Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Ved nyttårsskiftet er det interessant å reflektere litt over noen negative og positive effekter. Pandemien har utfordret demokratiet i en rekke land. Et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter har vist seg å være en nøkkel til å håndtere krisen.

La oss ta det negative først: Demokratiet et nemlig satt på prøve i mange land. Det kan vi lese ut av en forskningsrapport fra Göteborgs universitet. 95 av 144 granskede land har innført smittebegrensende tiltak som bryter med demokratiske prinsipper. Det dreier seg om innskrenkninger i pressefrihet, diskriminering mot minoriteter og begrensninger i forsamlingsfrihet.

Noen av landene har riktignok fått kalde føtter og nå opphevet tiltak, men 69 land har fortsatt store brudd på internasjonale normer for menneskerettigheter. 18 av disse regnes som demokratier. Brasil og India er eksempler på demokratiske land der unntakstilstand er brukt for å redusere forsamlingsfriheten.

Selvsagt finnes det legitime tiltak for å hindre spredning av korona-viruset, men disse må være tidsbegrenset. Historien har nemlig vist oss at dersom det innføres ubegrensede unntakstilstander, så har de en tendens til å vare lenge. Det er nok å nevne Israel etter 1967 og Storbritannias håndtering av situasjonen i Nord-Irland som eksempler på dette.

Så har vi det positive: Det første LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-sjef Ole Erik Almlid gjorde da Norge stengte ned 12. mars, var å ringe hverandre. Lønnsforhandlingene ble utsatt, og hele arbeidslivet stilte samlet opp for å sikre bedrifter, arbeidsplasser og dermed også arbeidstakere. «Den norske modellen har virkelig bestått stresstesten», sier Gabrielsen nå.

Arbeidslivets parter og myndighetene gikk sammen om en felles dugnad. Det såkalte trepartssamarbeidet fungerte til gagns. Regjeringen lyttet, men måtte også tvinges til å gå lengre på flere områder. Flertallet på Stortinget var nemlig i enda større grad på parti med arbeidslivets parter.

«Sosial dialog og trepartssamarbeidet er en god måte å håndtere kriser på», heter det i en artikkel som Gabrielsen og Almlid har forfattet sammen. Her trekkes det parallell til finanskrisen i 2008. Solidaritetsalternativet kunne også ha vært nevnt, for dette samarbeidet var en viktig faktor for å få Norge på fote igjen midt på 1990-tallet.

Det er lovende å registrere at land i Afrika nå har kopiert den norske modellen. I Ghana, Kenya og Tunisia har man brukt trepartssamarbeid aktivt for å håndtere korona-pandemien. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO var forbilledlig raskt ute med anbefalinger i samme lei.

Sideeffektene av krisen gir lærdom til ettertanke. Demokratiet må hele tiden gjødsles. Det samme gjelder vilkårene for det organiserte arbeidslivet. Vi står overfor skjøre planter som trenger ekstra stell.