Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

KrFs ungdomsorganisasjon advarte, men de voksne ignorerte de unges kritikk. En ekstra ferieuke til småbarnsfamilier er anslått å ville koste staten 7 milliarder kroner. KrFU-leder Edel-Marie Haukland karakteriserte dette programvedtaket som sløseri. Hun minnet landsmøtet om at de unge som partiet her prøver å legge til rette for, skal arve landets økonomi.

KrFs finanspolitiske talsmann, Tore Storehaug, forsøkte også å advare mot å vedta for dyre reformer, men altså til liten nytte. Han har tallfestet flere av valgløftene til en sum på 11 milliarder kroner. I tillegg kommer flere løfter som han ikke har klart å sette prislapp på. Samlet dreier det seg kanskje om 20 milliarder kroner.

Her er noen av de dyre KrF-løftene: En ekstra ferieuke for småbarnsforeldre. Utvidet foreldrepermisjon. Kontantstøtte til pårørende som tar seg av sine eldre. Videre opptrapping av barnetrygden. Gratis prevensjon for alle mellom 16 og 24 år. I tillegg vedtok landsmøtet å innføre skattefradrag for reparasjon, ombygging og oppussing av bolig etter modell av det svenske ROT-fradraget. Sentralstyret i KrF hadde innstilt på å avvise dette forslaget, men landsmøtet ville det annerledes. Selv om det vil koste staten milliarder i tapte skatteinntekter.

Det er slett ikke noe galt i å vedta kostbare reformer. Det er på mange måter positivt, dersom det foreligger en realistisk plan for finansiering. Det mangler KrF. Partileder Kjell Ingolf Ropstad har gjort det klart at KrF ikke vil være med på å øke skattene. Realistiske forslag til kutt på andre områder i statsbudsjettet er det få av. Oljeinntekter blir det også magert med, for partiet sier nei til oljeleting i nye områder.

Det er fristende å hente fram en karakteristikk fra tidligere statsminister Kåre Willoch (H) på 1980-tallet. Da stemplet han Kristelig Folkeparti og Senterpartiet som «utgiftspartiene». Fra den kanten kom det forslag om å øke utgiftene til mange gode formål, men det var ikke like enkelt å få finansiert disse. I mellomtiden har Sp forlatt den borgerlige blokk. Men KrF valgte, men knepent flertall, å klistre seg til borgerlig side på det opprivende landsmøtet før jul i 2018.

Dermed blir det Erna Solberg som eventuelt må bale med KrFs dyre valgløfter dersom hun får fortsette som statsminister etter høstens valg. Men skal vi tro meningsmålingene, er det lite trolig at de borgerlige får flertall. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har nok innsett at det blir fire år i opposisjon. Da er det fristende å komme med overbud som KrF slipper å måtte innfri i regjeringsposisjon. Noen flere velgere vil sikkert bite på kroken. Men det er lite troverdig politikk.