Kommentar
Nei-sida er nesten ikke til å rikke – men det er et lite men
Det hjelper ikke hva tenketanker, kommentatorer og de mest EU-vennlige partiene sier; Folket vil ikke ha det som tilbys.
Wikimedia Commons
Saken oppsummert
Motstanden i folket mot EU er stabil. Men skjer det ikke noe ganske spennende dypt nede i tallmaterien?
Vi vet jo hvordan det norske folk forholder seg til EU midt i det tredje tiåret i vårt århundre: Det er overveldende negativt. Opinions ferske måling bekrefter dette bildet.
35 prosent av befolkningen ville ha stemt ja dersom det var folkeavstemning om norsk medlemskap i EU i morgen, mens 49 prosent ville ha svart nei. Motstanden mot EU i befolkningen er altså stabil – og stabilt sterk.
Det hjelper ikke hva det hamres og argumenteres fra tenketanker, kommentatorer og de mest EU-vennlige partiene, folket vil ikke ha det som tilbys.
Det hjelper tilsynelatende heller ikke at verden er urolig, at USA er i ferd med å implodere og forlate oss som stabil venn og sikkerhetsgarantist, eller at det kriges midt i Europa og i Midtøsten.
Det norske neiet til EU er bekreftet i to folkeavstemninger og står seg også i dag, 32 år etter forrige gang befolkningen fikk gi sitt besyv i spørsmålet i en folkeavstemning.
Det er overskriften. Men som tittelen på denne teksten mer enn antyder: Det er et lite «men» her. Eller kanskje man skulle skrive «menn».
Det er en markant endring fra vi stilte samme spørsmål i februar i fjor til denne temperaturmålingen i hvordan norske mannfolk stiller seg til EU.
På 15 måneder har andelen menn som ville stemt ja til EU økt med ni prosentpoeng. Andelen som fortsatt er negativ har samtidig sunket med 11 prosentpoeng.
Det hører selvsagt med til historien at tallene blir mindre jo dypere vi dykker ned i materien – totalt er 1001 menn og kvinner spurt – men Maria Rosness, rådgiver i Opinion, understreker at endringen er statistisk signifikant. Feilmarginen for gruppen varierer mellom 1,9 og 4,9 prosentpoeng.
Samtidig er det også store bevegelser blant unge under 30 år. 33 prosent sier nå ja til EU, mot bare 19 prosent i mars i år.
Nei-andelen har sunket fra 60 prosent til 46. Her er feilmarginen større og målingen i mars var kanskje kunstig lav.
Det er likevel ting som tyder på en viss bevegelse blant de yngste i dette spørsmålet.
Som samme Rosness i Opinion påpeker i en forklaring av tallmaterialet:
Vi vet at holdningen til EU blir mer positiv når geopolitiske uroligheter preger nyhetsbildet. Når debatten handler om strømpris og EU-direktiver, derimot, er det neisiden som kommer på offensiven.
Ellers er støtten til EØS-avtalen stor i befolkningen: 60 prosent ville stemt ja til avtalen i en avstemning i morgen, og 22 prosent ville stemt nei.
Det er bare blant Senterpartiets velgere flere ville stemt nei enn ja til EØS-avtalen.
Det meste er som det pleier, med andre ord. En slags oppsummering får kanskje være at Europaspørsmålet trolig vil splitte befolkningen også i mange år framover.
Den norske motstanden mot EU er nærmest bemerkelsesverdig stabil og motstandsdyktig mot verdenssituasjonen, tross mindre justeringer i denne målingen.
Men bevegelsene blant menn og de yngste velgerne, viser i det minste at ting kan endre seg, også hva angår nordmenns forhold til den europeiske unionen.
Nå: 0 stillingsannonser

