Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Torsdag 1. mai: Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre kommer med et valgkampløfte.

Partiet hans lover å øke fagforeningsfradraget – fra dagens 8.250 kroner til 10.000 kroner.

Økningen vil skje i løpet av kommende stortingsperiode fra 2025 til 2029 dersom Ap får fortsette i regjering.

Lørdag 3. mai: Frps landsmøte bestemmer seg for å fjerne fagforeningsfradraget og erstatte det med generelle skattelettelser som skal komme alle arbeidstakere til gode.

Det betyr, ifølge Støre, at det vil bli dyrere å være fagorganisert.

Tone Cathrine Hartz, kassemedarbeider på Obs Buskerud i Krogstadelva, omfavner fagforeningsfradraget.

– I min bransje er det mange lavtlønte og en utstrakt bruk av deltid. De har ikke mye å rutte med. Derfor er det helt avgjørende at de blir sittende igjen med mer. Det er kjempemessig at fradraget vil øke til 10.000 kroner hvis Ap vinner valget, sier Hartz.

Spør om kontingent

Hartz har som regionleder i Handel og kontor (HK) region Østlandet Sør lang erfaring med å få ansatte i varehandelen til å organisere seg.

Ofte blir hun møtt med en skepsis om at fagforeningskontingenten utgjør en ugift i en tøff hverdag. Da bruker hun fradraget for alt det er verdt.

Skatteeffekten av et fagforeningsfradrag på 10.000 kroner er 22 prosent av dette beløpet. Det vil si at medlemmer av en fagforening kan få 2.200 kroner i skattelette.

– Folk er opptatt av at de må betale en kontingent, men så fort de får høre om fradraget som senker skatten og gjør det billigere å være fagorganisert, er de mer på glid, forteller hun.

Hartz synes Aps valgkampløfte – som hun mener er en trygghet for arbeidstakerne og bidrar til mindre konflikter – er et godt argument for å stemme på venstresiden.

– For de som har en millionlønn, har det kanskje ikke så mye å si. Men for oss som ikke har det, teller hver eneste krone vi sitter igjen med, påpeker hun.

Flere organiserer seg

Effekten av å hegne om fagforeningsfradraget, og benytte enhver anledning til å gi tommel opp for det organiserte arbeidslivet, har også en effekt.

I fjor ble det 50.000 flere fagorganiserte i Norge, ifølge Jonas Gahr Støre.

– Vi vil videreutvikle den norske modellen med høy organisasjonsgrad, trygghet og medbestemmelse for arbeidstakerne. Derfor er dette fradraget viktig, sier Støre.

Fradraget sto stille på 3.850 kroner under åtteårsperioden med Solberg-regjeringene fra 2013 til 2021, men er blitt mer enn doblet. Helt i tråd med det Ap lovet før valget for snart fire år siden.

– Arbeidsgiversida har blitt hardere i klypa, og jeg synes det er noe ordentlig dritt at høyresida anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet, mener Tone Cathrine Hartz.

– Mange har det tøft nok fra før i min bransje. Når arbeidsgiverne får høre at både Høyre og Frp prøver å svekke fagbevegelsens betydning og ikke bryr seg om at arbeidstakere har dårlig lønn og arbeidsvilkår, gjør ikke det saken noe bedre, føyer hun til.

Unge butikksjefer

Derfor kjemper hun for at fagbevegelsen blir større og sterkere i møte med det hun karakteriserer som mange useriøse arbeidsgivere i varehandelen.

– Mange av butikksjefene er unge, og det har blitt en kultur for at de verken har tid eller interesse av at vi prøver å legge til rette for et anstendig arbeidsliv, sier kassemedarbeideren.

Hun tror det skyldes presset fra toppen av næringskjeden og for stor ressursbruk på bunnlinja.

– Når presset på timer er så stort, går det også utover inntjeningen, men det forstår verken sjefene eller de som er toppen, mener Hartz.

Lettelser til alle

Frps landsmøtevedtak om å fjerne fagforeningsfradraget gjøres av flere årsaker.

Begrunnelsen fra Frp er at mange ikke er medlem i en fagforening, og at det da er mer rettferdig å foreslå et høyere skattefradrag enn det fagforeningsfradraget gir.

Frp hevder at personer med høyest inntekt drar størst nytte av fagforeningsfradraget. Partiet viser til Finansdepartementets anslag om at 1,11 millioner sysselsatte ikke omfattes av fradraget.

De som i dag nyter godt av fagforeningsfradraget, vil komme bedre ut av det med våre skattelettelser enn med de rødgrønne, mener Frp-politiker Dagfinn-Henrik Olsen.

– Alle synes det er ok med skattelettelser, og med vår politikk vil alle få det. Lettelsene vil være vesentlig høyere enn det fagforeningsfradraget gir, hevder Olsen overfor FriFagbevegelse.

En familie på to voksne og to barn vil, ifølge Olsen, få rundt 36.000 kroner mer å rutte med i 2025 dersom Frps alternative budsjett hadde blitt vedtatt.

Han synes Aps valgkampløfte om et fagforeningsfradrag på 10.000 kroner er nok et forsøk fra Jonas Gahr Støre om å få flere LO-medlemmer til å fylle opp partiets valgkampkasse.

Frivillighet

For Olsen er det viktig at medlemskapet i en fagforening er basert på frivillighet.

– Jeg var på et fiskefartøy i den norske handelsflåten i mange år uten å føle på et behov for å være organisert. Jeg hadde en arbeidsgiver som tok seg av meg og som jeg hadde tillit til, sier han.

På et senere tidspunkt, da han hadde begynt å jobbe i Kystverket, fikk ikke Frp-politikeren de beste signalene fra arbeidsgiveren sin. Da betalte han fagforeningskontingent og var tillitsvalgt i flere år.

– Mange blir nærmest tvunget til å bli med i en fagforening. Særlig gjelder det på store, offentlige arbeidsplasser. Skattelettelsen skal ikke avgjøre om du organiserer deg, mener han.