centern sitter med nøkkelen.

Den neste oppgaven er å vinne økt sosialdemokratisk tillit ved riksdagsvalget i september 2020. Å beholde regjeringsmakten blir enda vanskeligere. Miljöpartiet ligger farlig nær å falle ut av Riksdagen. På den annen side gjør Vänsterpartiet det historisk god med 12 prosent på målingene.

Det store problemet for dagens svenske regjering er at det ikke har vært mulig å bygge bro mellom Vänstern og Centern. Spørsmålet er om ikke Socialdemokraterna, på sikt, er bedre tjent med å la de borgerlige partiene steke i sitt eget fett.