Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

De første oljekronene ble satt inn på Oljefondet 31. mai 1996. Det var daværende finansminister Sigbjørn Johnsen som hadde gleden av å sette inn 1.981.128.502,16 kroner på kontoen til det som da het Statens petroleumsfond. Allerede i 1990 vedtok Stortinget å opprette fondet. Men det tok altså seks år før det ble «pæeng på bok», som hedmarkingen Johnsen pleier å si.

Siden den gang har fondet blitt omdøpt til Statens pensjonsfond utland, men navnet Oljefondet har uansett brent seg fast som det gjengse navnet. Verdien av Oljefondet har steget fra 1,9 milliarder kroner til over 11.000 milliarder. Det tilsvarer 2 millioner kroner per nordmann. Pengene forvaltes av Norges Bank og kommer det norske folk til gode gjennom årlige overføringer til statsbudsjettet. Oljefondet får inntekter fra to kilder: Virksomheten på norsk sokkel og pengene som tjenes på å plassere formuen i aksjer, rentepapirer og eiendom ellers i verden.

Framsynte politikere sørget tidlig for at staten tok kontroll over mulige ressurser på norsk kontinentalsokkel. I 1966 startet oljeselskaper med å lete etter olje i Nordsjøen. Det så lenge mørkt ut, men lille julaften 1969 ble det funnet olje på Ekofisk-feltet. Dette ble starten på det norske oljeeventyret, og siste kapittel på historien er ennå ikke skrevet.

Det er mange eksempler på land som ikke har klart å styre inntekter fra store naturressurser på en god måte. «Hollandsk syke» har blitt et begrep på nettopp dette. Nederland fant store gassressurser på 1960-tallet. Inntektene fra disse ble brukt til å blåse opp offentlig sektor, noe som igjen førte til at industrien i landet kom i skvis. Da inntektene fra gassen senere sank, måtte Nederland gjennom en tøff slankekur.

For ikke å havne i samme fella som Nederland ble det våren 2001 bred politisk enighet i Norge om å innføre den såkalte handlingsregelen. Den innebærer at oljemilliardene skal fases kontrollert inn i norsk økonomi. Politikerne skal bare bruke realavkastningen, ikke tappe selve fondet. Slik blir Oljefondet en evighetsmaskin som også vil komme de neste generasjonene til gode.

Hver femte krone på statsbudsjettet er ei oljekrone. Handlingsregelen sier nå at det kan brukes om lag 3 prosent av Oljefondet i et normalår. Det åpnes for å bruke mer i dårlige tider, som nå under koronaen. Forutsetningen er at politikerne strammer inn når det går godt.

Oljealderen er på hell. Samtidig blir det flere eldre. Løsningen er å utnytte den samlede arbeidskraften bedre. I tillegg må oljeformuen forvaltes videre med samme klokskap som fram til i dag. Vi må ikke fristes til å leve over evne.