JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

Nytt kompetanseløft fra regjeringen

MER UTDANNING: 146.000 ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten tok utdanning med midler fra Kompetanseløft 2020  i perioden 2016-2019, skriver helseminister Bent Høie.

MER UTDANNING: 146.000 ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten tok utdanning med midler fra Kompetanseløft 2020 i perioden 2016-2019, skriver helseminister Bent Høie.

Colourbox.com

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Vi gir stadig mer helsehjelp i pasientens nærmiljø eller hjemme hos pasienten. Det er en ønsket utvikling, men den krever kompetanse og trygghet hos dem som skal gjøre jobben.

Valgkampen er i gang. Eldreomsorg blir helt sikkert tema, som vanlig er når det er valg. Mediene kommer til å sette søkelys på hva vi politikere har gjort eller vil gjøre. Det er både viktig og riktig!

Vi politikere blir som oftest spurt om ting som enkelt kan telles.

Om hvor mange sykehjemsplasser vi vil bygge.

Om hvor mange fagfolk vi vil ansette.

Om hvor mange millioner vi vil bruke på eldreomsorg.

Det er viktige spørsmål. Men det er noe som altfor sjelden blir tema. Kanskje fordi det ikke så lett kan telles, eller fordi det sjelden skaper store overskrifter eller friske debatter. Men det er mer som teller enn det som kan telles. Jeg sikter til kompetanse.

Å heve kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjør ikke bare tjenestene bedre for pasientene og brukerne. Det skaper bedre arbeidsmiljø og større stabilitet på arbeidsplassen. Det gir ansatte mulighet til å utvikle evnene sine og bruke ressursene sine.

Da vi kom i regjering, laget vi en egen plan for kompetanse, rekruttering og utvikling som vi kalte Kompetanseløft 2020. Den har gitt resultater! 146.000 ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten tok utdanning med midler fra denne potten i perioden 2016-2019.

I fjor økte antall årsverk med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenesten med om lag 1750.

Satsingen fortsetter med Kompetanseløft 2025, der vi har invitert Norsk Sykepleierforbund, Delta, Fagforbundet og KS til å delta i et samarbeidsforum for gjennomføring og videreutvikling. Dialog med partene i arbeidslivet er viktig for å sikre at vi tar de riktige grepene.

I år er det bevilget om lag 2,2 milliarder kroner til tiltak i Kompetanseløft 2025.

Vi blir stadig eldre og stadig flere eldre. Når vi kommer opp i årene, vil mange av oss ha kroniske lidelser og flere diagnoser. Stadig flere yngre mennesker med store behov trenger helsehjelp og omsorgstjenester i kommunen.

De store institusjonene finnes ikke lenger. Vi gir stadig mer helsehjelp i pasientens nærmiljø eller hjemme hos pasienten. Det er en ønsket utvikling, men den krever kompetanse og trygghet hos dem som skal gjøre jobben.

Når vi snakker om helse, tenker nok mange på sykehusbehandling og kompliserte operasjoner med avanserte apparater. Det som skjer på sykehusene er en viktig del av helsetjenesten vår. Men det er jo ikke på sykehusene vi skal mestre livet med sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Det er i kommunen der vi bor.

Derfor er det så viktig at vi satser på dem som jobber i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Slik at de har mulighet til å gjøre den krevende jobben, og trives når de gjør den.

Så når vi diskuterer alt som kan telles, må vi ikke glemme kompetanse.

Det teller også!

Annonse
Annonse