Vladimir Putin var pådriver, og trolig en dominerende aktør i et EØS-liknende prosjekt da det rundt 2010 ble etablert et utenriksøkonomisk samarbeid, der etter hvert fire andre land inngikk i tillegg til Russland.
World Skills Norway
Kronikk
Putin forsøkte å lage sin egen «EØS-avtale»
Mange tenker nok på at grusomhetene som nå utspilles kan få store konsekvenser gjennom endring av både EU, EØS og NATO.
Krigen berører allerede fordi Ukraina og to andre land i Putins nabolag har «EØS-inspirerte» avtaler med EU.
Mer ukjent er det kanskje at Putin selv hadde under etablering en slags kopi av EUs indre marked med noen andre «nærstående» land. Putin var pådriver, og trolig en dominerende aktør i et EØS-liknende prosjekt da det rundt 2010 ble etablert et utenriksøkonomisk samarbeid, der etter hvert fire andre land inngikk i tillegg til Russland: Hviterussland Kazakhstan, Armenia og Kyrgysistan. I alt fem land med folketall omtrent som en tredel av EØS. Men fordi produktiviteten (verdiskapingen regnet per hode) er så mye lavere i disse landene enn i Vesteuropa, var den samlede økonomien betydelig mindre; kanskje en tidel av EØS-området.
Mønster av EU
Selv om mange av «Sovjetlandene» slapp ut av Russlands grep var det lenge et utenriksøkonomisk samvirke som hadde mye med makt og politikk å gjøre i tillegg til det økonomiske. Men også mindre demokratiske land erkjenner at nasjonsgrenser ikke er en optimal grense for økonomisk virksomhet. Det som kreves, særlig for at små land skal bli rike, er arbeidsdeling og deling av kunnskap, investeringer og teknologi. Fordi naturgitte og andre forutsetninger er ulike mellom land, er det billigere for de impliserte land og mer effektivt å spesialisere. Det vil si produsere mer enn til eget bruk av noen varer og importere andre. Produktivitet, lønnsevne og inntektsnivå øker raskere når det skapes arbeidsplasser basert på handel med forutsigbare eksportmuligheter.
Det økonomiske samarbeidet, som fra 2015 ble tydeligere etablert under russisk ledelse startet med varer og valuta, deretter mer åpne finansmarkeder for banker og kapital, deretter ambisjoner om et mer felles indre marked. Det er gjenkjennelig med det som i EØS noe overdrevet kalles «fri flyt». Men mer åpen bevegelse også av tjenester og arbeidskraft blir det når slike arrangementer gjennomføres. Mekanismene er også til å kjenne igjen fra EØS-området: Man avtaler ambisjoner om nedbygging av toll og andre handeshindre, gjennom harmonisering av regler for varers egenskaper og produksjonsprosesser. Man lager regler for tvisteløsning og annen koordinering og dertil egnede institusjoner. Det kalles gjerne overnasjonale løsninger. Og det som etableres mellom mindre grupper av land bygges ofte på bredere, globale avtaler gjennom WTO (verdens handelsorganisasjon) der nesten alle verdens land er medlemmer.
Og så finner man visst lett på navn, som på norsk fremstår noe overdrevne. Den Euroasiatiske Økonomiske Union (EEU) i dette tilfellet. Man startet som tollunion og bygger på med «enhetsmarked» («single economic space» i EU-sjargong); og ønsker slik sett ikke være snauere enn EU. Man etablerte en «Kommisjon» til å koordinere arbeidet; tyngst lokalisert i Russland. Mens domstolen; et motstykke til EU-domstolen, skulle plasseres i Hviterusslands hovedstad, Minsk.
I praksis var det nok langt fram også før krigen til at det kunne likne særlig mye på EU. Sistnevnte har et stort forsprang på en svært lang marsj som går i rykk og napp ettersom økonomi og samfunn endres.. Det dreier seg enklest om handel med varer (jordbruk og industri), investeringer og lettere bevegelse av folk, f eks gjennom lettelser i visumplikt. Og det går tyngre når økonomiene blir mer spesialisert, kunnskaps- og tjenestepreget.
Bare i Norge har det siden EU-EØS sin påbegynnelse blitt 1 ½ million FLERE jobber i tjenestenæringene, mens det har blitt ½ million FÆRRE i vareproduksjon som landbruk og industri. Og når helse og utdanning blir økonomiens største sektorer og skal innpasses i overnasjonalt regelverk, oppstår spenninger og uklarheter fordi offentlig sektor er mye mindre institusjonelt standardisert mellom land enn det industriell virksomhet er.
Regional konkurrent til EU
EU er et velkjent institusjonelt eksempel på grensekryssende samarbeid som griper om seg, enten man ser økonomi eller samarbeid i seg selv som hovedformålet. Det er også velkjent at EU utviklet seg østover etter Murens fall. Og det stoppet ikke ved grensen til Russland. Man har utviklet «partnerskap» og forsøkt med mer omfattende handelsavtaler både i retning sør mot Afrika. Og i retning Asia, er det altså Georgia og Moldova som sammen med Ukraina er de foreløpig mest håndfaste utgaver av EØS-liknende forhold. Konkurranseflaten mellom EU og EEU illustreres mest tydelig gjennom forholdet til Armenia som har vært medlem på begge kanter, mens Azerbaijan ligger litt imellom.
Litt nærmere oss i geografi, har vi land på Balkan som mer og mindre formelt kandiderer for medlemskap i EU. For å antyde et forenklet helhetsbilde av det mer økonomisk integrerte Europa, kan vi gjøre en grov karakteristikk og rangering av økonomisk åpenhet overfor enkeltlands egen omverden. På en slik liste kan vi ha Euro-landene øverst, som de dypest integrerte. De etterfølges av de EU-land som står på utsiden av denne felles rente – og valutapolitikk. I nedre del av listen har vi Tyrkia i tollunion med EU, dernest de land som «venter» på medlemskap. Og så de land lengst øst som foreløpig har «EØS-light»-liknende avtaler med EU slik Ukraina har. Eller de inngår i EEU, dominert av Russland.
Som tendens kan vi si at Storbritannia, etter Brexit og med den nye TAC-avtalen, skifter fra å være på nivå to i økonomisk integrasjon til nivå fem. Det vil si lavere enn EØS, men også lavere enn den avtalen, som løpende er under forhandling, mellom EU og Sveits.
Grad av integrasjon
1. EU 19 (Euroland)
2. EU 8 (Ikke Euroland)
3. EØS (EU 27 + Island, Lichtenstein og Norge)
4. Sveits
5. Storbritannia
6. Tyrkia
7. Kandidatland ellers til EU
8. EU øst-samarbeid og Euroasiatisk union (EEU)
Grad av integrasjon
1. EU 19 (Euroland)
2. EU 8 (Ikke Euroland)
3. EØS (EU 27 + Island, Lichtenstein og Norge)
4. Sveits
5. Storbritannia
6. Tyrkia
7. Kandidatland ellers til EU
8. EU øst-samarbeid og Euroasiatisk union (EEU)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo